Innenriks

Denne borgen er din pensjon

Slasken gir deg alt du trenger å vite om pensjonskampen.

Se Aslak Borgersrud forklarer det norske pensjonssystemet i videoen nederst i saken!

Pensjon, mine damer og herrer, er et helvete.

Ingen ivrer for pensjon. Ingen tenker varme tanker om pensjon. Ingen inviterer noen på date for å snakke om pensjon, ingen ser noen dypt inn i øynene og snakker om pensjon for å få dem til sengs. I hvert fall ingen jeg kjenner.

Nei, pensjon er noe vi helst vil bare skal være der. Som luft, som grorudbanen, eller som at Vålerenga vinner i hockey og taper i fotball. Vi vil helst ikke gjøre noe for å få pensjon. Vi vil helst ikke tenke på det. Vi vil bare ha den, så vi veit at vi kan ha ålreite liv også når vi blir gamle og skralle.

Men, som alltid, så enkel er ikke verden. Pensjonen din er i spill. I dag møtes blant annet LO, NHO og arbeidsministeren. I neste uke skal LO ha representantskapsmøte, hvor også pensjon blir tema. Resultatet kan bli enorme endringer i din pensjon. Så det er på tide å få med seg hva som skjer.

Problemet er bare det at pensjonssystemet (eller pensjonssystemene) er så kompliserte at nesten ingen forstår dem. Det er umulig å gå i demonstrasjonstog for noe man ikke skjønner. Med mindre man vil rope kraftfulle slagord som «Offentlig AFP – hva skal vi gjøre med det? Vet ikke, vet ikke, hei og hå!».

Så, for å bøte på denne håpløse situasjon av altfor liten forståelse (og siden jeg tirsdag i denne uka ble bedt om å snakke om dette av Tankesmien Agenda) har jeg og den eminente tegner Siri Dokken laget en tegning for å forklare det hele.

LES OGSÅ: Dette er pensjonsstriden i LO

Pensjonen er en borg som skal beskytte oss mot harde angrep fra den hæren som heter alderdom, sjukdom, lårhalsbrudd og demens.

Den største, mest solide og viktigste delen av borgen heter folketrygden.

Folketrygden finansieres av det vi betaler i skatt. For hver krone vi tjener, fra vår første lille burgerflipperjobb til det siste bingovert-oppdraget, settes det av noen øre til Folketrygda. Enkelt, og greit. Folketrygd tar seg av oss alle. Noen får riktignok litt mer enn andre, men den er utjevnende, begrensa i toppen, og hvis du ikke har greid å tjene noe særlig gjennom livet, så får du jaggu bitte litt folketrygd likevel.

Problemet er bare det at folketrygda er ganske lav. Såpass lav at den ikke er nok til å leve av. Derfor har vi noen andre ordninger på toppen. To tårn. Og her skiller folk som jobber i det private og folk som jobber i det offentlige, lag. La oss begynne med det offentlige tårnet.

Første avsats på det tårnet heter AFP. Offentlig AFP. Det er en avsats spesialbygget for dem som ikke greier å stå i jobb til de er 67 år. De som prøver å gå opp til toppen av tårnet, men ikke greier det. De får en trygg og god sjukeseng hos offentlig AFP, hvor de kan legge seg nedpå og hvile. Man blir ikke steinrik på offentlig AFP. På ingen måte. Men man får gått av litt tidligere, hvis man for eksempel har jobba veldig, veldig mange år og har bokmerker i legemiddelhåndboka, på kapitlene om isjias, podagra, brokk og barokk.

Øverst i det offentlige tårnet har vi Tjenestepensjon. Offentlig tjenestepensjon. Den er det vi kaller en ytelsespensjon, det betyr at hvor lenge og hvor mye du har jobba, samt hvor mye du har tjent, avgjør hvor mye penger du får. Men er forutsetningene like, så får alle like mye.

På toppen av dette tårnet står mange lykkelige slitere. De som ikke har tjent råmye penger, men som har stått lenge i jobb. Og de som kommer til å leve lenge, de kommer bra ut, også. Du veit, damer og sånt.

Klatrer vi oppover i det private tårnet, derimot, kommer vi til privat AFP. Ja, hvis vi greier å klatre opp dit da, det er en del piggtråd på veien, den er ikke like enkel å få som den offentlige. Men hvis du stort sett har jobba full tid og ikke vært sjuk så mye, og er i den organiserte delen av arbeidslivet, så får du privat AFP. Privat AFP er helt annerledes enn den offentlige og burde egentlig hett noe helt annet. Den private AFP-en, det er mer en slags spa for litt gamle folk. Når du begynner å nærme deg pensjonsalderen i privat sektor kan du ta noen år med masse ekstra penger, oppå din vanlige lønn. Og du trenger ikke engang å slutte i jobben!

Ideen er at privat AFP gjør at folk jobber lenger. Vi gir gratis penger til folk som nærmer seg pensjonsalderen for å unngå at dem går av for tidlig. Det rake motsatte av offentlig AFP.

OK, så har du kosa deg i spaen og er klar for å klatre videre til privat tjenestepensjon. Den heter, for å gjøre det enkelt, obligatorisk tjenestepensjon, med forkortelsen OTP. (OBS! Må ikke forveksles med Offentlig TP. De bare prøver å forvirre oss!)

Privat tjenestepensjon er et skakt og rart tårn, fordi hver enkelt arbeidsgiver i privat sektor er pålagt å betale ut minst 2 prosent av lønna di til tjenestepensjon. Det er de penga som Storebrand sender deg forvirrende mailer om sånn en gang i året, og sørger for at du fortsatt ikke skjønner noen ting.

Men siden noen arbeidsgivere gir 2 prosent, andre gir 3 og noen 5 prosent, og ingen samarbeider med hverandre, så er privat tjenestepensjon ganske vanskelig å holde oversikt over. Men det er de penga jobben din har satt inn i en bank, så banken kan kose seg med dem på internasjonale børser, og du får spredt utover for eksempel ti (muligens) deilige pensjonist-år.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

På toppen av dette tårnet står særlig folk som har hatt faste og langvarige jobber, har tjent bra, og ikke kommer til å leve veldig lenge. De har det supert her. Damer, folk med mye småjobber, (du skjønner, jobben din setter ikke av penger til pensjon før du har jobba ett år og tjent 90.000 kroner) og folk som har bytta jobb mye og sånt, de kommer veldig, dårlig ut.

Denne pensjonsborgen har noen problemer. For eksempel at det er umulig å forstå, og altfor komplisert. For eksempel at damer kommer veldig dårlig ut av det i privat næringsliv. For eksempel at privat AFP, hvor man kan jobbe og få pensjon samtidig, låter lett urettferdig. For eksempel at hoveddelen av borgen, folketrygda, er for lav til å leve greit av. Særlig i framtida, når den onde rivningseksperten kalt «levealderjustering» gjør muren stadig lavere. Og sist, men ikke minst, de to tårna står veldig langt unna hverandre.

Det siste gjør at folk som går fra offentlig til privat sektor, enten frivillig eller for eksempel fordi jobbene deres blir privatisert, de havner i trøbbel. De prøver å hoppe fra vestre til østre tårn, men når ikke fram, faller ned, og knuser lårhalsen mot folketrygd-muren nedi bunnen.

Pensjonsreformen har plassert det private tårnet der det står nå. Ganske langt unna det offentlige. Myndighetene og den sittende regjering ser ut til å ville trekke det offentlige tårnet i retning av det private. Mindre ytelsespensjon, mer innskuddspensjon.

Mange i fagbevegelsen vil gjøre motsatt. De vil skyte en pil fra det offentlige tårnet og bort til det private, for så å vinsje det private nærmere det offentlige. En modell er den som heter «hybridpensjon», en slags kollektiv pensjonsordning som er privatisert. For å rette på noen av skeivhetene.

Noen vil helst bygge folketrygd-delen av borgen høyere, så vi blir mindre avhengig av tjenestepensjon for å leve greit. Men da kommer økonomene inn og skriker ukvemsord om at det blir altfor dyrt.

Men så, plutselig og inn fra sida, kom plutselig det nyforelska paret Jørn og Stein. Jørn Eggum i Fellesforbundet og Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, har lagd sine egne planer. Og de to utgjør frontfaget, hvilket gjør dem til de mektigste folka av alle i hele lønnsoppgjøret. Jørn og Stein har lagd en plan.

LES OGSÅ: LO krever pensjon fra første krone

Jørn og Stein vil at vi skal flytte ut av de store, felles tårna våre. Jørn og Stein har tatt med seg mørtel og murstein og vil dele det ut til alle, sånn at hver enkelt skal bygge hvert sitt lille tårn i stedet for de store. De vil lage en individuell, innskuddsbasert tjenestepensjon. Da skal hver enkelt av oss åpne en konto hos vår favorittfinanshai, som vi sjøl kontrollerer. Fordelen med det er at da får vi med oss penga enkelt og greit uansett hvor mange ganger vi bytter jobb. Bakdelen er vel at vi dermed gir opp hele det kollektive forsvaret. Når hærsjefen brøler «alle er sin egen lykkes smed», er det ikke alltid vi er i ferd med å vinne krigen.

Så, hva skjer framover? Pensjon skulle liksom være den store saka i årets lønnsoppgjør, men nå er det ikke godt å si. Det mest spennende blir nok hva som skjer på LOs Representantskapsmøte om en uke. Der kan LO bestemme seg for å la Jørn og Stein handle inn mørtel. Eller de kan be Jørn og Stein slå opp.

Det blir spennende å se. Men denne borgen kommer ikke til å se sånn ut om noen år. Såpass er sikkert.

Mer fra Dagsavisen