Disse kan bli tatt ut i streik i lønnsoppgjøret til staten

Onsdag forrige uke startet meklingen i hovedtariffoppgjøret i staten. Partene har to uker på seg til å komme til enighet. Dersom Riksmekleren ikke har funnet en løsning på konflikten innen 14. oktober ved midnatt, kan det bli streik.

I dag sendte LO Stat et såkalt områdevarsel til Riksmekleren. Varselet angir hvor mange av hovedsammenslutningens medlemmer som kan bli tatt ut i streik.

Alle LO Stats 40.000 medlemmer er omfattet av områdevarselet, men i første omgang omfatter streikeuttaket 100 medlemmer i Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som fungerer som arbeidsgivermotpart i staten.

Saken fortsetter under bildet. 

Statens personaldirektør, Gisle Norheim (t.v.) tok 1. september en selfie med partene i lønnsoppgjøret, representert med Egil Andre Aas i LO, Pål N. Arnesen i YS, Guro Elisabeth Lind i Unio, og Anders Kvam i Akademikerne. 14. september ble det brudd i forhandlingene. Foto: Vidar Ruud/NTB

Les også: Sjåfører i streik: – Det er ikke mange som vil ha en bussjåfør som jobber døgnet rundt (+)

– Ansvarlig uttak 

LO Stat-leder Egil André Aas sier at uttaket er ment å ramme arbeidsgiver.

– Vi mener det er et ansvarlig uttak hvor vi har forsøkt å skjerme tredjepart/befolkningen, men dersom vi havner i streik og den må trappes opp vil det merkes, sier han i en melding fra LO Stat.

Samtidig erkjenner Aas at koronapandemien og situasjonen landet står i, har påvirket planleggingen av streik. Nå håper han at staten møter til forhandlinger med vilje til å enes.

– Vi hadde helst sett at vi skulle ha kommet i mål i forhandlinger, men opplevde en motpart som åpenbart ikke var interessert i en forhandlingsløsning. Derfor havnet vi hos Riksmekleren, der vi skal gjøre vårt for å finne en løsning, sier Aas.

Les også: Busstreiken: – Det er jo aldri rett tidspunkt å streike på. Men en gang blir begeret fullt (+)

Strides om økonomi 

Det var 14. september at LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne brøt forhandlingene med staten om årets hovedoppgjør.

Arbeidstakerorganisasjonene mente at staten, representert i forhandlingene av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, var urimelige når de ikke var villige til å gå med på noen ytterligere økte tillegg, skriver NTB.

Departementet mente på sin side at kombinasjonen av fjorårets lønnstillegg, lønnsøkninger som følge av nyansettelser og nye pensjonsbestemmelser, vil gi en årslønnsvekst på 1,7 prosent – som er i tråd med resultatet fra frontfaget.

– Staten mener fjorårets oppgjør har spist opp muligheten for et tillegg i år. Det er vi uenig i, sa LO Stat-lederen da.

På det første møtet hos Riksmekleren forrige uke var Aas optimistisk, men la ikke skjul på at meklingen kan bli utfordrende, skriver NTB.

Det store stridsspørsmålet er økonomi, ifølge Aas.

– Vi ønsker jo først og fremst å finne en løsning. Der skal vi bruke kreftene våre. Men samtidig er det jo slik at det motsatte kan skje og det ender med streik. Naturligvis må vi legge planer for et slikt utfall. Og det gjør vi, sa Aas da.