– Det er utrolig smålig at jeg kan bli skattlagt to ganger

Trond Larsen har jobbet som sveiser i over 40 år, men nå sier kroppen stopp. Han reagerer på den økonomiske konsekvensen det vil medføre.

Av Aslak Bodahl, LO Media

– Hvor er det blitt av solidariteten som dette landet skal bygge på? Trond Larsen fra Skjeberg i Østfold plasserer en posesnus under overleppa og lener seg tilbake med en kaffekopp i hånda.

– Det går mest utover oss. Det er dypt urettferdig. Med denne regjeringen har de med mest penger på toppen fått 160 ganger mer i skattekutt enn vanlige folk. Derfor er det utrolig smålig at et slitertillegg på 3.460 kroner i året kan bli skattlagt to ganger, sier Larsen til FriFagbevegelse.

Les også: Derfor vil han gå til valg på økt skatt (DA+)

Krymper igjen

Trond Larsen, som er født i 1957 og blir 62 år i mai, går av med pensjon til sommeren og blir det første årskullet som omfattes av ordningen med slitertillegg – et av LOs viktigste krav i fjorårets tariffoppgjør. Dette tillegget gjelder for dem som ikke har mulighet eller helse til å jobbe etter 62 år.

Slitertillegget bygger på den gamle ordningen med sluttvederlag. Den var skattefri i flere tiår fram til den borgerlige regjeringen endret reglene og krevde at den skulle skattlegges. Det betyr at Trond er en av dem som må betale skatt av det han får utbetalt.

I tillegg har Finansdepartementet bekreftet overfor FriFagbevegelse at selve ordningen med slitertillegg til tidligpensjonistene skal beskattes. Det betyr at ekstrapensjonen kan krympe igjen.

– Det er tragisk at jeg med min helse blir straffet med en dobbel beskatning for slitertillegget, sier den nå snart pensjonerte sveiseren etter et langt liv i arbeid. Nå verken orker eller klarer han mer.

Også LO-økonom Eysten Gjelsvik har vært kritisk til en skattlegging av denne ordningen. Han har advart regjeringen mot å skattlegge fondet som skal finansiere ordningen. Konsekvensen er at en allerede sårbar gruppe risikerer å enda lavere pensjoner i årene som kommer. Trond er altså en av dem.

Les også: I dag slipper du å tenke på sensur. Den tar Facebook og Instagram seg av for deg (DA+)

Trond får minst

Det nye pensjonssystemet vil belønne dem som står lenge i arbeid, men samtidig straffe dem som går av tidlig med pensjon. Derfor vil slitere som Trond, som går av ved 62, 63 eller 64 år, få en relativt lav pensjon. 3.460 kroner i året er for eksempel en syvendedel av full ytelse. Senere årskull enn det Trond tilhører tillegges en syvendedel fram til 1963-årgangen som får full ytelse (24.220 kroner).

– Jeg får minst og kommer dårligst ut av det, men likevel må jeg betale skatt av tillegget. Det mener jeg er en hån mot arbeidsfolk som meg, sier han irritert.

– Jeg føler meg mistenkeliggjort som lat, men jeg har vært på jobbsøkerkurs i regi av Nav og prøvd alt for å få jobb. Som sveiser må du yte hundre prosent og produsere hele tiden. Jeg er ikke lenger i stand til å komme tilbake i arbeidslivet som regjeringen forventer, mener Larsen.

Slitertillegget har også trukket ut i tid og er forsinket, men får tilbakevirkende kraft fra 1. januar. Det betyr at 1957-årgangen ennå ikke kan søke om å få dette tillegget. LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik sier at ordningen er omfattet av kompliserte spørsmål og krever grundig behandling.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Gjør vondt

Et langt liv med statisk arbeid gjør vondt. 61-åringen har store plager. Han sliter med smerter i ryggen, skuldrene og i armene og har fått varige mén. Han er ikke lenger i stand til å jobbe fullt. Likevel legges det opp til at Trond skal være yrkesaktiv så lenge som mulig. Han rister på hodet.

– Utgangspunktet til regjeringen er at folk velger velferdsytelser framfor å gjøre noe. Det er en oppfatning om at folk sluntrer unna fordi ordningene er så gode, sier han oppgitt.

Larsens yrkesaktive liv som sveiser strekker seg over 44 år – fra han begynte som lærling i 1975 til han i år blir det første årskullet som går av med slitertillegg. Trond jobbet først ved Kværner-eide Moss Verft i 25 år før han ble ansatt i Sarpsborg Industriservice i 2000. Der ble han værende i 16 år – først som sveiser og deretter med tilpasset arbeid som lastebilsjåfør på grunn av helseplager.

Høsten 2016 ble han arbeidsledig. Kroppen orket ikke mer. Men så bød det seg en mulighet med fagforeningsarbeid i Fellesforbundet i Østfold fram til han i fjor sommer fikk hjerteinfarkt.

– Heldigvis blir jeg berget av avtalefestet pensjon (AFP). Hadde jeg gått arbeidsledig og ikke fått jobb i fagbevegelsen, ville det ha vært fullstendig krise økonomisk, sier han.

Slipper å bli plaget

Nå er Trond sykmeldt, og i juni begynner han på et nytt kapittel i livet som pensjonist.

– Jeg ser fram til den tilværelsen nå, sier Larsen lavmælt. Han er frustrert, oppgitt og lei. Han har også hatt tre hjerteinfarkt og er ikke lenger motivert til å stå i jobb.

– Fordelen nå er at jeg kan være i fred for Nav-systemet. Jeg slipper å bli plaget. Det eneste ønsket mitt er et fullverdig liv som pensjonist, forteller mannen med et lang karriére som sveiser bak seg.

 

Skattlegges etter alminnelige regler

Slitertillegget en ytelse som er skattepliktig på lik linje med annen pensjonsinntekt, ifølge Finansdepartementet.

– Skatteinntektene går til velferdsgoder som vi alle har glede av. Eventuelle særregler for slitertillegget krever lovendring, og det er per i dag ikke foreslått, skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i en e-post til FriFagbevegelse.

Det er en frykt i LO for at fondet som skal finansiere ordningen også vil bli utsatt for beskatning. På spørsmål om fondet også skal betale arbeidsgiveravgift og andre sosiale kostnader når pengene betales ut, svarer Finansdepartementet følgende:

– Det er Skatteetatens oppgave å ta stilling til konkrete enkeltsaker. Det er ikke gitt særregler for Sliterordningen, og de alminnelige skattereglene kommer til anvendelse.