Dette er bra for klimaet

Forslaget kommer fra Framtiden i våre hender (FIVH), men er langt på vei i tråd med Arbeiderpartiets program for perioden 2009-2013. Her heter det blant annet:

«For flertallet i den vestlige verden er ikke vekst i materielt forbruk like viktig for vår livskvalitet som tidligere.» Derfor tas det til orde for blant annet «kortere arbeidstid, mer ferie, bedre permisjonsordninger eller økt etterutdanning.»

- Fagbevegelsen må med

- Det er vanskelig å få til denne type arbeidstidsreformer hvis ikke fagbevegelsen er med, påpeker Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

- Hvorfor vil kortere arbeidstid være bra for klimaet?

- Kortere arbeidstid fører til lavere inntektsvekst og mindre kjøpekraft. Mens økt kjøpekraft bidrar til at klimautslippene øker, både i Norge, men særlig i Kina, fordi vi importerer så mye fra Kina. Større produksjon der, fører til utslipp av mer klimagasser, svarer Hermstad.

Av en ny rapport fra Naturvärdsverket i Sverige, går det fram at energiforbruket kan gå ned med 18 prosent i 2040 hvis halvparten av produktivitetsveksten tas ut i redusert arbeidstid. Samtidig kan 30 timers arbeidsuke redde svenske arbeidstakere fra tidsklemma. I tillegg vil redusert arbeidstid åpne for at mange av dem som i dag står uten arbeid, kan få innpass i arbeidslivet.

Det som i stedet har skjedd i Norge de siste 30-årene, er at nesten hele produktivitetsveksten er tatt ut i økende forbruk, ifølge FIVHs beregninger:

* Gjennomsnittlig arbeidstid per person i arbeidsfør alder er redusert fra 1.580 timer i 1980 til 1.414 timer i 2010, ifølge OECD. Det tilsier en reduksjon på 0,36 prosent per år.

* Samtidig har produktiviteten økt med 2,4 prosent i året, ifølge Statistisk sentralbyrå.

* Forbruket, målt i faste kroner, har vokst med 2,17 prosent per år.

Det meste av produktivitetsveksten er altså blitt tatt ut i økt forbruk og ikke i kortere arbeidstid, konstaterer FIVH.

- Har nok penger nå

Men nå trenger ikke folk flest mer penger, og forhandlingene mellom arbeidstakere og arbeidsgivere avspeiler i realiteten nettopp det, hevder FIVH.

- I stor grad handler lønnsoppgjøret om symbolske penger og symbolsk kjøpekraft, sier Hermstad.

- Lønn og kjøpekraft betyr ekstremt mye når man sammenligner seg med andre og skal vise fram statusen sin, men de fleste arbeidstakere i Norge har allerede en kjøpekraft som nesten ingen andre i verden kan drømme om.

- Noen tusen kroner til eller fra er egentlig ikke så viktig?

- For noen lavlønnsgrupper har slike beløp betydning, men ikke for de store gruppene av arbeidstakere, svarer Hermstad.

- Men selv om kjøpekraften nå er på et bra nivå, og man heller bør dele arbeidet med flere, er det symbolpolitikken med mer kjøpekraft og høyere lønn som fortsatt styrer fagforeningene, konstaterer han.

Så langt har debatten om kortere arbeidstid i Norge, i stor grad dreid seg om sekstimersdagen. Men alle reduksjoner vil monne for klimaet, mener FIVH. Sjutimersdag om sommeren, betalt lunsj eller mer fleksible permisjonsordninger, kan være noen aktuelle alternativer. Krever fagbevegelsen bare én prosent arbeidstidsreduksjon i årets lønnsoppgjør, kan dette omsettes i for eksempel to ekstra feriedager, ifølge FIVH.

tor.sandberg@dagsavisen.no