Dette tror ekspertene vil skje med koronatiltakene

– Grunn til å håpe at de vil kunne løftes i løpet av kort tid, sier virusforsker Gunnveig Grødeland.

Klokken 16.00 i dag skal statsminister Erna Solberg (H) informere om hvilke av koronatiltakene regjeringen ønsker å videreføre etter påske.

Mandag slo helseminister Bent Høie (H) fast at koronaepidemien er under kontroll. Bakgrunnen er nye tall fra Folkehelseinstituttet som viser at regjeringens mål om at hver smittet kun skal smitte maks én annen person, er nådd.

Det såkalte reproduksjonstallet (R) er nå på 0,7. Det vil si at hver person med korona i snitt smitter 0,7 andre personer, altså i snitt færre enn én annen person. Da koronatiltakene ble innført 12. mars, var dette tallet trolig 2,5. Helsemyndighetene antok da at hver smittede smittet i snitt flere enn to andre personer. 

Høie advarte samtidig mot å ta gledene på forskudd.

– Det blir ikke som før. Så lenge vi har viruset i samfunnet vårt og ikke har en effektiv vaksine eller en bedre behandling, vil vi måtte ha tiltakene over lengre tid. Men det betyr ikke at vi må ha tiltakene akkurat sånn som vi har de nå, sier Høie til NTB.

Saken fortsetter under bildet. 

Helseminister Bent Høie (H) slo mandag fast at koronaepidemien er under kontroll etter nærmere en måned med strenge tiltak. Foto: NTB Scanpix 

Helseministerens konklusjon finner støtte hos flere eksperter, men møter også motbør.

Les også: Han fulgte rådet til regjeringen. Det skulle han ikke gjort (+) 

– Gir grunn til håp

Én av dem som er enig i at regjeringen i stor grad har lyktes i å begrense koronasmitten, er vaksine- og virusforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.

– Dette gir grunn til å håpe at de tiltakene som er iverksatt, vil kunne løftes i løpet av kort tid. Jeg ser for meg uker heller enn måneder, sier Grødeland.

Hun minner om at målet med smittetiltakene ikke var å blokkere all smitteutvikling, men å sørge for at helsevesenet kunne håndtere mengden koronasyke pasienter.

– Det har man lyktes med, sier Grødeland.

Folkehelseinstituttet (FHI) regner med at drøyt 14.000 mennesker er eller har vært koronasmittet i Norge. Tirsdag er i alt 277 pasienter innlagt på norske sykehus med påvist koronasmitte. 78 behandles i respirator, noe som er fem færre enn dagen før, opplyser Helsedirektoratet. 

I likhet med Høie, påpeker Grødeland at jobben med å slå ned koronaviruset ennå ikke er over. Hun advarer mot å lempe på tiltakene for tidlig.

– Noe av det verste som kan skje, er at man åpner opp mandag eller tirsdag etter påske, og så får et kjemperas av nye tilfeller, sier Grødeland.

Saken fortsetter under bildet. 

Gunnveig Grødeland er virusekspert ved UiO. Foto: Kristin Ellefsen/UiO 

Hun tror det er mest sannsynlig at regjeringen myker opp de aller mest inngripende tiltakene først, som stengte skoler og arbeidsplasser, og at det blir tatt hensyn til regionale smittetall. Det er flest smittetilfeller i Oslo og Viken, og færrest i Nordland.

– Tiltakene som går på å holde avstand, ha god håndhygiene og ta hensyn til risikogrupper tror jeg kommer til å opprettholdes ganske lenge, sier forskeren.

Les også: Hvorfor har Tyskland så få døde?

Tar til orde for stengte kafeer

Også professor i sosialmedisin Steinar Westin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim mener regjeringen har lyktes hittil i sin koronastrategi.

Han tror omfanget av virusinfiserte mennesker kan synke betydelig så lenge det såkalte reproduksjonstallet holder seg under 1. Men vi lever fortsatt på tå hev, understreker han.

– Slakker vi opp for tidlig og lar reproduksjonstallet øke til over 1 igjen, har vi snart en full epidemi gående, sier Westin.

Selv om det nå later til at vi kan være på vei til å stoppe virusutbruddet, betyr ikke det at vi er kvitt det. I beste fall må vi bruke tiden i vår på etterslukking, mener Westin, og viser til erfaringene fra Wuhan –  den kinesiske byen som først ble rammet av koronakrisen og som nå åpner forsiktig igjen etter måneder med nedstenging.

–  Strategien kineserne brukte var å drive med intens smitteoppsporing og isolasjon av syke. Det har sett lovende ut der, men spørsmålet er om det lar seg gjøre i Norge. Vi vet fortsatt ikke nok om hvem som fører smitten videre, og det vil gjøre etterslukkingen vanskeligere, sier Westin.

I en kronikk i VG før helgen tok han og to andre professorer til orde for en innskjerping av koronatiltakene for å slå ned på viruset. Det kan fortsatt være nødvendig en tid, mener Westin.

– Jeg mener en del tiltak kunne vært annerledes. Er det nødvendig å ha alle varehus og kafeer åpne? Jeg ser tenåringer fyke rundt i flokker og som ikke tar dette på alvor. Hvorvidt de fører med seg smitte vet vi ikke, men det er vanskelig å tro at de ikke gjør det, sier han.

Les også: Stein (62) var koronainnlagt: – Det var skremmende å se på (+)

Foreslår å sende immune tilbake på jobb  

En som derimot er mindre optimistisk enn før, er immunolog-professor Anne Spurkland ved UiO. Hun er i likhet med Westin bekymret for at vi vet for lite om viruset til å kunne spore smitten effektivt nok.

Saken fortsetter under bildet.

Immunologiprofessor Anne Spurkland ved UiO. Foto: UiO 

– Problemet med dette, og som gjør at jeg er mindre optimistisk nå enn før, er at det kan finnes mange smittebærere som ikke vet selv at de er syke. Det gjør det vanskelig å følge strategien med å spore opp smittede og sette dem i karantene, sier Spurkland og bruker seg selv som eksempel:

– Tidligere i år var jeg forkjøla og lurte på om det kunne være korona. Dette var helt i begynnelsen av utbruddet. Likevel gikk jeg på jobb den dagen. Jeg tror fortsatt ikke det var koronaviruset jeg hadde, men jeg kunne vært en av dem som har få eller ingen symptomer. For alt jeg vet, kan jeg ha smittet en hel haug med mennesker ved å møte opp på jobben, sier Spurkland.

Hun mener det er viktig å få på plass testing av antistoffer for å finne ut hvem som er blitt immune mot viruset. Ifølge Spurkland er dette enkel teknologi som immunologer er godt kjent med, og som er billig og lett å skalere opp.

– De som er immune, kan jo brukes i posisjoner der de ellers ville vært smittekilder, som bussjåfører eller sykehuspersonale eller lignende, sier Spurkland.  

Les også: Helsebyråden: – Denne situasjonen er ikke over til påske. Den er ikke over til sommeren 

Ber Norge se til Kina

Biologiprofessor Nils Christian Stenseth mener på sin side at grensekontroll blir viktig i tiden framover.

Han understreker at viruset vil fortsette å sirkulere rundt i verden selv om vi får kontroll med epidemien i Norge, og viser til at landene rundt oss har valgt ulike strategier for å håndtere koronakrisen.

– Igjen bør vi lære av kineserne som nå, og i tidligere epidemier, sjekker folk som kommer med fly til Bejing om de har feber. De som har det ble sendt rett i karantene for noen uker, sier Stenseth.

Saken fortsetter under bildet. 

Biologiprofessor Nils Christian Stenseth mener Norge burde vært tidligere ute med å innføre koronatiltak. Da kunne vi kanskje unngått nedstengningen av Norge, tror han. Foto: NTB Scanpix 

Han tror mye kunne vært unngått dersom Norge hadde handlet raskere.  

– Denne type tiltak burde vi ha iverksatt allerede i begynnelsen av februar da vi visste at viruset før eller seinere ville komme til Norge. Hadde vi det gjort det, ville vi helt sikkert unngått nedstengningen av Norge, sier Stenseth.

Han mener reproduksjonstallet på 0,7, som Høie mandag tok som utgangspunkt for at Norge har kontroll på epidemien, i realiteten betyr veldig lite. For det første er tallet i seg selv usikkert, påpeker Stenseth. Dessuten er kun en liten del av befolkningen testet for koronasmitte, påpeker han.

– Det eneste sikre tallet er antall døde, og det øker stadig. Så alt i alt gir dette ingen grunn til å slappe av og si at vi har vunnet over epidemien. Det beste vi kan si, er at tiltakene har klart å begrense epidemien i Norge, sier Stenseth og tilføyer:

– Jeg har nok langt mer sans for den nøkterne usikkerheten som folkehelsesjefen Camilla Stoltenberg utviser, enn det skråsikre seiersutsagnet helseminister Bent Høie kom med på pressekonferansen mandag.

Usikre tall til tross, mener Stenseth vi har grunn til å senke skuldrene litt. Han viser til at antall sykehusinnleggelser synes å avta, og poengterer at dødeligheten for de aller fleste er veldig lav.

Det kan også være grunn til å løsne opp litt på koronatiltakene, mener han.

– Jeg synes vi bør kunne lempe noe på restriksjonene, om ikke like mye som svenskene. Jeg forstår problemet med å holde barnehager og skoler stengt, og foreldre som må være hjemme med barna. Det lammer mye av samfunnet. Samtidig tror jeg vi skal være forsiktige med for store ansamlinger av mennesker som er i nærkontakt med hverandre.

Les også: Oslo kan gå glipp av én million festivalbesøk: – Det er et enormt tall 

Bent Høie avverget håndhilsing mellom Erna Solberg og Camilla Stoltenberg etter orienteringen om nye tiltak for å bekjempe koronaviruset 12. mars. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Dette er smitteverntiltakene i Norge:

* Alle barnehager, ungdomsskoler, videregående skoler og utdanningsinstitusjoner stenges. Barnehager og skoler må imidlertid sørge for et tilbud for barn av helsepersonell og andre som jobber i kritiske samfunnsfunksjoner.

* Folk som oppholder seg sammen over lengre tid (f.eks. på arbeidsplass), skal holde en avstand på to meter, og det er ikke lov å samles mer enn fem personer utendørs.

* Alle som har vært i utlandet, må holde seg hjemme i karantene i 14 dager.

* Helsepersonell får ikke lov til å reise utenlands.

* Alle fritidsreiser frarådes. Det er ikke lov å overnatte på fritidseiendom utenfor bostedskommunen.

* Folk oppfordres til å jobbe hjemmefra og unngå reiser som ikke er strengt nødvendige.

* Det er innført adgangskontroll til helseinstitusjoner og sterk begrensning av besøk til institusjoner for eldre og andre sårbare grupper.

* Alle kulturarrangementer (konserter, kino, teater mm) er avlyst eller stengt.

* Buffeter forbys. Restauranter og utesteder må legge til rette for at besøkende kan holde minst én meters avstand mellom gjestene.

* Oslo har innført forbud mot alkoholservering på barer og de restauranter som er åpne.

* Alle treningssentre, svømmehaller og badeland stenges. Trening kan foregå i grupper på maksimum fem personer som holder to meters avstand mellom hverandre.

* Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, piercing og lignende stenges.

* Dagligvarebutikker får holde åpent.

* Kollektivtilbudet opprettholdes for å sikre at alle som har samfunnskritiske funksjoner kommer seg på jobb. 

Kilde: NTB