Derfor kan KrF kaste regjeringen og gå til Arbeiderpartiet

Av Heidi Taksdal Skjeseth og Jo Moen Bredeveien

Det var ett spørsmål som dominerte framleggelsen av regjeringens statsbudsjett mandag: Hva synes egentlig Kristelig Folkeparti om fordelingen av budsjettets 1.377,1 milliarder kroner?

For med et KrF på vippen, er det ikke engang sikkert at regjeringens forslag til 2019-budsjett blir forhandlet om eller vedtatt. Uten KrF på laget, mister statsminister Erna Solberg (H) flertallet på Stortinget, og blir etter alt å dømme kastet. Om KrF skal søke samarbeid med Arbeiderpartiet og Sp, eller blir med i en regjering med Høyre, Frp og Venstre, vil partiet avgjøre på et ekstraordinært landsmøte 2. november.

Her er noen av sakene som kan få partiet til å bytte side:

Budsjettet: Velferdskutt har fått mange til å reagerer. «Jeg er dritt lei. Dette er utrolig usosiale kutt», sa nestleder i KrF Olaug Bollestad til NRK, om kuttene på 300 milioner til alvorlig skadde og funksjonshemmede.

Beredskap: KrF-leder Hareide har vært krass i sin kritikk av regjeringens manglende satsing på beredskap.

Fremskrittspartiet: Partiets landsstyre har slått fast at KrF ikke skal gå inn i regjering med Frp.

Ideologi: Det er en stor ideologisk avstand mellom KrF som et kristendemokratisk parti og det liberalistiske partiet Frp, sier Karin Bjørkhaug, sentralstyremedlem i Trøndelag KrF.

Hun mener partiets veivalg handler om en mer langsiktig strategi enn bare budsjettforslaget. Og hun mener KrF bør ta steget til venstre i politikken.

Les også: – Nå er KrF blitt det partiet vi ønsket, synes Anders (35), fersk KrF-er

Splittet parti

Partiet er splittet et eller annet sted rundt midten. 190 delegater har altså regjeringens framtid i sin hånd når de møtes om drøye tre uker. I stortingsgruppa heller fem av åtte representanter mot regjeringssamarbeid med Høyre, Venstre og Frp, mens tre vil ta steget til venstre, slik partileder Knut Arild Hareide har argumentert for. Det er ifølge partiets høyreside flere grunner til å holde blikket mot de blå:

Budsjettet: Regjeringens budsjett er lagt lenger til sentrum enn tidligere budsjetter, og er, ifølge nestleder Kjell Inge Ropstad, et godt budsjett for KrF.

Kjernetroppene i partiet, altså det kristne grunnfjellet, har et verdikonservativt ståsted som passer best på høyresiden.

Samarbeidet med Frp er problematisk for mange, men det største uromomentet, nemlig Sylvi Listhaug, har gått av som justisminister. Dagens Frp-statsråder er lettere å forholde seg til for KrF.

Forståelse: Høyre og Venstre har en bedre forståelse av KrF enn de har på venstresiden, noe som gir bedre samarbeidsklima og bedre resultater, sier leder av KrFU Martine Tønnessen, en av dem som vil til høyre i regjeringsspørsmålet.

Det kan blir vanskelig å forklare et regjeringsskifte for velgerne uten noen klar sak.

Det siste punktet gjør at to av de fem KrF-representantene som ønsker seg til høyre, har tatt til orde for å beholde status quo – altså ikke søke seg i regjering eller velge side, men fortsette som nå. Etter en lang budsjettdag der alt ble tolket i retning av høyre eller venstreregjering for partiet, skrev Steinar Reiten og Hans Fredrik Grøvan følgende til sentralstyret, ifølge DN.

– Ved å definere KrF som et ikke-sosialistisk sentrumsparti uten å gå i regjering nå, er vi tro mot velgerløftet vi ga om samarbeid før valget.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nei til status quo

Bjørkhaug i Trøndelag tror derimot KrF vil få mer gjennomslag med Arbeiderpartiet.

– Vi vil ha mer fokus på familier, eldre, helse og internasjonal rettferdighet. Det er det møtet 2. november handler om: Hvor får vi mest gjennomslag for den politikken vi har meislet ut som vår profil, sier Bjørkhaug til Dagsavisen.

En av partiets store utfordringer, skulle de gå til venstre, er å finne selve saken de skal felle dagens regjering på, sier Hilmar Rommetvedt, professor og valgforsker ved Universitetet i Stavanger.

– Det har aldri skjedd at en regjering har gått av på grunn av statsbudsjettet, sier han.

Det kan synes paradoksalt med tanke på hvor viktig budsjettet er for rammene landet styres etter, og det har vært tilløp til krise ved flere anledninger, men det er så mye å forhandle om i et statsbudsjett at alle kan få med seg noen viktige seire som de kan vise til velgerne, forklarer Rommetvedt.

Les også: Flere inn enn ut av KrF etter Hareides venstrevri

Kabinettsspørsmål

Det er vel antydet, sier Rommetvedt, at Erna Solberg vil stille kabinettsspørsmål på budsjettet om KrF har valgt et samarbeid til venstre, og Solberg vet at hun ikke har parlamentarisk flertall til å regjere videre. Men om hun klamrer seg til makta, tror Rommetvedt det mest sannsynlige utfallet er at KrF går sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet og lager et budsjettforslag som har flertallet i ryggen. Med mindre Erna Solberg virkelig nekter å gå av, vil den sittende regjeringen trolig ikke styre landet uten at deres eget budsjett ligger til grunn.

Et alternativ er at KrF feller regjeringen på en konkret sak, eller at et av opposisjonspartiene stiller egne forslag som regjeringen ikke vil godta, men som presses gjennom av stortingsflertallet. Dette kan også være en enkeltsak i statsbudsjettet, men da må det være snakk om et så kraftfullt og viktig enkeltelement at en regjeringskrise ikke framstår som framprovosert.

– Det er nok viktig for KrF å unngå at det ser ut som om de velger en tilfeldig sak bare for å felle regjeringen, sier Rommetvedt.

KrF har åtte mandater, fem av dem er utjevningsmandat. Bortsett fra utjevningsmandatet i Telemark er alle inne fra de mest konservative fylkene i landet. Der KrF står sterkt, står Frp, og langt på vei Høyre, også sterkt. Disse velgerne vil ikke ha et KrF som går mot venstre, påpeker Johan Giertsen, en av de to bak Poll of Polls.

Les også: Arbeiderpartiet til KrF: Lettere med oss