Kunnskaps­minister Torbjørn Røe Isaksen (H) besøkte i går klasse 10A2 på Engebråten skole. Vetle Vikenes (15) går på trinnet som får ros for storstilt og variert satsing på matematikk. Åsne Engmark følger med på statsrådens løsningsforslag.

- Dette er alvorlig og ubestridelig

SKUFFENDE: Det kan ikke bortforklares og i går satte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen to streker under svaret: Regneferdighetene til norske 15-åringer går feil vei - igjen.

- Vi har et realfagsproblem. Det er veldig alvorlig og ubestridelig. Tallene taler for seg, sa en tydelig skuffet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under gårsdagens pressekonferanse for PISA 2012.

I 2001 fikk Norge PISA-sjokk etter svake resultater i den internasjonale PISA-målingen som kartlegger 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Et samlet storting beordret snuoperasjon i norske klasserom. Da skolereformen Kunnskapsløftet ble innført med Høyre-statsråd Kristin Clemet i spissen, ble «regning» skrevet på tavla med store bokstaver som en av de fem grunnleggende ferdighetene i norsk skole.

I 2006 fikk Norge den laveste scoren blant de nordiske landene - bak Estland, Latvia og Litauen. «Et alvorlig varsel», fastslo daværende statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale. Med en ørliten bedring av resultatene i 2009 skulle trenden være snudd, mente mange - men det var før gårsdagens nye PISA-sjokk.

 

Les også kommentar på Nyemeninger.no

 

Flere kritisk svake

På stedet hvil: Norske elever presterer omtrent på samme nivå som de har gjort siden 2003.

Nedgang: Norske 15- åringer er blitt dårligere til å regne siden forrige PISA-måling i 2009. Også i naturfag er det en tilbakegang. «Trøsten» er at svenskene gjør det enda dårligere enn oss.

Bånn i bøtta: Færre norske elever leverer toppresultater nå enn for tre år siden. Samtidig er det flere elever som befinner seg i det kritiske bunnsjiktet. En av fem elever har så svake matteferdigheter at de sannsynligvis får problemer senere i livet.

Liten innsatsvilje: Norske elever mener matematikk er viktig, men er lite utholdende. De gir lett opp når noe er vanskelig eller krevende og fordrer ekstra innsats.

Svak undervisning: Undervisningen i norske klasserom holder ikke høy nok kvalitet. For lite fokus på læringsmål, mangelfull oppfølging av elevenes arbeid og manglende oppsummering mot slutten av timen, er blant ankepunktene i PISA 2012.

Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, Peder Haug, ble negativt overrasket over hovedfunnene i gårsdagens PISA-rapport. Skolenestoren, som selv ledet arbeidet med Reform 97`, mener de svake prestasjonene hos norske elever skyldes andre ting enn dårlig tilrettelegging fra lærernes side.

- Jeg tror dessverre kjernen ligger i at gleden av å prestere er en mangelvare hos elevene. Deres trivsel avgjøres først og fremst av det sosiale samværet med venner, og ikke av hvilke skoleresultater de oppnår, sier Peder Haug.

 

Motivasjonsmangel

Han tror derfor det er en feilmedisinering å sende tusenvis av lærere på mattekurs, slik regjeringen har varslet at de vil gjøre.

Professor Haug mener dessuten det er en ond sirkel når skolen og lærerne nok en gang får pepper etter dårlige PISA-resultater.

- Det er jo ikke akkurat med på å øke yrkesstatusen. Det er svært ufortjent at lærerne omtales slik, sier han.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen legger på sin side mye av ansvaret for de svake resultatene på de rødgrønne:

- Jeg kan ikke forstå at åtte år med en skikkelig realfagssatsing ville gitt like dårlige resultater. Et skikkelig etter- og videreutdanningsløft kommer til å ha høyeste prioritet for oss de neste årene. Lærerkompetansen er et større problem for utviklingen hos norske elever enn tilfelle er i andre OECD-land, sier Røe Isaksen.

Utdanningspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, Trond Giske, mener PISA-tallene ikke er fullt så dramatiske.

- Det er stabile tall, men likevel for dårlig, sier han til Dagsavisen.

Han tror grunnen til at man ikke ser noe positivt utslag hos dagens 10.-klassinger, skyldes at Kunnskapsløftet ble innført lenge etter at disse elevene begynte på skolen.

- Vi har prioritert tidlig læring, noe som tilsier at dagens 10.-klassinger ikke hadde fullt utbytte av Kunnskapsløftet, sier Giske.

- Det virker for meg som Røe Isaksen er mest opptatt av å fortsette valgkampen, i stedet for å konsentrere seg om best mulig læringsutbytte for norske skolebarn, avslutter han.

Utdanningsekspert i OECD, Tue Halgreen, gir følgende råd til Norge:

- Det må et kollektivt lærerløft til før vi kan måle oss med Sør-Korea, Japan eller Sveits. I disse landene er det strenge opptakskrav og stor prestisje knyttet til yrket.

samfunn@dagsavisen.no

 

PISA

Noen flere resultater:

Bedre læringsmiljø: Norske elever rapporterer at det har blitt mindre bråk og uro i klasserommet. De opplever også at kontakten med læreren, og samhandlingen dem imellom, har blitt bedre.

Sosial utjevning: Sosial bakgrunn og hvilke skole du går på betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn tilfelle er i de fleste andre land. Her har Norge forbedret seg siden 2003.

Over snittet: Norske elever leser bedre enn OECD-snittet, men det er fortsatt store kjønnsforskjeller.

Mager trøst: Selv om finske elever fortsatt presterer langt bedre enn de norske, har både Finland og Sverige større nedgang i sine resultater enn Norge.

Kilde: PISA-rapport 2012