Derfor «hermer» vi etter USA

Torsdag denne uken er det Thanksgiving, etterfulgt av den store handledagen Black Friday – en dag nordmenn har trykket til brystet de siste årene, i likhet med flere andre dager, som Valentines Day og halloween.

– Helt siden andre verdenskrig har vi nok vært litt fascinert av USA, og de har hatt et veldig hardt grep om fantasien vår. Det er jo der mange av de fortellingene vi forholder oss til kommer fra, for eksempel gjennom filmindustrien. USA er på mange måter det kapitalistiske samfunnets moderskip, sier forfatter og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved UiS, Janne Stigen Drangsholt.

– Vår fantasi og tanke om hvordan virkeligheten skal se ut dikteres delvis fortsatt av USA. En er jo skeptisk til USA, men samtidig er det noe der vi ikke helt klarer å stå imot. Det er jo litt problematisk at fortellinger fra USA, som for eksempel om den amerikanske drømmen, påvirker oss så mye. Særlig nå, når en ser hvor stor glipen faktisk er mellom fortellingen og hvordan USA egentlig ser ut. Egentlig burde vi vel fått oss et annet forbilde, sier hun.

Les også: Black Friday-helg på ulykkestoppen

Ikke plass til to

Ifølge handelsorganisasjonen Virke brukte nordmenn over 3,6 milliarder kroner på Black Friday i 2017. I år venter de at det brukes 3,9 milliarder kroner fredag 23. november, ifølge NTB.

– Black Friday er egentlig motsatt av det vi bør gjøre, fordi det kun handler om forbruk. Valentines day er også i stor grad drevet av forbruk, og begge disse dagene styres kun av markedskreftene uten at de egentlig har noen annen verdi, sier hun.

Thanksgiving, derimot, som kommer dagen før, er ikke en dag som markeres særlig i Norge. Drangsholt tror det kan skyldes at den er for lik vår julefeiring.

– I Norge står julefeiringen så enormt sterkt, mens i USA er Thanksgiving nesten viktigere enn jul. I og med at disse to dagene står så nært hverandre i tid, tror jeg det ville blitt vanskelig å ha to så sterke og ganske like tradisjonsdager tett opptil hverandre, sier Drangsholt, som ikke tror det er plass til begge tradisjonene i Norge.

– Det som er interessant er at thanksgiving er en sekulær feiring, så en skulle jo tro den hadde muligheter for å gjøre det ganske bra i vårt samfunn. Men jeg tror også den norske julen blir mer og mer sekulær, og at den blir stadig likere amerikanernes thanksgiving, sier Drangsholt og utdyper:

– Det virker som om kristendommen blir mer og mer marginalisert i julefeiringen, og at kjernefamilien, kjærlighet og takknemlighet, altså mer abstrakte humanistiske verdier, som de vi ser i thanksgiving, i større grad feires.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bunner i nysgjerrighet

Ane Ohrvik er førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo (UiO), og forteller at mennesker alltid har tatt til seg skikker og kultur utenfra.

– Tradisjoner oppstår sjeldent av seg selv, men etableres på bakgrunn av kulturell påvirkning og dynamikk. Denne kulturelle dynamikken har alltid pågått og alltid vært der, så det er på ingen måte noe nytt. Når mennesker møtes på tvers av kulturer foregår det en kulturell utveksling i form av mat, hvordan man snakker og i form av skikker, forestillinger og kultur. Det er den store og overordnede forklaringen, sier Ohrvik til RA, og legger til at samme forklaring kan brukes om hvorfor enkelte skikker og tradisjoner ikke etablerer seg på samme måte.

– Det er mennesker som skaper tradisjoner. Og med kulturelle prosesser menes det hva mennesker gjør og ikke gjør, tror og ikke tror og vil og ikke vil. Når vi ser at thanksgiving ikke har slått an i norsk kultur, så handler det rett og slett om at det ikke er nok mennesker som har funnet dette interessant nok. Både Valentines day og halloween har flere trykket til sitt bryst, på samme måte som morsdag og farsdag, sier Ohrvik, og forklarer at det å adoptere skikker og kulturer rett og slett bunner i en nysgjerrighet.

– Man er nysgjerrig og søker etter å oppleve nye ting. Og det er jo sånn vi drives framover og utvikler oss, sier Ohrvik.