Dette bør du vite om lønnsoppgjøret. Her er 13 spørsmål og svar

Hva er lønnsoppgjøret? Hva er en tariffavtale? Hvem får lønnsøkning? Noen av svarene finner du her.

Av: Yngvil Mortensen / FriFagbevegelse

Om få uker begynner fagbevegelsen og organisasjonene til arbeidsgiverne å forhandle om hvor mye mer vi skal få å rutte med i år. Her er svar på noen spørsmål om hvordan lønna øker.

1. Hva er lønnsoppgjøret?

Fagforbundene forhandler med arbeidsgivernes organisasjoner om lønnsøkning og andre arbeidsvilkår på tvers av bedrifter og bransjer.

2. Hva er en tariffavtale?

«Tariffavtale» er en avtale om de ansattes lønn, forskjellige lønnstillegg, arbeidstid og velferdspermisjoner. Avtalen forhandles fram av et fagforbund og en arbeidsgiverorganisasjon.

3. Når starter lønnsoppgjøret?

De første lønnsforhandlingene starter i begynnelsen av mars.

4. Blir det lønnsvekst i år?

Ja, det er ganske sikkert. Men svaret vet vi bare når lønnsforhandlingene er ferdige.

Finansdepartementet anslår at lønnsveksten blir på rundt 3,6 prosent i år.

Her er noen eksempler på hva lønna blir, hvis lønna øker med 3,6 prosent:

• Har du 400.000 kroner i årslønn, vil lønna di øke til 414.400 kroner i 2020.

• Har du 500.000 kroner i årslønn, vil lønna di øke til 518.000 kroner.

• Har du 600.000 kroner i årslønn, vil lønna di øke til 621.600 kroner.

5. Når får jeg lønnsøkningen?

Lønnstillegget gjelder fra en dato arbeidsgiverne og fagforbundet er blitt enige om. Det vanlige er å få lønnsøkningen etterbetalt noen måneder etter.

6. Jeg er ikke er medlem i et fagforbund. Får jeg likevel lønnstillegg som følge av lønnsoppgjøret?

Ja, hvis du jobber i en bedrift med tariffavtale. Alle ansatte som jobber i en bedrift med tariffavtale får de samme tilleggene og rettighetene, selv om de ikke er medlemmer i et fagforbund/i fagbevegelsen.

Hvis du ikke jobber i en bedrift med tariffavtale, får du ikke tilleggene og rettighetene.

I offentlig sektor gjelder resultatet av lønnsforhandlingene alle ansatte, om de er fagorganisert eller ikke.

7. Hva er hovedoppgjør?

Når det er «hovedoppgjør» forhandles det om lønn, men også om andre viktige arbeidsvilkår som arbeidstid og velferdspermisjoner. I år er det hovedoppgjør. Det er hovedoppgjør hvert andre år.

8. Hva er mellomoppgjør?

Når det er «mellomoppgjør» forhandles det bare om lønn. Det er mellomoppgjør hvert andre år. Neste mellomoppgjør er i 2021.

9. Hvem forhandler i lønnsoppgjøret?

De enkelte fagforbundene forhandler med sine motparter på arbeidsgiversiden om én og én tariffavtale for seg. For eksempel forhandler Fellesforbundet med Norsk Industri, Handel og Kontor med Virke, LO Stat med Spekter.

Fellesforbundet forhandler først i lønnsoppgjøret. De går i front og kalles «frontfaget». Det er fordi forbundet representerer ansatte i bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter.

Resultatet i det første lønnsoppgjøret legger grunnlaget for alle andres lønnsøkning.

En sjelden gang er det såkalt «samordnet» lønnsoppgjør. Da forhandler LO med NHO for alle arbeidstakere.

10. Hvorfor koster det såpass mye å være medlem i en fagforening?

Du får som oftest igjen mer enn medlemskontingenten koster. Det er blant annet fordi ansatte i bedrifter med tariffavtale både får én uke lenger ferie og mye mer i feriepenger (12 prosent av lønna i stedet for 10,2 prosent). Du har for eksempel også krav på lønnstillegg for arbeid i helger og netter. Det har ikke ansatte i bedrifter uten tariffavtale. Du har også krav på kortere arbeidsuker enn folk i bedrifter uten tariffavtale.

En del av kontingenten går til streikekassa.

11. Hvorfor streiker fagbevegelsen? Hva er vitsen med å streike?

Streik er fagbevegelsens viktigste pressmiddel, hvis arbeidsgiverne nekter å innfri kravene i lønnsoppgjøret. De taper mye penger når folk streiker og produksjonen av varer og tjenester blir mindre.

12. Får jeg lønn, hvis jeg er med på å streike?

Ja. Hvis det blir streik, betaler fagforbundet lønna di. En del av medlemskontingenten du betaler går til streikekassa.

13. Hvor sannsynlig er det at det blir streik?

Ansatte på hoteller og restauranter er noen av de lavest lønte i landet. De streiket for fire år siden for retten til å også ha lokale lønnsforhandlinger. De vant fram, men de har bare fått noen øre i lokale lønnstillegg. Her kan vi regne med at streikeviljen er stor for å kreve større kronetillegg i det sentrale lønnsoppgjøret.