Innenriks

De flinkeste gjør det også best på ungdomsskolen

Resultatene på 5. trinn forplanter seg til ungdomsskolen, viser de nasjonale prøvene. - Det er alvorlig. Det handler om hva slags liv barna skal få, advarer skoleforsker.

Denne uke og forrige uke kom resultatene fra årets nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5., 8., og 9. trinn.

Resultatene viser tydelig at de skolene, kommunene og fylkene som gjør det godt på 5. trinn, også presterer godt på ungdomstrinnet og motsatt.

– Denne tendensen har vært stabil i en årrekke, sier Thomas Nordahl, professor i pedagogikk og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark, til NTB.

Han mener tendensen er alvorlig.

– Dette handler ikke om hvor flinke 5.-klassingene er til å lese og regne, men hva slags liv de skal få som voksne. Vi ser en klar sammenheng mellom karakterene fra grunnutdanningen og gjennomføring av videregående skole. Og vi vet at de som ikke gjennomfører videregående opplæring, har en langt høyere risiko for å havne i NAV-systemet, sier Nordahl.

Oslo på topp

Årets nasjonale prøvene viser nok en gang at elevene i Oslo, Akershus og delvis Sogn og Fjordane ligger over snittet, mens elvene i blant annet Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag, Østfold, Aust-Agder ligger under snittet på så godt som alle prøvene både på barne- og ungdomstrinnet.

– At man ikke klarer å løfte elevene fra 5. til 8. klasse tyder på at den tanken vi har hatt lenge, om at ting liksom går over eller at noen modnes litt sent, den er uriktig. Ting går ikke over når det gjelder læring. Hvis vi ikke yter en ekstra innsats, så vil de som henger etter på 5. trinn, fortsatt henge etter på 8. trinn, understreker Nordahl.

Han mener mange norske skoleeiere og skoleledere har forsømt å bruke resultatene fra de nasjonale prøvene til å utjevne forskjellene.

– Det er denne mangelen på innsats for å utjevne, som gjør at disse forskjellene opprettholdes fra trinn til trinn, sier han.

Kan kompensere

En vanlig kritikk mot de nasjonale prøvene, er at de sier mer om elevgrunnlaget til en skole, og da særlig utdanningsnivået til elevenes foreldre, enn om hvor god skolen er.

Nordahl mener det i mange tilfeller legges for stor vekt på denne forklaringen.

– Det typiske svaret fra rådmenn og ordførere som blir konfrontert med dårlige skoleresultater, er å peke på et lavt utdanningsnivå i kommunen. De kunne jo like godt lagt til: Og slik skal det bli til evig tid. Man bør jo ha større ambisjoner på vegne av kommunens barn og unge, sier Nordahl.

Han fremhever Sogn og Fjordane som et eksempel til etterfølgelse.

– Det er et fylke med et relativt lavt utdanningsnivå. Likevel har de i mange år har gjort det sterkt på nasjonale prøver.

Han mener også Oslos gode resultater over år ikke bare kan forklares med at fylket har det høyeste utdanningsnivået i landet.

– Oslo har også høyest minoritetsandel i landet, og gjennom det mange foreldre med et lavt utdanningsnivå. At de likevel får så gode resultater, og faktisk har færrest elever som presterer på det laveste nivået i hele landet, det er bemerkelsesverdig. Det viser at det jobbes svært godt på mange skoler i Oslo, sier Nordahl. (NTB)

Mer fra Dagsavisen