Diabetes koster Norge 10 milliarder

I løpet av de siste sju årene har kostnadene for behandling av diabetes i Norge fordoblet seg. Marte-Margrete Larsdatter Klanderud takker diagnosen for at hun endelig har klart å gå ned i vekt.

Det er en rapport EU-kommisjonen la fram i april som viser at behandling av diabetes utgjør 6,8 prosent av Norges samlede helsebudsjett, noe som i 2012 tilsvarer nesten 10 milliarder kroner. Og utgiftene forventes å øke, ifølge strategidirektør i Helsedirektoratet, Thor Julsrud Berg.

- Vi forventer en formidabel økning i kostnadene de neste årene, sier han. Det er tre grunner til at diabetes koster samfunnet stadig mer, forteller Berg:

* * Det har vært, og er fortsatt, en økning i antall overvektige.

* * Eldrebølgen: cirka ti prosent av folk over 70 år har diabetes.

* * Folk med diabetes lever lenger enn før.

 

Måtte gå ned i vekt

Marte-Margrete Larsdatter Klanderud er 32 år og fikk diagnosen type 2-diabetes i desember. Hun lever greit med sykdommen så langt, og er egentlig glad hun endelig måtte gå ned i vekt. Men diagnosen kom på ingen måte som en overraskelse.

- Jeg har jo egentlig bare ventet på det, og sjekket meg jevnlig hos legen. Hadde jeg ikke oppdaget at jeg har diabetes ville jeg nok fortsatt å gå opp i vekt, sier hun.

Helt siden hun var liten har hun slitt med overvekt.

- Folk gjemmer seg, isolerer seg og legger på seg enda mer fordi de skammer seg. Det er en skummel ting, sier hun. Men Klanderud har bestemt seg for ikke å skamme seg.

- Jeg går i badedrakt, og blir provosert når jeg opplever at folk retter pekefingeren mot oss som er overvektige. Vi vet jo selvfølgelig at livsstilen vår er usunn på samme måte som at røykere vet det, sier hun. Klanderud forteller at hun er en av dem som bruker mat som en slags flukt når ting er vanskelig. Etter at hun fant ut at hun har diabetes har hun måttet legge om kosten kraftig, og har allerede gått ned 25 kilo.

- Jeg er forsiktig med å sette meg mål, for jeg vet at det blir tøffere når høstmørket kommer, sier hun. Marte-Margrete Klanderud har imidlertid ikke tenkt til å gi opp.

- Ikke fader om jeg skal gi opp denne kampen. Det står for mye på spill.

 

Må ta ansvar

For å gå ned i vekt har Klanderud fulgt rådet om å spise lite og ofte. Noen lavkarbo-kur er ikke hennes metode.

- Folk må gjøre det de føler er riktig, men jeg mener at dersom man følger det staten anbefaler, som faktisk ikke er motstridende med lavkarbo, så vil man ikke bli tjukk. Jeg synes det blir feil å legge så mye skyld på myndighetene for at folk blir tjukkere. Folk har faktisk et ansvar selv. Det er bare et helsikes vanskelig ansvar å ha av og til, sier hun. Det staten imidlertid kan gjøre er å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet, mener hun.

- Jeg tror det er viktig å få laget flere sykkelstier slik at folk kan sykle til jobben. Det er så mye trening som folk kan få gratis bare det er tilgjengelig.

 

Dobling på sju år

Ifølge Impact Diabetes report, utarbeidet av the Yourk Health Economic Consortium i Storbritannia, vil kostnadene til å behandle diabetes i Storbritannia gå fra 8,9 milliarder pund til 19,8 milliarder pund i løpet av de neste 25 årene. Dette utgjør hele 17 prosent av landets helsebudsjett, og Norge er på vei i samme retning selv om hyppigheten av overvekt er større i Storbritannia. Kostnadene for behandling av diabetes har nemlig fordoblet seg i Norge i løpet av kun sju år, og for å bremse kostnadsveksten er medisinen klar, ifølge Helsedirektoratet.

- Det er langt billigere å forebygge enn å behandle. Det går store pengesummer til å behandle senskader som følger av diabetes. Klarer vi å bli flinkere til å forebygge sykdommen, vil vi spare penger, sier Thor Julsrud Berg.

 

Mer informasjon

Leder i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot mener utviklingen i Norge er skremmende.

- Problemet er også at veldig mange går rundt med en uoppdaget diabetes type 2. Det genererer store kostnader når det endelig oppdages. Det som er dyrest ved diabetes er når folk får komplikasjoner, og går de med sykdommen lenge er det vanskelig å forebygge skader som følger av diabetes, sier han. Allgot forteller at 50-60 prosent av diabetestilfellene kan forebygges.

- Med forebygging mener jeg både primærforebygging slik at man ikke får sykdommen, men også forebygging som gjør at de som har sykdommen ikke blir sykere. Det handler om å formidle kunnskap samtidig som det også er en del grep som staten er nødt til å ta. Det er effektivt for eksempel å fjerne moms på frukt og grønt, og innføre avgifter på usunn mat. I Danmark har de nå lagt på avgift på mettet fett, sier han.

- Men vi vet jo mye om ernæring nå. Har ikke folk også et ansvar selv?

- Vi kan jo ikke spise maten for folk. De må ta ansvar selv, men det er mulig å lære opp folk til å ta ansvaret. Den informasjonen hvor vi formaner virker dårlig. Det er viktigere å gi kunnskap for å få folk til å ta de rette valgene, sier Allgot.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no