Når det lysmessig er liten forskjell mellom dag og natt, vet ikke kroppen helt når den skal bli trøtt. FOTO: MIKKEL ØSTERGAARD/NTB SCANPIX

Den trøtte tida

Mange føler seg litt groggy og uopplagte på denne tida av året. Men hva er det som egentlig skjer?

Dagene blir kortere, temperaturene synker, og det første snøfallet har noen steder i landet allerede kommet. Synes du det gjør det ekstra deilig å synke ned i senga og dra dyna godt oppover ørene? Eller blir du liggende og vri deg mens du venter på neste søvntog? I så fall er du ikke alene. Lys er noe av det som regulerer døgnrytmen vår.

- Når det er nesten mørkt hele tida, blir vi ikke søvnige på samme tid av døgnet. Men skole og jobb tvinger oss opp, og da blir vi trøtte og får mindre energi, sier Vidje Hansen, professor i psykiatri ved Universitetet i Tromsø (UiT).

 

Indre klokke

Vi har flere indre «biologiske klokker» som er med på å regulere kjertlenes utskillelse av stoffer til blodet. Mange av kroppens funksjoner følger en døgnrytme, og søvn og våkenhet er én av dem.

Vi blir trøtte av det lett søvndyssende hormonet melatonin. Hormonet skilles ut fra en kjertel, kalt konglekjertelen, på undersiden av hjernen. Når sterkt lys treffer øyets netthinne, sendes nerveimpulser til konglekjertelen, som dermed roer ned utskillelsen av melatonin. Når det blir mørkt, øker utskillelsen.

- Når det er mindre variasjon i lys, blir det mindre variasjon i melatonin i blodet. Da blir det vanskeligere for kroppen å forstå når det er på tide å være trøtt, sier Hansen.

Han var derfor inne på noe, rektoren i Tromsø som allerede i 1925 åpnet et såkalt lysbad med høyfjellssol for elevene. Rektor Lars Aas Stav ved Tromsø offentlige skole for den høiere almendannelse ville at elevene skulle få bukt med søvnproblemene, som han satte i sammenheng med mangel på lys. Det Stav ikke hadde kjennskap til, var at lyset må falle inn gjennom øynene for å påvirke melatoninproduksjonen. Utstyrt med mørke beskyttelsesbriller fikk elevene derfor neppe noe særlig utbytte av lysbadet.

 

Vinterdepresjon

Ikke alle forskere er enige i at vinterdepresjon faktisk eksisterer. Opptil ti prosent av befolkningen kan lide av vinterdepresjon med plager så store at det går ut over både privatlivet og jobben, ifølge Nasjonalt kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno). Symptomene varer normalt i fire til fem måneder.

- Mange rapporterer om at de har problemer om vinteren. Poenget vårt er ikke å sykeliggjøre befolkningen, men det er nyttig å diagnostisere, slik at man får gitt behandling til dem som trenger det, sier Bjørn Bjorvatn, senterleder ved SOVno og professor i medisin ved Universitetet i Bergen.

De som behandles for lidelsen, får hovedsakelig lysbehandling med kunstig, sterkt dagslys. Behandlingen skal skje i ordnede former, og om morgenen for dem som har problemer med å sovne om kvelden. (NTB tema)