- Det blir tidenes bistandsbudsjett

I går avsluttet regjeringen sin siste store budsjettkonferanse. Neste års budsjett er nå i all hovedsak vedtatt. Mens regjeringen holder kortene tett til brystet, møtes KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstres Trine Skei Grande på sistnevntes kontor for å snakke om støttepartienes budsjettkrav. I påvente av selve budsjettet vil heller ikke de blottlegge for mye av sine krav eller forhandlingsstrategi, men en ting er klinkende klart:

- Det blir tidenes bistandsbudsjett, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Les også: Frp-ere advarer om sinne på grasrota

Klar for kamp

I fjor kuttet Frp og Høyre i bistandsbudsjettet, og sentrumspartiene måtte i etterkant kjempe innbitt for å få på plass igjen at Norge gir én prosent av BNP i bistand. I år, mens hundretusener er på flukt fra IS i Nord-Irak, ni millioner syrere flykter fra borgerkrig, og over 100.000 palestinere er hjemløse på Gaza, er det utelukket for Venstre og KrF å diskutere énprosentkravet.

- Venstre og KrF er ikke med å samtaler om budsjett om det ikke blir tidenes bistandsbudsjett, varsler Hareide.

Men skal man tro Frps nestleder Per Sandberg, så blir det bistandskamp i år også: Til Vårt Land har han varslet at én-prosenten til bistand ikke er hellig og at antall mottakerland skal reduseres.

- Nå er det vel ikke Sandberg vi skal forhandle med, kommenterer Grande.

KrFU og Unge Venstre har i Dags­avisen krevd at Norge må ta imot 5.000 syriske flyktninger. Et slikt antall vil ikke Hareide og Grande binde seg til, men de krever av regjeringen at Norge tar imot flere:

- I år tok vi imot 1.000 syriske flyktninger, men sammenlignet med den byrden resten av Europa tar, er vi ikke akkurat i front. Neste år må vi ta imot flere, sier Grande.

- Vi har et moralsk ansvar og vi har betalingsevne. Jeg mener vi skal gi bistand, men også ta et større ansvar i vårt eget land. Det er ikke et enten eller, sier Hareide.

Les også:

[ Næringslivet skuffet over de blåblå ]

[ Blåmandag for Frp i regjering ]

For forlik

Ifølge de første budsjettlekkasjene vil regjeringen redusere formuesskatten fra 1 til 0,7 prosent, samt øke innslagspunktet fra 1 til 1,2 millioner kroner. Verken Hareide eller Skei Grande gir uttrykk for at de vil motsette seg dette, men de maner regjeringen til å gå rolig fram i skattepolitikken. Hareide har åpnet for et bredt skatteforlik på Stortinget og mener det er uklokt å sette i gang store endringer før Scheel-utvalget leverer sin innstilling. Skei Grande stiller seg bak dette.

- Vi vil få til et skifte fra rødt til grønt, og det må vi gjerne få til med et bredt forlik. Å ta den store veien i vellinga nå, uten at vi har en brei enighet om det, er ikke lurt, sier Grande.

Hun og Hareide er imidlertid enig i at grønne skatteendringer gjerne kan komme på plass i budsjett for 2015.

Les også:

[ Lover flere skattekutt ]

[ Venter minst 50 mrd i skattekutt ]

Felles miljøkrav

I Dagsavisen har Venstres Ola Elve­stuen krevd at regjeringen øker miljøavgiftene med 7,5 milliarder kroner for at Venstre skal godkjenne regjeringens budsjett. Venstre vil øke avgiften på diesel, bensin, mineralolje og øke CO2-avgiften på norsk olje og gass. Hareide kaller kravene bra og gjennomarbeidet.

- Det er en god oppskrift på hvordan starte et grønt skatteskifte, sier Hareide, som dermed støtter Venstres forslag.

Men også her møter sentrum motstand fra Frp: Energipolitisk talsmann i Frp, Oskar Grimstad, spurte i Dagsavisen hvorfor Venstre vil gjøre livet til folk flest jævlig.

- Jeg antar de har et like kjært forhold til dette som vi har til campingvognavgift. Så jeg antar vi kan bli enige, sier Skei Grande og henviser til en annen budsjettlekkasje: Regjeringen vil fjerne årsavgiften på moped, campingvogn, og traktorer.

- Det var ikke hallelujastemning hos meg da jeg hørte at de fjerner årsavgiften på campingvogn. I et budsjett som vi vet blir knapt, så ville jeg trodd man måtte prioritere det viktigste, sier Hareide.

- Jeg brenner ikke for at vi skal avgiftsbelegge campingvogn, men jeg skjønner ikke at det er så viktig å fjerne det. Det er veldig mye annet vi kunne ha fjernet. Er det virkelig ikke noe annet regjeringen har lyst til å gjøre? spør Grande.

Les også: – Kuttene gir økt ulikhet

[ Les om samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og V ]

Handlingsregelen

Også Frp-ere har luftet sine budsjettkrav i pressen: Per Sandberg og Carl I. Hagen mener regjeringen må bruke mer enn 2,8 prosent av avkastningen fra oljefondet - hvis ikke blir det bråk i Frp. Det får det glatte lag av sentrumspartiene.

- Å bruke 3,5 prosent av oljefondet vil være et galant brudd med handlingsregelen. De vil sikkert hevde at vi kan bruke fire prosent, men det er feil. Handlingsregelen sier at man kan bruke opp til fire prosent, men det skal være tilpasset den økonomiske situasjonen. Hagen viser med dette utspillet at han ikke har forstått handlingsregelen, sier Hareide.

- Jeg tviler på at politikere får gjennomslag for å bruke mest mulig penger, legger Grande til.

Fattigdom og vei

Et annet felles krav fra sentrumspartiene er at regjeringen må levere på fattigdomsbekjempelse blant barn. I samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene er man enige om å utarbeide en tiltakspakke mot barn i fattige familier. Det har uteblitt.

- Det eneste statsministeren har lovet er at man skal se på inntektsdifferensieringen i barnehage og SFO. Dette ligger i samarbeidsavtalen, og den forventer vi at blir fulgt, sier Grande.

Hareide sier han er spent på regjeringens foreslåtte veiselskap.

- Før jeg setter navnet mitt under det, trenger jeg garantier rundt det samme for et togselskap. Vi kan ikke la vei ta alle pengene, også vet vi at togselskapet kommer på plass om tre år og må kjempe om smuler.

Frps finanspolitiske talsmann, Gjermund Hagesæter, som til sjuende og sist skal forhandle fram et budsjettforlik med sentrum, vil ikke kommentere kravene fra Venstre og KrF.

- Budsjettet kommer 8. oktober, vi må vente til da, sier Hagesæter.

marie.melgard@dagsavisen.no