Dette er lønnsvinnerne de siste fem årene: Se oversikten her!

Av Aslak Bodahl / FriFagbevegelse

Årets lønnsoppgjør pågår for fullt etter korona-avbrekket, og resultatene tikker inn fra forhandlingene mellom fagbevegelsen og arbeidsgivernes organisasjoner. Det gjelder ikke bare lønn og lønnstillegg, men også viktige temaer som arbeidstid og velferdspermisjoner. Derfor heter det hovedoppgjør.

Oversikt: Her er resultatene fra lønnsoppgjøret så langt

Noenlunde lik lønnsutvikling

Men hvordan gikk det i fjor? Hva ble resultatet da? Og hva med oppgjørene i 2018, 2017, 2016 og 2015? Vi gjorde et dypdykk og kan nå presentere en oversikt over lønnsutviklingen i de store forhandlingsområdene. Utgangspunktet er de årlige rapportene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), skriver FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet

NHO-direktør Ole Erik Almlid (t.v.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen etter mellomoppgjøret i 2019. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det offentlige utvalget, som er representert med de fremste økonomiske ekspertene fra partene i arbeidslivet, legger hvert år fram tall og analyser som grunnlaget for lønnsoppgjøret.

– Tariffområdene har over tid og i hovedsak samme lønnsutvikling, men lærerne i skoleverket er blant dem som henger etter. De har hatt en lavere lønnsvekst enn andre kommuneansatte, men partene er noe uenig om hvordan tallene skal tolkes, sier Kristine Nergaard, Fafo-forskeren som er ekspert på lønnsoppgjør og arbeidsliv, til FriFagbevegelse.

I den samlede veksten fra 2015 til 2019 er det ikke overraskende finansnæringen (bank og forsikring og andre finanstjenester) som kommer best ut. Lønnsveksten for de andre forhandlingsområdene, derimot, er noenlunde lik, ifølge Nergaard.

– Frontfagsrammen har lagt sterke føringer for de andre oppgjørene. Det vil si at det verken har vært mange under eller over. Samtidig vil det være forskjeller innad i et tariffområde, men vi ser nå at funksjonærer i industrien får om lag samme lønnsvekst som arbeidere i industrien. Før lå de ofte over, sier hun.

– Det er også viktig å huske at samme prosentvise vekst gir mer penger til de som ligger høyt i lønn enn til de som har lav lønn, presiserer Fafo-forskeren.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Streiken i 2014

At ansatte i kommunene har kommet godt ut av oppgjørene de siste fem årene sammenlignet med frontfaget, forklarer Nergaard på følgende måte:

– Det kan skyldes to forhold. Det ene er at offentlig sektor har fått den økonomiske ramma, mens frontfaget har kommet dårligere ut på grunn av dårligere betingelser i industrien. Det andre er spesielle forhold som lærerstreiken i 2014. Ettervirkningene gjør at lønnstilleggene fordeles på to år og påvirker tallene. Derfor må man se 2014 og 2015 under ett, sier hun.

På det meste var nær 8.000 lærere i streik fordelt på 22 kommuner og 18 fylkeskommuner fra 10. juni til 1. september 2014.

Nergaard minner om at det er den organiserte delen av arbeidslivet som omfattes av lønnsstatistikken fra TBU. Hun gjentar at oppgjørene over tid i all hovedsak ender med det samme for de ulike yrkesgruppene.

– Finans er en sektor som drar ifra og gjerne har ligget over ramma, men det skyldes også bonusutbetalinger. Noen yrkesgrupper innen finans har mer slike utbetalinger enn andre. Ser vi kun på de ansatte som lønnes etter tariffavtalene innen bank og forsikring, vil nok lønnsveksten være nærmere det andre tariffområder har, påpeker hun.

Slik gikk det i de forrige oppgjørene

Mellomoppgjøret 2019: De statsansatte kom best ut i lønnsutviklingen. Veksten på 3,8 prosent var høyere enn hva frontfaget anga som nivå.

Kommuneansatte og helseforetak og finanstjenester fulgte etter med en lønnsvekst på henholdsvis 3,5 og 3,4 prosent. Det gjorde at offentlig sektor ble lønnsvinnere, ifølge tall fra TBU.

– Går vi dypere inn i tallene, så er det grunner til at vi havner der. Tallet 3,8 er ikke fast lønn. 0,4 prosentpoeng er økning i faste og variable tillegg. Dette skyldes blant annet øvelsesaktivitet i Forsvaret, sa leder Egil André Aas i LO Stat til FriFagbevegelse.

I kommunene var det vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer som var blant lønnsvinnerne. Den store lønnsøkningen for høyskoleutdannede skyldtes blant annet at garantilønna i 2018 ble hevet for flere grupper som jobber i kommunene, blant annet de med tre og fire års høyskole- eller universitetsutdanning.

Den økonomiske ramma i mellomoppgjøret i 2019 var på 3,2 prosent. Enigheten mellom LO og NHO gjaldt i første omgang for 165.000 ansatte i privat sektor, men tillegget dannet en økonomisk ramme for nesten alle andre ansatte i norsk arbeidsliv.

Lønna til utvalgte grupper i 2019 viste at industrifunksjonærer fremdeles var på topp med 784.600 kroner. Det tilsvarte en lønnsvekst på 3,0 prosent.

Slik var lønna i andre grupper:

• Finanstjenester: 689.100 kroner (3,4 prosent)

• Helseforetakene: 615.300 kroner (3,4 prosent)

• Statsansatte: 612.200 kroner (3,8 prosent)

• Kommuneansatte: 534.600 kroner (3,5 prosent)

• Byggevirksomhet: 527.600 kroner (2,8 prosent)

• Industriarbeidere: 496.400 kroner (3,1 prosent)

Saken fortsetter under bildet

Kristine Nergaard er forsker ved forskningsstiftelsen Fafo. Foto: Kai Hovden

Hovedoppgjøret 2018: Kommuneansatte var blant lønnsvinnerne i 2018, men nesten alt ble spist opp av en høy prisvekst. I snitt økte lønna for de ansatte i kommunene med 2,9 prosent, ifølge TBU-tallene. Økningen gjaldt i hovedsak ansatte med sentrale tariffavtaler.

Sammen med ansatte i finansnæringen og i helseforetakene, som begge hadde en lønnsøkning på 3,3 prosent, kunne dermed de kommuneansatte notere seg for en topp tre-plassering i 2018.

Samtidig var det små forskjeller i lønnsutviklingen dette året. Lavest lå ansatte i varehandelen med en økning på 2,7 prosent. Veksten ga imidlertid ikke folk så mye mer å rutte med. Høyere prisvekst og dyrere strøm spiste i all hovedsak opp mye av lønnsveksten. Prisveksten ble på 2,7 prosent.

Mellomoppgjøret 2017: Finans har i tidligere oppgjør fått mer enn andre. Det skjedde også i 2017. Da ble de også utropt til lønnsvinnere, ifølge tallene fra TBU.

Samlet i NHO-området ble årslønnsveksten anslått til 2,4 prosent i mellomoppgjøret, men lønnsveksten for ansatte i finanstjenester var 3,8 prosent.

Varehandelen var nest best på lønnsutvikling med en vekst på 3 prosent, mens veksten for industriarbeidere, industrifunksjonærer og kommuneansatte var på 2,5 prosent.

I staten fikk de ansatte en lønnsøkning på 2,3 prosent. Ådne Cappelen, TBUs leder, hadde ingen god forklaring på hvorfor bank- og finansnæringen dro ifra de andre gruppene.

Årsaken til lønnsveksten i varehandelen forklarte han med «strukturelle endringer i bransjen». Det vil si at man hadde gått ned i antall butikkansatte og fått mer av en annen type sysselsatte i netthandel.

Hovedoppgjøret 2016: Veksten i årslønnen i de store forhandlingsområdene var 2,-2,5 prosent. Ifølge TBU-leder Ådne Cappelen var dette den laveste veksten siden krigen.

Årslønna regnet for alle lønnsmottakere steg i snitt med 1,7 prosent, men prisveksten var på 3,6 prosent og derfor mer enn dobbelt så høy som lønnsveksten.

Lønnsveksten for industriarbeidere i NHO-bedriftene falt fra 2,5 prosent i 2015 til 2 prosent i 2016. Funksjonærene i industrien opplevde det samme. Fra en lønnsvekst på 2,5 til 2,25. For ansatte i varehandelen, staten, kommunene og finansnæringen var lønnsveksten nesten identisk.

Mellomoppgjøret 2015: Snittet for lønnsutviklingen dette året var på 2,8 prosent, den nest laveste lønnsveksten siden krigen. Det ga en reallønnsvekst på beskjedne 0,6 prosent.

Lønnsvinnerne ble finansnæringen (bank og forsikring) med en gjennomsnittlig vekst på 4,2 prosent. I de store forhandlingsområdene varierte årslønnsveksten fra 2,5 til 3,3 prosent.

TBU har tidligere pekt på bonusutbetalinger som forklaring på hvorfor finansnæringen har hatt høyere vekst enn andre. Men dette året var det også andre årsaker til veksten.

– Når bankene legger ned filialer, er det de lavest betalte som mister jobben, og da vil det gjennomsnittlige lønnsnivået stige, sa TBU-leder Ådne Cappelen.

Også de kommuneansatte fikk en høyere lønnsvekst (3,25) enn gjennomsnittet. Det henger egentlig sammen med lærerstreiken i 2014. På grunn av lærerstreiken ble lønnstilleggene gitt seint på året. Da ble det et stort overheng til 2015 som ga større lønnsvekst.

Etter 2015-oppgjøret gjorde NHO en beregning av ramma til å være 2,7 prosent, men industriarbeiderne i frontfaget lå under. Både industriarbeidere og industrifunksjonærer hadde en årslønnsvekst på 2,5 prosent.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.