– Det er slutt på å vente og se

Det lover statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som i går presenterte regjeringens utdrag fra stortingsmeldingen «Lærelyst. Tidlig innsats – kvalitet i skolen» på Lakkegata skole i Oslo.

Selv betegner de meldingen som selve startskuddet for en ny stor reform i norsk skole: Tidlig innsats der det trengs, når det trengs.

– Hvert år går 10.000 ungdommer ut av skolen med så dårlige ferdigheter at de vil ha problemer med å greie seg videre i samfunnet. Det å vente og se betyr at barn går på nederlag etter nederlag. Og så har vi en skole som ikke er god på å hjelpe elevene til å ta igjen det tapte. Det er vondt for den enkelte og sløsing med ressurser, fastslår statsminister Erna Solberg, som vil ha plikten til å gi hjelp uten unødvendig byråkrati, vedtak og papirarbeid inn i Opplæringsloven:

– Vi lovfester nå at skolene skal gjøre noe med én gang elevene sliter. Det skal ikke lenger være slik at vi venter og ser, sier hun.

Les også: – Frafallet starter i førsteklasse

Innfører kvalitetsmåling

Gårsdagens presentasjon av regjeringens avspark for tidlig innsats, skjedde uten framleggelse av selve stortingsmeldingen, som først blir offentlig fredag. Her er noen sentrale punkter i meldingen:

Tidlig innsats: Alle elever på 1. til 4. trinn, som blir hengende etter i lesing, skriving og regning skal få tilbud om intensiv opplæring. Når en læreren, noen måneder ut i skoleåret oppdager at noen elever seiler akterut, skal elevene samles i en liten gruppe og få ekstra hjelp og trening som gjør at de kommer à jour.

Nedre grense: Kommuner, som over tid ikke greier å løfte elevenes prestasjoner skal identifiseres, og få tilbud om støtte og veiledning fra et eget team som skal jobbe sammen med skolene for å få til bedre læring. Det skal lages en nasjonal standard eller nedre grense for kvalitet, som blant annet bygge på resultater fra nasjonale prøver, eksamen og Elevundersøkelsen.

Rektorkompetanse: Alle kommuner skal ha plikt til å tilby utdanning i pedagogisk ledelse til alle nye rektorer, samt videreutdanningsprogram for rektorer med flere år på baken.

Skoleeier: Regjeringen vil bruke 100 millioner kroner til lokal skoleutvikling i 2017, og 500 millioner kroner årlig de neste fire årene. Målet er å styrke skoleeier slik at kommunene løfter kvaliteten ut fra lokale behov.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Gammeldags målstyring

På tross av at skiftende regjeringer har løftet fram «tidlig innsats» som en fanesak for skolen gjennom flere tiår, er det store bildet uendret: Norske elever får ekstra hjelperessurser og spesialundervisning sent i utdanningsløpet, og ikke i småskolen slik tilfellet er i Finland.

Det stopper ikke kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens klokkertro på at hans regjering skal lykkes denne gangen:

– Vi har en lang historie i det å være fokusert på større løft. Det betyr at vi prioriterer dette og ikke alt mulig annet. – Selv om skolens plikt til oppfølging får mye oppmerksomhet, handler det om flere ting. Ny lærerutdanning der flere blir «begynnereksperter», ny gjennomgang av spesialundervisningen og nye måter å jobbe på. Det er summen av alt dette som vil gi resultater, sier Røe Isaksen til Dagsavisen.

Det er ikke en oppfatning alle skolefolk deler.

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, betegner regjeringens nye grep som «gammeldags målstyring». Han er spesielt kritisk til at resultater fra nasjonale prøver i lesing og regning, elevundersøkelsens måling av mobbing og motivasjon, samt eksamensresultater på 10. trinn, skal avgjøre om kommunen får godkjentstempel eller mangellapp.

– Det er absolutt grunn til å spørre hvordan staten kan støtte og legge til rette for kommuner som har utfordringer. Men svaret er ikke å lage en minstestandard basert på en snever forståelse av hva kvalitet i utdanningen er, sier Handal.

Han viser til at Stortinget har vedtatt et verdiløft i skolen og ønsker et kvalitetsvurderingssystem som bygger på et bredt kunnskapssyn.

– Den foreslåtte oppfølgingen er å bevege seg i motsatt retning, sier Handal, som har liten tro på at ordningen vil gi skolen det kvalitetsløftet den trenger.

Det er et synspunkt SV-leder Audun Lysbakken støtter.

Les også: Pris for fargerik lesehjelp

– Gapestokk

– Kunnskapsministerens «dumpingliste» vitner ikke bare om et fullstendig hjelpeløst syn på hvordan skolekvalitet bør måles. Det er også et åpenbart brudd med stortingsflertallet som har bedt om en tillitsreform i skolen og ikke en kontrollreform som bygger på mistillit til lærere og skoleeiere, mener Lysbakken.

Han viser blant annet til at det regjeringsoppnevnte Ludvigsenutvalget allerede har advart mot et smalt og innsnevret kunnskapssyn der skolene kun måles på spesifikke, tallfestede mål.

– Svenskene forkaster «new public management» og gjennomfører tillitsreform i offentlig sektor, slik danskene allerede er godt i gang med. Forskere oppfordrer Norge til å gjøre det samme, sier SV-leder Audun Lysbakken og legger til:

– I stedet for å sette skoler i gapestokken, bør han sørge for at lærere har tid og rom til å følge opp hver enkelt elev.

Les også: Fem år på leting etter hjelp til sønnens lærevansker