– Den perfekte forhandlingsmåten

Etter en hel måned med en temperamentsfull streik i hotell- og restaurantbransjen ble partene endelig enige i helgen. Blant de viktigste uenighetspunktene var lokal forhandlingsrett.

Fellesforbundets hovedkrav har hele tida vært retten til lokale forhandlinger. Det fikk de gjennomslag for, mens NHO Reiseliv fikk gjennomslag for kjedevise forhandlinger.

– Det blir nå opp til kjedene om de vil forhandle lokalt eller sentralt. Hvem vet hva de velger. Det kan variere fra år til år, sier forhandlingsleder Jostein Hansen i NHO Reiseliv til Dagsavisen.

Kjedevise forhandlinger vil gjerne foregå slik at de organiserte ansatte i klubbene i hele kjeden velger minst tre tillitsvalgte som forhandler i kjeden på vegne av alle, og så forankres forhandlingene i hver enkelt klubb.

Les også: Uenighet om utfallet av hotellstreiken

Personlig favoritt

Mange i industrien har lang erfaring med denne modellen.

Forhandlinger på konsernnivå har vært en modell så lenge forbundsleder Leif Sande i arbeidstakerorganisasjonen Industri Energi har vært i fagbevegelsen. Det er hans personlige favoritt.

– Jeg vil si at det er en fordel å forhandle på denne måten hvis du er en del av et konsern. Da kan alle tillitsvalgte sette seg ned i ro og sammen finne en god strategi. Hvis jeg som tillitsvalgt kunne valgt en måte å forhandle på, så hadde jeg valgt denne. Spesielt for hotellbransjen, som er ganske ensartet, er dette den perfekt måten å forhandle på, sier Sande, og understreker at kjedevise forhandlinger og lokale forhandlinger er bedre enn det Fellesforbundet har hatt til nå innen hotell- og restaurantbransjen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Kan forhandle ned lønn

Stein Lier-Hansen er leder i Norsk Industri, og forteller at også fra arbeidsgiversiden er det klare fordeler med lokale forhandlinger.

– Ofte er det større enighet lokalt om hva som er den økonomiske virkeligheten, og NHO som arbeidsgiverorganisasjon ønsker at mest mulig skal tas lokalt.

– Hvorfor har det vært så mye krangel om dette da?

– Jo fordi når en i en by har flere hoteller eller restauranter innen en kjede, er det ulogisk å ta forhandlingene hver for seg. Da gir det mening å ta det samlet på kjedenivå, og ikke at en forhandler nærmest resepsjon for resepsjon. Det å forhandle er en stor oppgave som krever mye kompetanse. Den forhandlingskompetansen kan variere fra sted til sted. Det er ikke heldig om det er tilfeldigheter som avgjør oppgjørene på denne måten. Målet må være lik lønn for likt arbeid, sier Lier-Hansen og legger til:

– Det er også mulig at lokale forhandlinger ender med at man forhandler seg ned i lønn. Det har for eksempel skjedd i treforedlingsindustrien. Så dette kan slå begge veier, sier Lier-Hansen.

Les også: Støttes av folket