Det klukker i hagen

Klokken er litt over sju på morgenen i rekkehushagen. Det klukker og piper fra et gult lite uthus: Hønseflokken til Gry Aalde og Erik Røed er klar for morgenstellet. Datteren Ebba (6) åpner luken til en nettingkledd hønsegård, og ut tripper ivrig ti fjærkledde vesener. Seks store skånske blommehøns: brune og svarte, med hvite «blommer» i fjærene. Tre ungdommer av typen araucana, kjøpt som blå, befruktede egg i vår, ruget ut av familiens egen dverg-kochin, Sophie.

Selv om kyllingene nå er blitt større enn rugemor, liker de fortsatt å stikke hodet under vingene hennes.

- Man skjønner hvor begrepet hønemor kommer fra, sier Gry.

Høneseier

De 5-6 eggene en voksen høne legger i uka, er bare én av mange goder ved å holde høns, mener de.

- Høner er naturlig skadedyr- og ugresskontroll, og de gir gjødsel. Historisk er høns i byen helt normalt, og vi vil lære barna om dyrehold, sier Erik.

På ettermiddagen slipper de gjerne hønsene ut i hagen utenfor rekkehuset øst i Oslo. Katter holder seg unna. Så lenge fjærkreene ikke flakser inn i naboens hage, er det stort sett velvillighet på alle kanter.

Inntil 2008 var det vanlig praksis i Oslo, Bergen og Trondheim å tolke de kommunale vedtektene slik at det ikke var tillatt å holde høns i tettbebygd strøk. Så klaget naboen til Kjell Inge Frotvedt i Bergen på hønsene hans. Advokaten og fjærkre-entusiasten gjennom 17 år begynte å undersøke saken nærmere.

- Kommunen kan bare nekte hønsehold hvis de kan påpeke feil, kan han slå fast i dag.

Han fikk medhold hos Fylkesmannen, og saken satte en presedens om at naboer pent må godta både klukk og kykeliky mellom kl. 07 og 22. Det forutsetter at du lydisolerer og blender vinduene i hønsehuset, så hanen ikke tar til å gale klokken fem.

Hoggestabbe

Litt jobb er det med høns, og noen begrensninger setter de, medgir familien Røed/Aalde. I sommer blir de fjærkledde med på ferie på familiens nyinnkjøpte småbruk litt utenfor Oslo.

I innkjørselen til rekkehuset står en hoggestabbe, som tegn på den uunngåelige slutten som venter.

Blant kyllingene familien holdt inngjerdet på stuegulvet inntil hønsehuset kom opp i fjor, vokste det opp tre haner. To ble gitt bort og én ble frikassé. Ebba har selv bevitnet Eriks halshogging av hanen som skulle slaktes.

- Jeg gråt ikke. Jeg visste det ville bli god middag, sier hun. (NTB Tema)