Kraften i undertrykkelsen av homofile er langt større enn vi liker å tenke på. Inntil denne fredagen klarte disse fordommene å holde en av Norges mektigste og råeste menn inne i skapet. FOTO: Jan Olav Nesvold/NTB scanpix

Den hemmelige Hagen

KOMMENTAR: Inngrodde fordommer er sterke motstandere. Også for folk med stor makt og enorme formuer.

Stein Erik Hagen (59) har alltid vært flink til å iscenesette seg selv. Enten der har vært vinking fra en balkong på Karl Johan til barnetoget 17. mai, kjøp av hest til prinsesse Märtha eller det overdådige bryllupet med Mille-Marie, der halve Norges maktelite var invitert, har han demonstrert sikker sans for hvordan han bør framstå. Det var med andre ord ingen overraskelse at han valgte NRKs gullrekke og prateprogrammet Skavlan for å avsløre det som har vært en såkalt offentlig hemmelighet i mange år: Han er homofil.

Kanskje er denne bevisstheten om hvordan han framstår også en del av forklaringen på at han ventet nesten til AFP-alder før han kom ut av skapet. Det gir i så fall god grunn til ettertanke.

Stein Erik Hagen er en av Norges mest kontroversielle menn. Han har etter hvert et langt rulleblad når det kommer til konfronterende utspill. Da han kalte næringspolitikken til den rødgrønne regjeringen for «østeuropeisk», endte det med full klinsj mellom ham og statsminister Jens Stoltenberg. Hagen mente statsministeren hadde utropt ham til samfunnsfiende. Utspillet om at man kunne spare penger ved å få skjortekragene byttet hos en skreddere i London, framfor å bytte hele skjorten, framsto som temmelig bisart. «Det er i hvert fall en måte å vise forsiktighet på,» forklarte Hagen da han skulle utdype hva som egentlig lå bak sparetipset. Forslaget om å gi fredsprisen til Kina kom heller ikke spesielt heldig ut. Sånn kunne vi fortsatt. Hagen er ingen forsagt og taus fyr som feiger ut når det kommer til muntlige basketak.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

I tillegg er han ubegripelig rik. En av Norges mektigste menn, med et enormt nettverk innenfor næringsliv og politikk. Et råskinn i forretningslivet og en sentral og kompromissløs aktør i noen av Norges største selskaper.

Til tross for alt dette har han altså valgt å leve som skjult homofil. Det er et solid bevis på at kraften i undertrykkelsen av homofile er langt sterkere enn vi liker å tenke på. Inntil i går kveld klarte disse fordommene å holde en av landets mektigste og råeste menn godt inne i skapet. Hvis Stein Erik Hagen, av alle, synes det er skummelt å leve som hele seg, bør det være enkelt å forstå unge, sårbare mennesker som fortsatt nøler med å stå fram som homofile, lesbiske eller transpersoner. Og det bør være like enkelt å forstå hvilken enorm skadevirkning det kan ha å mene at de ikke skal ha sin selvsagte rett til full likestilling.

På det skeive nettstedet Gaysir blir Hagen mottatt med applaus. Der skriver folk «velkommen», «gratulerer», «tøft», «bra» og «lykke til» i kommentarfeltet. Ord det er enkelt å slutte seg til. Hva man måtte mene om Hagen ellers, er helt uvesentlig i denne sammenheng. Det er rett og slett svært gledelig at han velger å stå fram. I den andre enden av skalaen finner vi kommentarfeltet i den kristne avisen Dagen: «Tragisk. Når jeg leste i mai i år at Hagen ville bruke formidable 300 millioner på å bygge spa ringte der noen bjeller. Så dette var ikke overraskende».

Om noen var i tvil, lever altså fordommene mot homofile, og deres angivelige hang til varme bad og massasje, i beste velgående. Til den trangsynte delen av kristenfolkets store skuffelse, muligens, er det likevel lenge siden homofile menn var henvist til badstuer og mørke parker for å kunne være seg selv. Dessverre har en del religiøse miljøer blitt et tilholdssted for mange av dem som mener at det fortsatt burde være slik.

Stein Erik Hagen har hittil valgt å leve som skjult homofil. Men det tjener ham til ære at han gjennom mange år har snakket tydelig mot homofiendtligheten i deler av den norske kristenheten. Allerede for 15 år siden troppet han opp på kirketrappa for å gratulere da homofile Jens Torstein Olsen ble innsatt som kapellan i Majorstua kirke. Da han giftet seg med Mille-Marie Treschow, ble paret viet av biskop Sigurd Oseberg, en av de aller viktigste forkjemperne for likestilling av homofile i den norske kirke. Og foran årets kirkevalg støttet han lista til Åpen Folkekirke med en halv million kroner. Hagen er vant til å få igjen for valgkampstøtten. Høyre og Frp har levert på null arveavgift og redusert formuesskatt. Han fikk det som han ønsket i kirkevalget også. Det blir flertall på Kirkemøtet for å vie homofile.

LES OGSÅ: - Eldre homofile tilbake til skapet

Hva Hagen mener om søndagsåpne butikker, vet jeg ikke. Generelt er aktørene innen dagligvarebransjen skeptiske. Men at vi bør få en søndagsåpning for homofile, også i kirketiden, er på høy tid.

Midt imellom Gaysirs glede og Dagens fordommer, finner vi en tredje type reaksjon: Hadde det vært noe tak i mannen, ville han gjort dette for lenge siden. Det er liksom ikke så innmari modig å komme slentrende ut av skapet på vei inn i alderdommen. Særlig ikke når «alle» har «visst» det «hele tida». Man er ikke imponert.

Men flere homofile pekte i går på at det ligger et svært viktig signal i at Hagen tør å stå fram nettopp nå, når han er et godt stykke oppe i åra. Hans generasjon kom i puberteten mens homofili fortsatt var straffbart i Norge. De har levd livet sitt i et land langt mer preget av tabuer og fortielse enn de aller fleste av dagens unge.

For godt voksne skaphomser er det et viktig signal Hagen gir: Det er aldri for sent. Uansett hvor gammel du er, kan du bestemme deg hvordan skapet skal stå: Tomt og forlatt, med vidåpen dør. Eller som Hagen selv sa etter separasjonen for tre år siden: «Nå skal jeg leve livet. Alt med måte. Men nå skal jeg leve livet, ja».