– Det har gått fra vondt til verre

– Vi var dårlige sist gang dette ble målt på ungdomstrinnet og i videregående skole. Resultatene for TIMSS 2015 viser at det har gått fra vondt til verre. Norske elever er alarmerende dårlig i algebra, fastslår Liv Sissel Grønmo, prosjektleder for TIMSS Advanced 2015.

Resultatene fra den internasjonale TIMSS-studien, som publiseres i dag, viser et gledelig lite oppsving i matematikk for elever på 8. trinn. Problemet er bare at det elevene er blitt flinkere i, er den enkle dagliglivsmatikken som tallregning og statistikk.

– For den matten som gjør at vi skal utvikle eksperter i viktige yrker som ingeniør, økonomi, informatikk, data, fysikk, kjemi og naturvitenskap, går utviklingen i gal retning, sier Grønmo.

Årets TIMSS-resultater viser også at elevene ligger på stedet hvil både i matte og naturfag på 4. trinn, og naturfag på 8. trinn. At norske elever scorer lavt i naturfag er kanskje ikke til å undres over. Ifølge forskerne har Norge 81 undervisningstimer i naturfag på 8. trinn. Til sammenlikning har England 159 og USA 200. Sverige ligger også godt foran med 50 prosent flere naturfagtimer.

Les også: Best når det ikke gjelder

20 år med fallende kurve

Sist gang Norges svake prestasjoner i algebra fikk mye oppmerksomhet, var i 2011. Den gang ble elevenes dårlige prestasjoner delvis forklart med at våre elever var nesten et år yngre enn elever i andre land, når de ble testet. I år er forholdet motsatt.

– Denne gangen er våre elever på 9. trinn eldre enn elevene i mange andre land uten at det har slått positivt ut når det gjelder algebra, forteller Grønmo.

I lørdagens Dagsavisen uttalte lederen ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Kjersti Wæge, at mange elever mangler tall- og begrepsforståelse allerede i barneskolen, og drar dette med seg inn i ungdomsskolen der de blant annet sliter med å lære algebra.

Nå viser nye målinger av elevenes kompetanse i matematikk og fysikk på tredjeåret i videregående skole, at elevene i liten grad rister av seg problemene   når grunnlaget ikke er på plass:

* Norske elever med full faglig fordypning sisteåret i videregående skole, presterer langt svakere både i matematikk og fysikk i 2015 enn de gjorde på 1990-tallet.

* Selv om forskerne ser en målbar oppgang i matematikkresultatene fra 2008 til 2015, veier det ikke opp for tidligere resultatfall. I fysikk har nedgangen vedvart siden 1995 - altså de siste 20 årene.

* Nok en gang peker algebra seg ut som det mest problematiske området i matematikk sett med norske øyne. Funnet stemmer godt overens med tidligere studier som påpeker: Norsk skole og lærerutdanning legger relativt lite vekt på formell matematikk som algebra.

* Også andre land som har deltatt i TIMSS Advanced 2015, har nedgang i sine prestasjoner, men til forskjell fra Norge har de langt bedre rekruttering til realfagene.

* I Norge velger 13 prosent av guttene den vanskeligste matten. Det er omtrent samme andel som hos de svenske jentene. Videre er bare åtte prosent av «matteekspertene» å finne blant de norske jentene, mot 20 prosent av de franske. I motsetning til Norge, greier Sverige, Italia, Frankrike og USA å rekruttere et økende antall elever til avansert matematikk.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommenterer norske realfagsprestasjoner slik:

– Det er paradoksalt at vi sliter med realfag. Det norske industrieventyret og olje- og gasseventyret baserer seg på realfagskompetanse. For å løse fremtidens utfordringer, er vi helt avhengige av gode kunnskaper i realfag. I dag er det altfor få norske ungdommer som velger avansert matematikk i videregående skole. Men resultater på barnetrinnet gir håp om at vi er på rett vei.

Forsker Liv Sissel Grønmo mener imidlertid at fokus må holdes på rett plass:

– At Norge er best i Norden i matte på 5. trinn er vel og bra. Det er et av de få lyspunktene vi ser i årets TIMSS. Men oppmerksomheten bør rettes mot de store urtfordringene i norsk skole.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nivåinndeling

Basert på 2015-undersøkelsen, og tidligere TIMSS- og PISA-resultater, ser Grønmo og hennes norske forskerkollega Arne Hole to hovedutfordringer: Plassen til algebra i norsk matematikkundervisning og fysikk som skolefag.

– Dette er utfordringer som nå må tas på største alvor gjennom flere ulike tiltak som krever ressurser. Vi trenger å se på innholdet i fagene og hvordan undervisningen er lagt opp både i grunnskolen, videregående skole og lærerutdanningen, sier Grønmo.

Flere tiltak er iverksatt for å øke rekrutteringen til realfag i Norge, med blant annet et nasjonalt senter underlagt Kunnskapsdepartementet. Andre aktører, som NHO og Tekna, har utarbeidet planer og holdt konferanser for å styrke realfagene.

– Dessverre indikerer resultatene fra TIMSS Advanced 2015 at dette ikke har vært tilstrekkelig. Tiden er inne for at man på en langt mer systematisk måte satser på omlegging av den vanlige matte- og naturfagsundervisningen i skolen.

– Det er også nødvendig å diskutere om nivåinndelte elevgrupper er veien å gå for å gi alle elever bedre mestringsopplevelser. Mens man i sport aksepterer organisatorisk differensiering fra 13 års alder, er dette fortsatt lite akseptert på ungdomstrinnet, sier Liv Sissel Grønmo ved UiO.

Ikke kvalifisert

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sier dette om årets TIMSS:

– Det har dessverre blitt påpekt før at norske elever er svake i algebra. Det er selvsagt uheldig fordi grunnleggende kunnskaper i algebra er nødvendig for all matematikk på et høyere nivå. Svikter algebrakunnskapen, kommer man ikke i mål når man skal løse komplekse oppgaver. Det betyr at vi må starte tidlig. Tidlig innsats må bli mer enn ord.

– For at flere barn skal mestre dette må vi få færre store klasser slik at elevene får en variert og tilpasset undervisning. Den planlagte revideringen av læreplanene samt mer dybdelæring, er også viktige tiltak vi har tro på.

– Og så må det jobbes langt bedre med å gi alle elevene kvalifiserte lærere. Statsråden sier jo selv at gode lærere er nøkkelen til bedre resultater. Da kan han ikke lukke øynene for at i fjor hadde ukvalifiserte ansvaret for rundt 1,45 millioner skoletimer.

Les også: Høyreskolen opp til eksamen