Innenriks

Derfor har du fri i dag

1. mai. En rød dag i kalenderen. En internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. Eller en grunnstein for langhelg, som den har blitt for mange. Men vet du hvorfor du har fri 1. mai?

Vi må til USA og 1886 for å finne opphavet til 1. mai sånn vi kjenner dagen i dag. I 1886 streiket 200 000 amerikanske arbeidere med et ønske om å få åttetimers arbeidsdag. Fagforeninger i Chicago arrangerte demonstrasjoner for å støtte dette kravet. Disse demonstrasjonene gjentok seg i flere dager.

I demonstrasjonen 3. mai ble to streikende arbeidere drept i trefninger mellom demonstrantene og politiet. 4. mai inntraff det som blir kalt Haymarket-tragedien. En bombe eksploderte da politiet skulle løse opp en fredelig demonstrasjon. Bomben tok livet av syv politimenn. Politiet begynte dermed å skyte mot demonstrantene, og drepte flere av dem.

Hvor mange demonstranter som ble skutt og drept er ukjent, tallene varierer fra fire til ti, ifølge Store Norske Leksikon. Syv anarkister ble senere dømt til døden for bomben mot politiet.

Les også: Ordfører Borgens 1. mai-tale: Dette vil hun snakke om

Ville minnes tragedien

Da det skulle gjennomføres generalstreik for åttetimers arbeidsdag i både USA og Europa fire år senere, i 1890, ble 1. mai valgt som internasjonal demonstrasjonsdag for å minnes Haymarket-tragedien.

Frem til første verdenskrig i 1914 var kravet om åttetimers arbeidsdag hovedinnholdet for 1. mai. Etter den russiske revolusjonen i 1917 ble 1. mai gjort til sovjetmaktens store festdag ved siden av revolusjonsdagen 7. november.

Les også: De første arbeiderne som gikk i 1. mai-tog ble spyttet etter (DA+)

Innført av Quisling

26 år senere, i 1933, gjorde nazistene i Tyskland også dagen til en festdag. Festdagen kalte de «arbeidets dag» og i samme håndvending ble den frie fagbevegelsen oppløst.

Det var disse linjene som ble trukket videre da 1. mai for første gang var en fridag i Norge, i 1942. Det var Vidkun Quislings regjering som i april samme år lovfestet 1. mai som fridag. Denne loven ble opphevet i 1945.

Men det varte ikke lenge. I 1947 ble 1. mai igjen en lovfestet fridag og offentlig høytidsdag i Norge. Siden den gang har program og paroler blitt lagt opp av de lokale faglige samorganisasjonene.

LES OGSÅ: Nestleder Hadia Tajik sykmeldt – kan ikke tale på 1. mai

Mer fra Dagsavisen