- Dette er nettverkskorrupsjon

Næringsminister Trond Giske (Ap) er under hardt press etter direktøransettelsen av hans nære venn Rune Olsø i Entra Eiendom AS. Statsminister Jens Stoltenberg har tidligere trådt støttende til og avvist at Giske har vært involvert i ansettelsen av sin venn. I går sa Stoltenberg at lønna Olsø er tilbudt, fire millioner kroner, er altfor mye.

Sak på sak

Entra-saken er ikke enestående. Den rødgrønne regjeringen er i år blitt rammet av den ene saken etter den andre, der fellesnevneren er anklager om korrupsjon og kameraderi.

Man har hatt jenteforsvar-saken som endte med at Audun Lysbakken måtte gå av som statsråd like før han ble valgt til ny SV-leder. Rett etter fikk vi Tschudi-saken der det kom fram at helseminister Jonas Gahr Støre (da utenriksminister) bevilget seks millioner kroner til et nordområdesenter der Støres venn Felix Tschudi hadde en sentral rolle.

I august erklærte Grete Faremo seg inhabil når det gjaldt politidirektør Øystein Mælands ansettelsesforhold, først ni måneder etter at hun tiltrådte som justisminister. Det endte som kjent med at Mæland trakk seg umiddelbart.

Les også: Statsministeren taus om Entra-sjefen

Nettverkskorrupsjon

Siste eksempel er Entra-saken, der styremedlem Ketil Fjerdingen jobbet aktivt for å få ansatt Rune Olsø som administrerende direktør. De to skal ha nære bånd. Guro Slettemark mener dette bærer preg av en, mildt sagt, lite tillitvekkende prosess. - Jeg synes godt man kan bruke begrepet nettverkskorrupsjon om slike saker. Det er nok ikke korrupsjon i straffelovens forstand, men heller et eksempel på at man favoriserer sine egne, som enten kan være partifeller, venner eller familie, sier Slettemark, som er generalsekretær i Transparency International Norge.

Hun mener denne saken, og de andre sakene som har versert i år, er med på å svekke tilliten til norske politikere. Når det gjelder Entra-saken spesielt, viser hun til at man har klare habilitetsregler som skal være et bolverk mot at man havner i slike situasjoner.

- Men det er en omtrentlig etterlevelse av disse bestemmelsene som gjør at problemene oppstår. Hvis man ikke har beslutningsprosesser som sikrer at de beste personene får stillingene, får vi ikke et kompetent samfunn. Og dette er igjen skadelig for demokratiet.

Norge sårbart

Slettemark mener at et lite land som Norge er mer sårbart for såkalt nettverkskorrupsjon enn den typen korrupsjon som kanskje mange forbinder med begrepet, at brune konvolutter skifter eier.

- Norge har noen spesielle utfordringer fordi vi er en liten, tett og sammenvevd befolkning. Men man kan ikke bruke det som unnskyldning for å ansette noen man kjenner. At vi er få må heller skjerpe kravene til aktsomhet og åpenhet.

sturla.hanssen@dagsavisen.no