Det stormfulle første året: Regjeringskrise, homonederlag og medlemsflukt

Regjeringsprosjektet har blitt grått, mener Frp-leder Siv Jensen. Men det siste året har ikke vært en fest for de andre regjeringspartiene heller.

For KrF brakte 2019 med seg tapte velgere, medlemmer og en rekke nederlag.

Les også: KrF-nestleder: – Åpner Erna Solberg for Frps krav, starter hun ballet igjen

Kjell Ingolfs kameler

KrF og Kjell Ingolf Ropstad har også vært nødt til å akseptere små og store tap i løpet av det siste året. Allerede før KrF trådte inn i regjeringskontorene, hadde partiet rukket å gå på flere store nederlag.

Det kanskje største nederlaget knytter seg til abortlovens paragraf 2C, det KrF gjerne kaller «sorteringsparagrafen». Muligheten for å få fjernet denne paragrafen ble brukt som et viktig argument for å gå inn i Solberg-regjeringen, som fikk et knapt flertall på KrFs landsmøte i 2018. Denne mulige seieren ble imidlertid forhandlet vekk fra Granavolden-plattformen. I stedet fikk KrF gjennomslag for at det skal bli vanskeligere med fosterreduksjon under tvillinggraviditeter.

KrF fikk heller ikke gjennomslag for å reversere den såkalte rusreformen under regjeringsforhandlingene med Høyre, Frp og Venstre. KrF-leder Ropstad har selv kalt dette for KrFs verste tap i et intervju med Vårt Land. Rusreformen går ut på at rusavhengige skal få hjelp framfor straff. KrF frykter at avkriminalisering vil senke ungdommers terskel for å prøve narkotika.

Les også: Venstre ber KrF og Frp akseptere ny rusreform – eller forlate regjeringen

En ny smell gikk KrF på i høst, da partiet gikk med på å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Dermed forsvinner 227 lokale skattekontoret fra og med 1. juni. «Et rent KrF-tap», sa partiets finanspolitiske talsperson, Tore Storehaug, da nederlaget var et faktum.

Allerede måneden etter måtte KrF svelge nok en stor kamel da resten av regjeringen gikk sammen med opposisjonen for å sikre flertall for å utrede et forbud mot såkalt homoterapi. Dette praktiseres i enkelte religiøse miljøer for å forsøke å få homofile til å bli heterofile. KrFs stortingsgruppe er splittet i synet på å utrede et forbud, mens KrF-leder Ropstad har sagt at han frykter et forbud kan true trosfriheten.

Artikkelen fortsetter under bildet

VG-journalist Morten Hegseth satte homoterapi på dagsorden i høst. Her under statsministerens mottakelsen i forbindelse med Pride 2019. Foto: Ola Vatn / NTB scanpix

Ifølge KrF-nestleder Ingelin Noresjø var den mest krevende saken for partiet, den såkalte Arne Viste-Saken og Stålsett-saken, som stormet rundt rett før jul.

– Der måtte vi stå og forsvare en politikk og en retning som ikke var vår, sier Noresjø til Dagsavisen.

For KrF toppet saken seg, da 95 partimedlemmer, flere av dem framstående fylkesledere, stilte seg i bresjen for et grasrotopprør med krav om at partiledelsen nå tar i bruk utestemmen når det gjelder ureturnerbare asylsøkere.

I et uvanlig kraftig opprop i avisa Vårt Land het det at partiledelsen har sviktet i sitt forsvar for de ureturnerbare, og at de ikke har gått tydelig nok i forsvar for Stålsett og KrF-eren Arne Viste, som har latt papirløse asylsøkere jobbe for seg. «KrFs ledelse i regjering, storting og landskontor har rett og slett utvist dårlig skjønn», het det i oppropet.

Artikkelen fortsetter under bildet

KrF-nestleder Ingelin Noresjø, partileder Kjell Ingolf Ropstad og KrF-nestleder Olaug Bollestad, har blitt utfordret av grasrota i en rekke saker det siste året. Her fra landsmøtet våren 2019. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

I desember ble de fire regjeringspartiene enige om en avtale for ureturnerbare asylsøkere som har vært lenge i Norge.

– Selv om vi fikk til en løsning der som var det beste vi kunne fått til, så var dette veldig vanskelig. Det skjærer langt inn i hjertet at vi ikke har fått til en permanent løsning for papirløse flyktninger i dette landet, sier Noresjø.

–  Har dere tjent på å sitte i regjering?

– Jeg tenker at vi fortsatt er i en opplæringsfase som organisasjon, når det gjelder å utnytte potensialet vi har når vi sitter i regjeringsposisjon. Det er lenge siden KrF har sittet i regjering, og det tar tid å vende oss til det igjen.

Les også: Hareide: Listhaug med stygt angrep på Ropstad

Skrekkmålingene

Når det gjelder oppslutning har ikke KrF tjent på å sitte i regjering. Kort fortalt står KrF på stedet hvil på målingene.

På snittet av målingene i januar 2019 lå partiet på 3,5 prosent i oppslutning, og der er partiet fortsatt. Partiets høyeste noteringer kom rundt valget, hvor partiet var lettet over at de landet på 4 prosent. Men året har også brakt med seg noen skrekkmålinger.

I mars nådde partiet et bunnpunkt på meningsmålingen i Vårt Land med 2,4 prosent, og rett før jul lå partiet på 2,6 prosent på målingen i samme avis.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning beskriver et parti i en dramatisk situasjon.

– Mye tyder på at de som nå støtter KrF er grunnfjellet. Men denne lojale gruppen som alltid stemmer KrF blir det færre og færre av.

Partiet gjør det nemlig sterkest blant de godt voksne.

Over halvparten av de som stemte KrF i stortingsvalget 2017, var i aldersgruppen 51-79 år.

– Har KrF, med sine tre statsråder, i regjering klart å utnytte den plattformen til å skape debatter og engasjement som gagner partiet?

– Nei. Det kan man ikke si.  De har nok valgt fornuftige poster med tanke på hva som er viktige saker for paritet og velgerne. Særlig barne- og familiepolitikken er viktig for KrF-velgerne, samtidig som de her kan appellere til velgere utover grunnfjellet. Men partiet har ikke lyktes med å få denne politikken på dagsorden, sier Bergh.

Men årsaken til KrFs utfordringer henger mer sammen med retningsvalg i 2018, enn hvordan partiet har utnyttet sin posisjon i regjeringen, mener Bergh.

– Utfordringen til KrF er hvordan de skal appellere utover den tradisjonelle velgergruppa. Problemet med at venstresiden i partiet har blitt marginalisert, er at det er der partiet har mest potensiale for å vinne velgere.

4.000 færre medlemmer

Veivalget førte også til at en rekke profilerte KrF-ere melde seg ut. Blant annet tidligere nestleder Odd Anders With, og Knut Arild Hareides tidligere rådgiver, Emil André Erstad, nå i januar.

De er langt fra de eneste. KrFs medlemsfall eskalerte i fjor. Medlemstallet sank med nesten 4.000, fra 23.802 til 19.952 medlemmer.

Medlemsfallet har skjedd i et stormfullt år for partiet.

Artikkelen fortsetter under bildet

Tidligere partiledere Knut Arild Hareides rådgiver Emil André Erstad meldte seg ut av KrF i begynnelsen av januar. Foto: NTB scanpix

Les også: Hareides nærmeste rådgiver melder seg ut av KrF

Stormfull start

Ropstad startet året friskt med det svært omdebatterte utsagnet: «Kan du bære frem ett barn, kan du vel bære frem to» om tvillingabort i partilederdebatten like etter det ble kjent at KrF gikk inn i regjering. Ropstad beklagde uttalelsen kort tid etter.

Siden har ikke stormene latt vente på seg.

30 «Handmaids Tale»-utkledde kvinner møtte Ropstad på slottsplassen da han senere skulle bli presentert som barne- og familieminister.

Protestene gikk både på endringene i abortloven, og Ropstads beslutning om å ikke ville gå i homoparaden Pride.

Artikkelen fortsetter under bildet

Komiker Sigrid Bonde Tusvik var blant de utkledde på slottsplassen i januar i fjor. Foto: NTB scanpix

Senere kom debatten om menneskeverd, hvor partilederen gikk til angrep på MDG.

– Ikke tjent på regjeringsmakt

KrF har ikke tjent på å sitte i regjering, slår tidligere Vårt Land-redaktør, Åshild Mathisen, fast.

Hun ser stormene Ropstad har stått i dette året i sammenheng med at KrF nå henter inspirasjon fra Kristdemokraterna (KD), med Ebba Busch Tor i spissen.

– Etter veivalget bestemte ledelsen seg for å ikke gå i dette med bøyd nakke, men tørre å ta verditunge debatter. Ropstad ser nå til Sverige og rådet til KD-lederen om å være spiss i borgerlig retorikk og politikk. Derfor blir det så mye bråk, sier Mathisen som i dag er rådgiver og partner i TRY Råd.

Artikkelen fortsetter under bildet.

KDs partileder Ebba Busch Thor gjorde et brakvalg i september 2018. Foto: Jessica Gow / TT / NTB scanpix

– Men KD har, i motsetning til KrF, ryddet opp i den lavkirkelige delen av partiet. De har ryddet unna homodebatten. KD fokuserer på å nå velgerne med en kristen identitet, mens KrF fortsatt jobber for gjennomslag på vegne av velgerne sine i bibelbeltet. Problemet deres er at mens stadig flere nordmenn er opptatt av kristendom som identitet, så er stadig færre nordmenn opptatt av kristendom som etikk, sier Mathisen.

Den tidligere Vårt Land-redaktøren, som også tidligere har vært rådgiver for Knut Arild Hareide, mener altså at KrF har tatt et veivalg som begrenser partiets mulighet for å hente en stor andel nye velgere.

– I sitt veivalg valgte KrF vekk den venstreorienterte folkekirka, som er teologisk liberal, og mer opptatt av miljø og flyktninger enn samlivsetikk. Et KrF som er teologisk konservativt og i regjering med Frp, må finne en ny nisje. Den kristelige etiske retningen med symbolsaker knyttet til, for eksempel abort, er ingen vei til vekst, mener Mathisen.