- De blåblå forstår ikke næringslivet

- Regjeringen skjønner ikke hva som skal til for å bevare et konkurransekraftig næringsliv. På kort tid har vi sett det gjennom flere eksempler. At industrien selv sier det synes jeg understreker alvoret i saken, sier nestleder i arbeids- og sosialkomiteen, Dag Terje Andersen (Ap).

I går skrev Dagsavisen at industrien og fagbevegelsen raser mot deler av regjeringen. Fra 1. januar ble det nemlig dobbelt så dyrt for norske arbeidsgivere i krise å permittere ansatte. Direktør i Norsk Industri, Knut E. Sunde, mener forslaget svekker norsk konkurransekraft og slår beina under den norske modellen.

Uvenner med vennene

Før de har rukket å sitte sine første hundre dager ved maken, har den blåblå regjeringen hatt sine gode venner i næringslivet på nakken ved flere anledninger. Industrien ble i harnisk da regjeringen vedtok å barbere CO2-kompensasjonen med 120 millioner kroner. Det ble også bråk da regjeringen nylig foreslo å endre de særskilte arbeidstidsreglene for fiskeindustrien. Andersen mener regjeringen har lite forståelse for næringslivets behov, og peker på at regjeringen svekker lønnsgarantien for folk som mister jobben ved konkurs, og at antallet tiltaksplasser for arbeidssøkere reduseres.

- Regjeringen har varslet økende ledighet i 2014. At de gjør omstillingshjelpen dyrere når deler av næringslivet har store utfordringer er å gå i helt feil retning, hvis målet er å ha full sysselsetting i Norge, sier han.

Andersen har opplevd å bli permittert, i sin tidligere jobb som skogsarbeider. Tida ble brukt til å heve kompetansen i bedriften, for å styrke bedriften til nye oppdrag.

- Den muligheten er en viktig del av norske bedrifters omstillingsevne, mener han.

- For enkelt regnestykke

Regjeringen mener arbeidskraft vil bli frigjort og dermed øke fleksibiliteten i markedet. 82 millioner kroner anslås innspart i dagpengeutgifter. Regjeringens regnestykke er for enkelt, mener Fafo-forsker Jørgen Svalund. Før jul disputerte han for sin doktorgrad der han blant annet så på hvordan permittering har fungert som virkemiddel i Norden.

- Mange norske arbeidsplasser er blitt spart ved hjelp av permitteringer. OECD-forskning viser det samme. I Tyskland bidro permitteringer under finanskrisen til at man beholdt kompetanse i virksomheten. Da kunne produksjonen økes raskt da etterspørselen snudde. Sysselsettingen i industrien i Tyskland hentet seg bemerkelsesverdig raskt inn, sier han og viser til svenskene, som ikke har et offentlig permitteringsregelverk. De måtte lære opp nye folk før de kunne øke produksjonen. Det ble en stor konkurranseulempe, og de jobber nå med nye regler. For det er dyrt for bedriftene å miste spesialkompetanse:

- Har du lært å bruke de computerassisterte maskinene på Raufoss Automotive er du mye mer produktiv der enn i en annen jobb. Til noen yrker eller jobber kreves det flere år med opplæring. Mister man denne kompetansen på grunn av midlertidige svingninger vil det uten tvil svekke konkurransekraften, sier han.

Svalund er overrasket over de nye reglene, spesielt etter erfaringene etter finanskrisen. Men muligheten til å permittere ansatte er ikke bare viktig i krisetid, sier Svalund.

Rammer lokalsamfunn

- Bedrifter kan ha en egen liten krise selv om landets økonomi går bra. Det kan raskt ramme lokalsamfunn hardt, sier han.

Han gir industrien og fagbevegelsen rett i at det kan oppstå ringvirkninger, og nevner som eksempel at det kan gjøre det vanskelig å satse på kompetanse i bedriftene.

- Som NHO-konferansen nylig fokuserte på er det nettopp kompetanse norsk arbeidsliv skal leve av i framtida, så ordningen understøtter et viktig grunnlag for blant annet industriproduksjon i Norge, sier Fafo-forskeren.

hannah.gitmark@dagsavisen.no