Derfor sier de nei til reform

– Mange tror kommunen blir for stor, og er redde for å tape tjenestetilbud nær der de bor. Andre tror ikke på tesen om at større kommuner leverer bedre tjenester. Og noen mener det har gått for fort. Men jeg har jobbet med dette i to år, og mener vi har fått god tid til å debattere og informere grundig, sier ordfører i Hareid, Anders Riise (H).

Nesten 200 norske kommuner har valgt å holde folkeavstemning for å avgjøre hvorvidt de skal slås sammen med nabokommunen eller ei. I går gikk 31 nye kommuner til urnene. Så langt har et overveldende flertall av kommunene fått nei fra de rådgivende folkeavstemningene.

I Hareid var i utgangspunktet alle de etablerte partiene enige om å gå for sammenslåing, men søkte råd fra innbyggerne. Der sa 73 prosent nei til sammenslåing.

– Slik jeg ser det har det utelukket at vi skal bli en del av en stor regionskommune. Men tida vil vise hva som skjer videre om vi skulle bli presset av fylkesmannen eller andre kommuner. Det vil i så fall kreve mer utgreiingsarbeid, og vi begynner å få dårlig tid til 1. juli, sier Riise.

Les også: Høyre-topp vil slå sammen Oslo og Bærum

Distriktspolitikk

I Lom kommune stemte søndag 76 prosent av befolkningen nei til kommunesammenslåing. Ordfører Bjarne Eiolf Holø (Sp) sier han tidligere har støttet en sammenslåing med nabokommunene, men at han nå har snudd som følge av den store folkelige motstanden.

– Jeg tror resultatet er en protest mot regjeringas distriktspolitikk. Folk har fått med seg at kommunene har blitt lovet nye oppgaver, noe som ikke har vært oppfylt fra sentralt hold. Det er for mye usikkerhet knyttet til hva som vil skje med større kommuner, sier han til Dagsavisen.

Han sier han foreløpig ikke frykter noen tvangssammenslåing fra sentralt hold.

– Men tvangen kan komme om det blir en ny sentraliseringsrunde som tar fra oss enkelte oppgaver sånn at vi mister kompetansearbeidsplasser. Derfor må vi nå få til økt samarbeid på regionalt nivå og stå sammen, selv om kommunene ikke skal slås sammen, sier ordføreren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Redde for å bli utkant

I Fitjar kommune på Sunnhordland sa nesten 80 prosent av befolkningen nei til sammenslåing, selv om den større nabokommunen Stord sa ja. Ordfører Wenche Tislevoll (H) tror at en av årsakene til et så tydelig nei var at mange følte seg tvunget til sammenslåing som følge av omleggingen av kommunenes inntektssystem.

– Noen er redde for at vi ikke skal levere gode nok tjenester som en stor kommune, mens andre er redde for at vi skal bli en utkant. Min holdning har vært at det er fordeler og ulemper, men jeg har landet på ja. Jeg ser at vi i framtida vil få utfordringer med å være egen kommune. Det økonomiske er en ting, men jeg er mest redd for fagmiljøene som er veldig sårbare, sier hun.

Les også: Presser de små

Prosessen

I Rælingen kommune sa hele 85 prosent nei til sammenslåing. Samtidig var valgdeltakelsen svært lav. Ordfører Øyvind Sand (Ap) sier det tyder på at mange ikke mener det er så viktig for dem. Likevel vil kommunestyret si nei til sammenslåing i juni.

– Jeg mener at hvis dette skulle vært en skikkelig prosess burde Stortinget først ha vedtatt hva slags tjenester kommunene skal drive i framtida, så måtte man tegna kommunekartet etter det i stedet for å overlate ansvaret til hver enkelt kommune. Jeg har hele veien vært mot en sammenslåing fordi jeg er redd for at avstanden fra dem som bruker tjenester til de som bestemmer blir for stor, sier Sand.

Les også: Ingen motstand i Drammen

For vanskelig regnestykke

På øykommunen Giske utenfor Ålesund sa nesten 80 prosent nei til sammenslåing. Ordfører Harry Valderhaug (KrF) tror hovedårsaken er at folk er fornøyde med kommunen slik den er i dag, med sterk vekst og tilflytting. Selv var han i utgangspunktet for sammenslåing, men kommer nå til å gå for et nei.

– Vi har heller ikke vært flinke nok til å konkretisere alternativene. Spørreundersøkelser viser at folk er langt mer positive til sammenslåing enn valgresultatet skulle tilsi. Tida er ikke moden for sammenslåing nå, er slik jeg forstår det. Det handler ikke om at innbyggerne stemmer mot av vond vilje.

Han sier tida har vært for knapp for å drive fram en så omfattende reformprosess.

– Jeg er glad i matematikk, men dette er en ligning med for mange ukjente. Da blir den umulig å løse, sier Valderhaug.

Les også: Kronikk: Norge ikke tjent med kommunereform