Innenriks

Døgnåpne butikker får store ringvirkninger

Søndagsåpne butikker vil ha mange ringvirkninger og bety en stor samfunnsomveltning. Det gjelder ikke bare arbeid til ivrige studenter, sier Cathrine Sandnes i Manifest.

I dag har kulturminister Thorhild Widvey kalt inn de viktigste partene i arbeidslivet til et møte om søndagsåpne butikker. Dette er en viktig fanesak for regjeringen. Spørsmålet om muligheten for at også søndager blir en kjøpsdag, er nå inne i siste fase før regjeringen skal sende forslaget på høring.

Både NHO, LO, miljøbevegelsen og Kristen-Norge vender tommelen ned for søndagsåpne butikker. Og folk flest. Det viser to meningsmålinger nylig. (se fakta)

Til Klassekampen i går sa Krf-leder Knut Arild Hareide: - Det er bare to aktører som er for søndagsåpne butikker. Det er regjeringen og Aftenposten.

 

Verdi i seg selv

Cathrine Sandnes som er leder i Manifestanalyse er en ihuga motstander av søndagsåpne butikker.

- Det har en verdi i seg selv at vi har en felles dag som hovedsakelig er uten arbeid. Det gir samfunnet og befolkningen en viss felles rytme. For sivilsamfunnet er søndagen genial: Da kan vi ha fotballturneringer, loppemarkeder, dugnader og juletrefester, sier Cathrine Sandnes.

- Argumentet er ofte at det er mange studenter som gjerne vil jobbe søndager, men dette gjelder bare en liten gruppe av butikkansatte. De fleste har det som sin jobb, og lever med de turnusene den byr på.

Hun sier at det er svært utbredt med små deltidsstillinger i varehandelen. Arbeidstakerne er svakere i møte med arbeidsgiveren, og er de som kommer til å bære byrden med mer ubekvem arbeidstid. Sandnes peker på at dette også vil påvirke en rekke andre yrker som vektere, renhold og kollektivtrafikken.

- Dette vil bety en stor samfunnsomveltning. De ansatte i varehandelen har også familie og et liv utenom jobben. Butikkansatte jobber allerede mye på unormale tidspunkter.

- Det har blitt sagt av Monica Mæland, at de som jobber i butikk som ikke vil jobbe søndager bare kan finne seg en annen jobb. Det vitner om lite innsikt i hvordan folks hverdag er, og manglende respekt for folks medbestemmelse på arbeidsplassen, sier Manifests leder.

 

Handel og kontor

- Regjeringen ser på åpningstidene som et forbrukeronde. De ser ikke at dette er en svær næring, sier Trine Lise Sundnes som er leder i Handel og Kontor. Hun sier at det har store ringvirkninger.

- Alle turnuser må legges om. Dette er landets største arbeidsplass. 370.000 må komme seg på jobb søndager.

Eivind Jacobsen var i sekretariatet til Åpningstidsutvalget som Høyrestatsråd Astrid Gjertsen satte ned i 21 august 1981. Han er nå forskningssjef ved SIFO. Statens Institutt for forbruksforskning. Det var regnet som Høyres store frihetsprosjekt i Høyres store oppgangsperiode på 1980-tallet. Kalt høyrebølgen.

- Dette var et reelt frihetsprosjekt. Da var åpningstidene rigide og det var åpenbare behov for reformer, sier Jacobsen. - Det var et problem for folk flest å rekke butikker, apotek og banker.

- Siden den gang har vi fått et helt annet samfunn. De færreste har problemer med åpningstidene i dag. Det er argumenter for søndagsåpent, men man kan ikke dytte forbrukeren foran seg. Det viser meningsmålingene. Men for deler av handelen og for byråkratene er dagens åpningstidsreguleringer uryddig, sier Jacobsen og viser til såkalte storkiosker, Brustadbuer og gartnerier som kan selge varer når andre ikke kan.

 

Påvirker oss

- Samfunnets tidsrytmer er ikke kun et individuelt anliggende. Det naboen driver med påvirker også mine muligheter og begrensninger. Hvis søndag blir en mer åpen, blir det vanskeligere å ha den som særpreget dag for andre.

SV, Ap, Sp og MDG er imot søndagsåpent. Mens regjeringens støtteparti Venstre ønsker at dette skal avgjøres av kommunene.

- Det er ikke så lett. Det kan bli handelslekkasje over kommunegrensene, sier Jacobsen som peker på at det ikke bare er å gjøre dette frivillig. - Det er ikke bare å la være å åpne søndager om butikken over gata eller rett over kommunegrensen gjør det. «Vil du værra med så heng på.». Kostnadsnivået for butikkene vil øke. Folk vil ikke bruke mer penger totalt sett.

Mer fra Dagsavisen