Innenriks

Derfor vil «alle» ha Snowden til Norge

Kjente jurister, akademikere, forfattere og opposisjonspolitikere ønsker alle at varsleren Edward Snowden skal få motta ytringsfrihetspris i Norge. Men fra regjeringen er det like taust som før.

Av Marie Melgård, Gerd Elin Stava Sandve og Åsne Gullikstad

Den amerikanske varsleren Edward Snowden er tildelt Ossietzkyprisen for 2016 for sin fremragende innsats for ytringsfriheten.

– Norsk PEN inviterer Snowden til Oslo for å motta prisen i Universitetets aula 18. november, og vil arbeide for at han kan være til stede i egen person, sier Norsk PENs generalsekretær, Hege Newth Nouri, til Dagsavisen.

Nøyaktig hvordan dette arbeidet foregår, vil hun ikke røpe.

– Vi gjør alt vi kan, det er alt jeg kan si akkurat nå. Det er visse åpenbare hinder, for eksempel at Snowden mangler gyldig reisedokumentasjon, siden passet hans ble inndratt av amerikanske myndigheter i 2013. Snowden er en av verdens mest ettersøkte menn, så hans sikkerhet må komme i absolutt første rekke her. Men vi gjør det vi kan, og er optimister på at det kan gå, sier Newth Nouri.

Les også: Ber staten ta Snowden-grep

Myndighetene skuffer

Også i 2015 var Edward Snowden invitert til Norge, for å motta Bjørnsonprisen i Molde. Da takket han via videooverføring fra Moskva, mens en tom stol med prisdiplomet sto på scenen og understrekte hans fravær.

– Norske myndigheter skuffet med sin unnfallenhet i fjor. Fra justisminister Anders Anundsen (Frp) fikk Bjørnsonakademiet bare et brev som viste til utleveringsloven og UDIs regler. Og da vi prøvde å få de andre politikerne i tale, var det kun Bård Vegar Solhjell i SV som turde å si noe, og i Solhjells tilfelle støtte til at Snowden skulle få komme hit. Jeg vet ikke helt hva feigheten skyldes. Redselen for å ergre storebror USA, sikkert, og at det Snowden har varslet om, overvåking av USAs egen og andre lands befolkning, er så politisk brennbart. Uansett er det trist at ingen sier noe. Man bør kunne forvente at noen tør å uttale seg om Snowden skal garanteres fritt leide eller ikke, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Støtte fra USA-domstol

I USA regnes Edward Snowden som spion og landsforræder. Han avslørte at den amerikanske sikkerhetsetaten, NSA, i samarbeid med Storbritannia, Canada og Australia og ved hjelp av diverse teleselskaper, drev med utstrakt overvåking av både USAs og andre lands befolkning. Blir han returnert til hjemlandet får han militær rettergang, uten mulighet for egen bevisførsel. En dom for spionasje kan gi livstid i fengsel, eller til og med dødsstraff

– Det Snowden varslet om, har stor betydning for et åpent demokrati. Appelldomstolen i USA har selv kommet til at den typen mobilovervåking amerikanske myndigheter drev med, er ulovlig. Det underlige er at dette likevel ikke har hatt noen påvirkning på Snowdens sak. Han regnes fremdeles som en forræder og spion, sier Hege Newth Nouri.

Les også: – Får se hvor modige Norge er

Parallell i 1936

Menneskerettighetsorganisasjoner over hele verden støtter Snowdens varslinger.

– Det er gått åtti år siden mannen prisen er oppkalt etter, Carl von Ossietzky, ble nektet utreise fra Tyskland for å motta Nobelprisen i Oslo. Parallellen til Snowden er åpenbar, sier Newth Nouri.

Pasifisten Ossietzky ble dømt for landssvik og spionasje for sine avsløringer rundt tysk krigsopprustning i mellomkrigstida. Han ble fengslet, og døde i 1938, bare 48 år gammel, av ubehandlet sykdom. Snowdens midlertidige oppholdstillatelse i Russland løper ut august 2017.

Les også: Nei til Snowden

Anundsen taus

Utenriksdepartementet ønsker ikke å uttale seg til Dagsavisen om denne saken. De henviser til Justisdepartementet.

Justisminister Anders Anundsens (Frp) gir følgende generelle svar per e-post: «Justis- og beredskapsdepartementet håndterer ikke enkeltsaker vedrørende innvandring eller innreise til riket. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som håndterer eventuell innreise til Norge for personer som ikke har reisedokumenter. Videre er det er påtalemyndigheten som vurderer om det er grunnlag for pågripelse med tanke på eventuell utlevering».

En sammenfatning av Snowden-saken finner du lenger ned i saken.

Les også: Liten seier for Snowden

Kjente nordmenn om Snowden

Hans Petter Graver, jussprofessor

– Snowden har bidratt til å gjøre kjent noe av det viktigste som har kommet fram om personvern og IKT-utvikling. Folk har fått øynene opp for hvor mye data man faktisk sprer, men også hvordan amerikanske myndigheter har utnyttet dette. Etter norske forhold har man et vern dersom man varsler om noe ulovlig eller uetisk. Amerikanske myndigheter bør ikke kunne gjemme seg bak regler om taushetsplikt for å dekke over slike forhold.

– Hva bør norske myndigheter gjøre?

– Myndigheten bør vurdere å gi ham asyl om ikke USA kan gi garantier om at han ikke skal bli utsatt for represalier. Det er alltid en avveining i slike situasjoner mellom vernet av en varsler og alvoret i lovbruddet han har begått, men etter norske prinsipper skal varslere beskyttes mot gjengjeldelse. Hvis ikke amerikanske myndigheter kan gi en forsikring om at de vil ta hensyn til dette, må myndighetene vurdere om de skal gi Snowden beskyttelse.

– Hva kan amerikanerne gjøre?

– Jeg vil tro amerikanerne vil utøve politisk press, men selvsagt respektere norsk suverenitet.

– Hva sier det om oss om dersom Snowdens stol står tom i november?

– Jeg synes det vil være pinlig for norske myndigheter. Det viser og vil bety at myndigheten ikke vil stå opp for både betydningen av å beskytte personvernet og privatlivet, og en rett til varsling når man kommer over store ulovlige forhold. Rett til å varsle er en grunnlovsfestet rettighet i Norge.

Les også: Sprengstoff om Snowden

Thorvald Steen, forfatter

– Snowden er en ekstremt modig varsler, en som slåss med hele sitt mot. Han har avslørt ting som gjør at vanlige mennesker og medier kan finne ut ting som tidligere lå skjult. Han legger muligheten over på oss, for at vi skal få innblikk i en skjult verden. Snowden betyr mye for ytringsfrihetsaktivister i hele verden. Han gjorde sterk figur i 2013 da han, via overføring fra sitt asyl i Moskva, mottok Bjørnson-akademiet pris i Molde. Jeg er veldig glad for at Norsk PEN følger opp med å gi ham Ossietzkyprisen. Da Ossietzky fikk Nobelprisen for å varsle om tysk krigsopprustning, var det full splittelse blant norske forfattere, medier og politikere. Med Snowden virker det som han har alle norske medier og andre som befatter seg med ytringsfrihet med seg.

– Men ikke regjeringen ...

– Nå har regjeringen mulighet til å bøte på tabben fra sist, da Snowden ikke fikk komme til Norge. De kan vise at ytringsfrihet ikke bare er noe for 17. mai-talene. Forrige gang var myndighetene ekstremt feige. Jeg finner ingen grunn til at de ikke skulle støtte arbeidet for å få ham hit. At han er amerikansk statsborger er ingen grunn til at ytringsfrihetsreglene ikke skal gjelde for ham også. Dette kunne vært en manøver fra norsk side som omsider viste at vi er en uavhengig stad i forhold til USA. Vi har en egen grunnlov. Er en egen stat. I uendelig mange tilfeller hvert år viser vi oss som en vasallstat. Å invitere Snowden hadde vært en fin måte å markere norsk uavhengighet.

– Tror du vi ser Snowden her i november?

– Jeg er i sånne sammenhenger optimist. PEN jobber på alvor.

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo

– Snowden har gjort et fantastisk og modig arbeid med å avdekke ulovlig overvåking. Det er flott at PEN har landet på ham som prismottaker, og da følger det at jeg håper Snowden får anledning til å komme til Norge å motta prisen. Jeg håper vi unngår en repetisjon av det som hendte i 1936, hvor han som gir navnet til prisen, Ossietzky, ikke fikk komme å motta Nobelprisen.

– Dersom det står en tom stol i november, hva sier det om oss?

Det sier kanskje vel så mye om verden som om oss. Vi lever i en verden med en overvåking som bryter folkeretten. Når det nå blir viktig å bringe Snowden til Norge må myndighetene gjøre det de kan for å få en forsikring fra amerikanerne om at han ikke vil bli utsatt for represalier om han kommer hjem, og at de i alle fall bør garantere ham fritt leide og opphold i Norge. Retten til varsling lå til grunn for endringen av Grunnlovens §100 for noen år siden, og norske myndigheter har derfor et særlig ansvar.

Anne Holt, forfatter

– Bør Snowden få komme til Norge i november?

– Ja. Fordi han har gjort mer enn noen annen for å avdekke den i særklasse største overvåkingskatastrofen i historien. Det fortjener han all mulig honnør for.

Bård Vegar Solhjell, stortingsrepresentant for SV, medlem av utenriks- og forsvarskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen

– Det er åpenbart at norske myndigheter burde gi Snowden en mulighet til å komme, ivareta hans trygghet mens han er her, og sikre at han kan motta prisen og så forlate landet, sier Bård Vegar Solhjell.

Solhjell har selv snakket med Snowden og nominert ham til Nobels fredspris.

– Når en person blir tildelt en viktig, uavhengig norsk pris, så gjør vi vårt for at de skal kunne motta prisen, slik vi gjorde med Aung San Suu Kyi og med Liu Xiaobo. Det må være sånn at uavhengig av hvem man er, skal norske myndigheter sikre at man kan motta en pris. Det er ille hvis vi har en rangering hvor prisvinnere som er kritiske til Kina kan komme til Norge, men ikke prisvinnerne som er kritiske til USA, sier Solhjell.

Han mener at norske myndighet vegrer seg mer for å sikre Snowden adgang til Norge.

– Det er ikke tvil om at norske myndigheter er forsiktige overfor USA.

Enkelte argumenterer med at Snowden har begått lovbrudd, og at han derfor ikke bør komme til Norge. Et dårlig argument, mener Solhjell.

– Det er en rekke mottakere av både Nobelprisen og Bjørnsonprisen som har vært anklaget for lovbrudd. Vi kan ikke ha som prinsipp at dersom du er anklaget for noe, kan du ikke motta pris, sier han.

Solhjell mener Snowdensaken er test i menneskerettigheter: Likebehandler vi menneskerettighetsforkjempere og varslere uavhengig av bakgrunn, land og situasjon?

– Da Snowden fikk Bjørnsonprisen, sto mange personer fram offentlig og støttet ham. Men jeg ble skuffet over mine parlamentariske kolleger. Skuffende få tok klart standpunkt om at han burde få komme til Norge og motta prisen, uavhengig om man mener han er en helt eller skurk.

Dette er Snowden-saken

Edward Snowden (32) arbeidet i flere år som datatekniker i CIA og på kontrakt for etter­retningsorganisasjonen National Security Agency (NSA). I dag er han siktet for spionasje i USA, og USA krever ham utlevert fra Russland.

Dette har skjedd

Juni 2013

  • Den britiske avisen The Guardian og den amerikanske avisen The Washington Post rapporterer at NSA driver massiv overvåking av internasjonal tele- og datatrafikk.
  • Edward Snowden står fram som kilden til lekkasjene. Han snakker fra Hongkong, og forklarer hvorfor han har gjort det.
  • Snowden intervjues i South China Morning Post fra et hemmelig sted Hongkong, der han sier han vil kjempe mot ethvert forsøk på å utlevere ham til USA.
  • FBI-direktør Robert Mueller sier Snowden har forårsaket betydelig skade for USA, og sier USA vil jakte på ham.
  • Påtalemyndigheten i USA sikter Snowden for spionasje. Det hvite hus ber om å få ham utlevert fra Hongkong.
  • Snowden drar til Moskva. USA ber Russland om å utlevere Snowden.

Juli 2013

  • Snowden søker politisk asyl i Russland. USAs president Barack Obama har samtaler med Moskva.
  • Snowden trekker sin asylsøknad til Russland og søker asyl i 20 andre land, blant annet Norge. Norske myndigheter avslår asylsøknaden på formelt grunnlag samme dag, under henvisning til at norsk lov ikke åpner for å søke asyl i Norge fra utlandet.
  • Snowden tilbys asyl i flere land i Latin-Amerika.
  • Snowden sier fra flyplassen i Moskva at det ikke er trygt for ham å fly til Latin-Amerika. Det ikke er noen direkte forbindelser, og han kan bli arrestert under mellomlanding. Snowden sier han har søkt asyl i Russland.

August 2013

  • Snowden tilbys midlertidig asyl i Russland, og forlater flyplassen.
  • Obama avlyser et planlagt møte med Russlands president Vladimir Putin.

Juni 2015

  • Snowden tildeles Bjørnson-prisen i Norge. Juryen ber regjeringen om å gi ham beskyttelse slik at han kan motta prisen i Molde.

September 2015

  • Prisen deles ut uten Snowden tilstede, fordi den norske regjeringen ikke kunne gi noen garantier for at Snowden ikke kan bli utlevert til USA.

Mars 2016

  • Snowden bor fortsatt i Moskva og har midlertidig oppholdstillatelse i Russland fram til august 2017.
  • Norsk PEN kunngjør at Ossietzkyprisen 2016 går til Snowden, og inviterer Snowden til Oslo for å motta prisen i november.

Kilder: BBC, Wikipedia, NTB, Norsk PEN

Les også: - Han fortjener fredsprisen

Mer fra Dagsavisen