De norske hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser. FOTO: GEIR MOGEN/NTNU/NTB SCANPIX

Derfor vant de 
nobelprisen

NOBELPRISEN: Postdoktor Markus Handal Sneve forklarer hva de to norske nobelprisvinnerne faktisk har funnet ut.

- Dette er helt fantastisk. Det er en enorm anerkjennelse for det arbeidet vi gjør, sier May-Britt og Edvard Moser til NTB.

For første gang går nobelprisen i medisin til nordmenn. Da Det svenske nobelinstituttet i går offentliggjorde årets første pris, var det navnene til de norske hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser som ble lest opp. De deler prisen med den amerikanske forskeren John O‘Keefe.

 

Gitterceller

«Oppdagelsene har løst et problem som har opptatt filosofer og vitenskapsfolk i århundrer - hvordan skaper hjernen et kart av rommet rundt oss, og hvordan navigerer vi gjennom et sammensatt miljø?» heter det i begrunnelsen fra nobelinstituttet.

Moser og Moser får prisen for sitt arbeid med såkalte gitterceller, eller grid cells på engelsk. Postdoktor Markus Handal Sneve ved Forskningsgruppen for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) forklarer hva det er for noe:

- Omtrent midt i hjernen, både hos rotter og mennesker, finner du strukturen hippocampus. John O‘Keefe oppdaget at ulike nerveceller i rotters hippocampus «fyrte» avhengig av hvor i et rom rotta befant seg. Han kalte disse cellene «place cells» og foreslo at de til sammen utgjør et slags kart over hvor vi til enhver tid er.

- Ved siden av hippocampus ligger entorhinal cortex. Moser og Moser oppdaget at entorhinal cortex inneholder celler som minner litt om place cells, men at disse er i stand til å representere omverdenen som et slags rutenett. De fyrer på flere ulike steder ettersom vi beveger oss gjennom et rom. Det er disse cellene som kalles grid cells, forklarer Sneve og legger til:

- Det er disse cellene som gjør at vi klarer å kalkulere avstand og retning når vi beveger oss.

 

- Ikke overraskende

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU, der Moser og Moser holder fortet, sier det ikke er overraskende at ekteparet fikk nobelprisen.

- De har drevet på dette nivået i mange år. Det gleder oss stort, og det er en stor inspirasjon for hele NTNU og hele landet. Det er første gang nordmenn får nobelprisen i medisin. Vi hopper av glede, sier Bovim.

Heller ikke Sneve er overrasket.

- De har bygd opp og leder et stort forskningsmiljø bestående av flere grupper ledet av høyt anerkjente internasjonale forskere. De rekrutterer stipendiater og postdoktorer bredt internasjonalt, og det er ikke få ganger jeg har truffet unge utenlandske forskere som drømmer om å kunne jobbe med Moserne, sier han.

 

Menneskehjernen

Sneve, som er en del av det anerkjente LCBC, tror nobelprisen er viktig for å løfte fram forskningen som blir gjort.

- Jeg tror denne nobelprisen kan gjøre verdien av grunnforskning tydeligere for offentligheten. Mange av funnene gjort i rotter er jo senere etablert også i forsøk med mennesker, så man kan på mange måter si at nobelprisvinnerne har vært idéleverandører for oss som jobber med å forstå tilsvarende prosesser i menneskehjernen. Forhåpentligvis gjør også utdelingen det tydelig at det lønner seg å gi lovende forskningsgrupper anledning til å jobbe med finansiell forutsigbarhet, sier han.

stian.fyen@dagsavisen.no