Innenriks

– Det er et klassespørsmål

Volden på enkelte osloskoler handler om marginalisering, utenforskap og sosiale forskjeller – ikke etnisitet, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

I en artikkelserie gjennom sommeren har Dagsavisen rettet søkelys mot vold i Osloskolen – vold mot lærere utført av elever, og vold elever imellom. Problemene eksisterer hovedsakelig på åtte videregående skoler, i bydeler på østsida av hovedstaden. Oslo kommune har en liste på om lag 100 elever som på ulikt vis har fått oppfølging fra det offentlige. Flertallet har minoritetsbakgrunn.

Akkurat dette siste poenget må ikke få stikke av med debatten, mener byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap).

– Dette er til sjuende og sist et klassespørsmål. Det snakker vi ikke om lenger, vi snakker heller om etnisitet. Men dette henger sammen. Mange av dem som sitter nederst ved bordet, har minoritetsbakgrunn. Og lignende type problemer som det vi ser nå, har vi alltid hatt, uavhengig av etnisitet, sier Johansen.

Les også: Stovner-rektor ber om akutt hjelp

– Store, sosiale problemer

– Jeg har bodd i Oslo hele mitt liv, jeg har bodd 50 år i Groruddalen. Jeg har sett store sosiale forskjeller. Den gangen hadde vi en hvit arbeiderklasse. Nå er sosial ulikhet forsvunnet i debatten om etnisitet, sier han.

– Mye av diskursen i Norge har dét som utgangspunkt. «La oss snakke om disse muslimene, om disse innvandrerne». Men da tar man ikke inn over seg at 60 prosent av ungene på Grønland lever i fattige familier. Mange har store problemer med å få endene til å møtes. Derfor må vi ha politisk kraft til å iverksette noen virkemidler.

Mer om virkemidlene siden, først må det ryddes i debatten, mener Johansen: Grov vold, trusler, og rekruttering til kriminelle miljøer, er saker for politiet. Problemene har ikke oppstått i skolen, og kan ikke løses av skolene alene. Årsakene til problemene er mer sammensatt, og må løses på flere fronter.

– Jeg er blitt spurt: Er dette et etnisk problem? Men det å utøve vold som dette vi snakker nå, er ikke en del av noen kultur. Det er ikke akseptabelt i noen kulturer å slå rundt på hverandre. Og det er ikke sånn at fordi folk er fattige, så har de en voldelig atferd, sier han, og fortsetter:

– Samtidig har vi også store, sosiale problemer i Oslo. Det er mye viktigere å snakke om. En fjerdedel av de videregående skolene i Oslo har lave søkertall. Mange som kommer inn har lave karakterer. Vi får en opphopning av elever som også har utfordringer av sosial og bakgrunnsmessig art.

Hans poeng er: Er du marginalisert, ikke kan norsk godt nok, ikke henger med på skolen, så blir du et lett bytte for dem som rekrutterer til kriminelle miljøer.

– Da blir det en levevei for mange, sier den tidligere partisekretæren i Ap.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Satser i skolen – og utenfor

Så til virkemidlene:

– Vi endrer på ordningen med stykkprisfinansiering, som gir like mye per elev uansett hvilke behov eleven har. Men behovene på enkelte skoler er mye større enn på andre. 100 prosent kompensasjon per elev er viktig for oss, sier Johansen.

Det er samtidig satt av 60 millioner kroner til de åtte skolene med størst problemer. Byrådet viderefører også den såkalte Groruddalensatsingen. Og det brukes penger i indre by: Grønland, Nedre Tøyen, Enerhaugen. Budsjettet nå i høst ga også en Oslo Sør-satsing.

– Vi vet at det må ekstraordinære tiltak til i flere områder. Det er store sosiale forskjeller, mange er ikke i arbeid, et er trangboddhet der mange leier, og mange unge har foreldre som er utenfor arbeidslivet, sier Johansen, og utdyper:

– Derfor har vi gratis kjernetid i barnehagen, gratis aktivitetsskole, og vi setter inn flere lærere på de nederste alderstrinnene. Slik får vi større mulighet til å følge opp dem som sliter.

Han kommer samtidig med et stikk til det forrige Høyre-ledede byrådet – og Høyre som har styrt hovedstaden i en årrekke.

– Jeg må si at det forrige Høyre-byrådet, og Høyre satt i byråd i 19 år, snakker om kameraovervåking og narkohunder på skolene, uten å adressere de grunnleggende, sosiale problemene. Det er provoserende.

Johansen sier:

– Vår modell går ut på at alle skal ha samme mulighet til å leve forskjellige liv.

Les også: Krisemøte om Osloskolen

Krisemøte til uka

I 2016 ble de rapportert om nær 2.000 tilfeller av vold mot lærere, en økning på 50 prosent fra året før. Denne uka rapporterte VG om en økning i politianmeldte tilfeller av vold og trusler – en dobling fra 2015 til 2016. På våren og høsten 2015 var det henholdsvis 9 og 12 anmeldelser. På våren og høsten 2016 var det økt til 19 anmeldelser i vårsemesteret og 28 i høstsemesteret.

I slutten av september omtalte Dagsavisen et notat fra rektoren på Stover videregående til skoleetaten, der han ba om hjelp i form av strakstiltak. Årsaken var at han mente han ikke lenger kunne garantere for sikkerheten til elever og lærere på skolen.

Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) responderte med å kalle situasjonen «fullstendig uakseptabelt», og innkalte alle relevante etater til et krisemøte onsdag 11. oktober.

Les også: Forfatter fulgte politiet på Stovner i ett år – fant ingen «svenske tilstander»

Mer fra Dagsavisen