Randi Johansen Perreau er mor til en av de drepte på Utøya 22.juli. FOTO: HILDE UNOSEN

- Det er naivt og feigt

Anders Behring Breivik bør dømmes 
til tvunget psykisk helsevern, sa aktoratet i retten i går. Få er overrasket, men mange mener de tar feil.

- Tiltalte handlet med overlegg, og gjennomførte to konkrete terrorhandlinger med de groteske utfallene de fikk. Jeg mener han burde vært vurdert tilregnelig, sier Randi Johansen Perreau.

Hun mistet en av to sønner på Utøya 22. juli. I går fulgte hun aktoratets prosedyre på videoskjerm i Sør-Trøndelag tingrett i Trondheim. Etter ti uker ble det nemlig i går klart at aktoratet landet på den påstanden de har signalisert hele veien: Anders Behring Breivik regnes som utilregnelig og bør derfor dømmes til tvunget psykisk helsevern. Hovedkonklusjonene etter forsvarets tre timer lange prosedyre er at det er det statsadvokat Holden kaller «alvorlig tvil» om hvorvidt Breivik er gal eller ikke, og at tvilen ifølge gjeldende rettspraksis skal føre til at den tiltalte idømmes utilregnelighet (les mer på side 10 og 11).

 

Les også: Slik argumenterte statsadvokatene i går

 

Kan bli tøft for ofrene

Bistandsadvokat Gunn Marit Indreiten karakteriserer sine klienter som objektive og flinke og sier de er opptatt av et «riktig resultat». Hva det blir er ikke så viktig, så lenge det betyr at han ikke kommer ut igjen.

- Men likevel ser mange av de fornærmede mørkt på at han ved å bli erklært utilregnelig får en mulighet til å ta opp igjen saken for å begjære seg frisk med jevne mellomrom. Da kan det bli vanskelig å komme videre, sier hun.

Hun ble ikke overrasket over forsvarernes påstand, som hun mener er i tråd med det de har signalisert hele veien. Men heller ikke hun synes argumentasjonen var så god som den de hadde i utgangspunktet.

- Gjennom denne rettssaken har det vist seg at grunnlaget for utilregnelighet er veldig svakt. Det forteller oss at man må være varsom i valg av psykiatere. Det må man nå tenke over, sier hun.

 

- Uavklart rettstilstand

Strafferettsadvokat Frode Sulland synes heller ikke aktoratets påstand var spesielt overraskende. Samtidig er den etter hans syn ikke i samsvar med de bevisene som er blitt framlagt.

- Det som er utgangspunktet er hvordan man ser på bevisførselen. Hvis det er tvil, må man vurdere om det er en alvorlig eller begrenset tvil. Så oppstår spørsmålet om hvor mye tvil man kan tolerere, sier han.

- Holden var opptatt av at selv den minste tvil skal føre til at man ikke idømmes straff?

- Man vurderer bevisene forskjellig, men det som har vist seg her er at det er en uavklart rettstilstand med hensyn til hvor mye tvil som kan tolereres. De har lagt seg på linjen Høyesterett ga uttrykk for i 1979. Men det var en avgjørelse fra en tid der man hadde andre reaksjoner enn de to vi har i dag, sier han.

 

Håper på gjennomgang

Perreau hadde begge sine to barn på Utøya da Breivik begynte å skyte. Hennes eldste sønn, Rolf Christopher (25) ble skutt og drept på øya. Den yngste, Sebastian som da var 14 år, klarte å flykte under et massivt kuleregn sammen med 12 andre i båten «Reiulf». Han kom hjem til sin mor og far i live.

- Jeg mener det er unnvikende og litt feigt å stemple gjerningsmannen som syk. Det er etter mitt syn en feilslått naivitet og snillhet, og jeg håper det blir en solid gjennomgang av rettspsykiatrien og tilregnelighetsreglene i kjølvannet av denne saken, sier Perreau til Dagsavisen.

Hun reagerer med avsky på at mannen som tok livet av 77 mennesker til stadighet smiler i rettssalen.

- Jeg klarer ikke å se på ham og snur meg vekk for å unngå å se gliset hans, sier hun.

Sulland tror det vil bli nedsatt et utvalg som vil vurdere spørsmålet om grensene i utilregnelighetsspørsmålet går på riktig sted. Han er imidlertid usikker på om det vil medføre noen endringer.

Men når det gjelder Breiviks skjebne, er det nå opp til dommerne. En meningsmåling NRK presenterte i går, viste at tre av fire nordmenn mener Breivik er utilregnelig. Flere har også argumentert for viktigheten av at rettssystemet er i takt med den allmenne rettsfølelsen.

Det har ikke noe direkte å si. Men retten fungerer helt klart ikke i et vakuum, sier Sulland.

- Dermed så vil retten ha som bakteppe hvordan dette vil bli opplevd i en bredere allmennhet og det vil ikke være uinteressant. Men de skal i utgangspunktet basere dommen på gjennomgått lov- og rettspraksis, sier han.

samfunn@dagsavisen.no