- De som står bak, må ha mye å frykte

- De som står bak dette, må ha veldig mye å frykte med hensyn til gjenåpning av saken og avsløring av bevisjuks, sier advokat Harald Stabell til Dagsavisen.

Stabell mener at hans advokatkontor ble romavlyttet i 2010 og 2011. Det var mens han jobbet med gjenopptakelse av spiondommen mot Arne Treholt.

Treholts siste begjæring om gjenopptakelse ble avslått av Gjenopptakelseskommisjonen. Ett år etter, i mai 2012, fikk Stabell et tips fra en person i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om at kontoret hans var blitt avlyttet. En ekspert i datasikkerhet sjekket kontoret hans og fant tydelige merker etter gjenstander som nylig hadde stått gjemt bak tykke årganger av Norsk Retstidende. Ifølge sikkerhetseksperten tydet «forstyrrelser» i støvet på at teip var klistret opp og at ledning eller mikrofon var plassert i hullet i teipen. Avtrykkene var «konsistent med avlyttingsutstyr», mente sikkerhetseksperten. Men politiet henla saken.

Hemmelig kilde

Etter at Aftenposten omtalte saken i mars, har Stortingets overvåkingsorgan for sikkerhetstjenesten, EOS-utvalget, tatt tak i den på eget initiativ. Harald Stabell sier han setter pris på det.

- EOS ønsker at jeg skal si noe mer om kilden jeg har i PST. Det kan jeg selvfølgelig ikke gjøre. Jeg kan ikke bryte den avtalen jeg har med kilden om fortroligheten rundt opplysningene. Hadde jeg ikke gitt en forsikring om dette, hadde jeg selvfølgelig ikke fått disse opplysningene.

Det vakte stor oppsikt da Harald Stabell i 2010 hevdet at sentrale bevis i Treholt-saken var forfalsket.

- Det jeg hevdet, er at det er forfalskninger av bevis i saken og at det er gitt uriktige opplysninger. Så får man trekke slutninger av det. Man går ikke inn og plasserer ut avlyttingsutstyr på et advokatkontor uten at man har et veldig godt motiv for å gjøre det. Motivet ligger i frykten for en gjenåpning av saken og en avsløring av bevisjuks.

- Mener du at det kan være tidligere ansatte i Politiets overvåkingstjeneste som står bak?

- Ja. Jeg tviler veldig på at det er personer som jobber i PST i dag, sier Stabell.

Advokat Stabell er redd EOS-utvalget ikke kommer videre med saken.

- Jeg håper de kan komme nærmere hvem som står bak dette. Men jeg ser problemene de vil møte, sier Stabell.

Er i gang

EOS-utvalget har møtt PSTs ledelse og fått deres redegjørelse. Eldbjørg Løwer som leder EOS-utvalget vil ikke kommentere Stabell-saken nå, da den skal behandles i EOS-utvalget i dag. Men Dagsavisen har snakket med Løwer om saken tidligere.

- Dette er underlig, sa hun da.

- Generelt kan jeg si at for at PST skal kunne avlytte noen, må de gå til domstolen og få en rettslig kjennelse på at de har rett til å avlytte denne personen. Det kalles kommunikasjonskontroll.

- PST må jo forholde seg til de lover og rammer de skal overholde. Det er det vi kontrollerer. Hvis PST får en dom for å avlytte noen fra én dag til en annen, så kontrollerer vi at oppkoblingen og nedkoblingen blir gjort samme dag. Det skal ikke være en dag for mye.

- Vi har full tilgang til alle registre i slike saker og kan se om det er søkt i samsvar med det domstolen har gitt adgang til, fortalte Eldbjørg Løwer.

Hun mener PST er under god kontroll. Både fordi de er kontrollert av domstolene og av EOS.

ester.nordland@dagsavisen.no