Innenriks

Dårlig beredskap lenge

Kjell Magne Bondevik (KrF) innrømmer at manglende bevissthet om beredskap har fått utvikle seg over mange år.

- Man kan aldri i ettertid si at bevisstheten om beredskapen var god nok, sier Kjell Magne Bondevik (KrF) til Dagsavisen.

I går innrømmet han etter 22. juli-høringene på Stortinget at også hans regjeringer kan ha rettet for lite oppmerksomhet mot beredskapen i Norge. Bondevik beskriver beredskapen som «høy og gradvis økende». Likevel påpeker han at det er lett å senke skuldrene i fredelige situasjoner.

Tviler på beredskap

Etter at Bondevik og tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) hadde forklart seg om beredskapen under Bondevik I- og Bondevik II-regjeringen i går, dreide spørsmålene over til dagens situasjon. Sjefen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) svarte på spørsmål fra Stortinget. Han mener det er all grunn til å spørre seg om beredskapen er god nok i Norge.

- Tidligere mente vi at grunnberedskapen kunne karakteriseres som god, sett i forhold til de små og mellomstore hendelsene vi til da hadde opplevd. Men nå, etter 22. juli, er vi mer usikre på om måten vi har organisert beredskapen på gjør oss i stand til å møte framtidige kriser på en god måte, sa DSB-sjef Jon A. Lea.

Ifølge DSB er beredskapssystemene dimensjonert for små og mellomstore hendelser, ikke for katastrofer av 22. julis format.

- Det kan være at vi tror vi er bedre enn vi i realiteten er, anførte han, ifølge NTB.

PST oppdaget ikke terror

I går skrev Aftenposten at evalueringer, rapporter og 22. juli-forklaringer viser at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sliter med en rekke alvorlige og grunnleggende svakheter.

Det framstår som tilfeldig om terrorplanlegging blir oppdaget, går det fram av 22. juli-rapporten. Terrortips blir ikke behandlet systematisk.

Ble bevisst etter trusler

Kjell Magne Bondevik fortalte i går at hans regjeringer oppnevnte sårbarhetsutvalget og økte beredskapen etter terrorangrepene i USA 11. september 2011. Men også personlige forhold gjorde at Bondevik ble mer oppmerksom på sikkerheten. På grunn av trusler mot Bondevik og familien i 1999 - i forbindelse med krigen på Balkan - hadde statsministeren hele tida to livvakter rundt seg.

- Det er klart at når du har to livvakter rundt deg hele tida, fra du går ut av døra til du går inn igjen om kvelden, så tenker du mer på sikkerhet. Da øker også den politiske bevisstheten rundt det, sa Bondevik.

Han mener det tok for lang tid å stenge Grubbegata.

- Seks-sju år fra vedtak til stengning er urimelig lang tid, sa Bondevik under utspørringen.

Svikt over lang tid

En av hovedkonklusjonene i Gjørv-rapporten er grunnleggende svikt i risikoforståelse og sikkerhetskultur i alle ledd før terrorangrepet 22. juli i fjor.

Aps Martin Kolberg mener forklaringene til Dørum og Bondevik bekrefter inntrykket av at den manglende bevisstheten rundt beredskapen strekker seg tilbake Bondeviks dager og «enda lenger».

- Det viser at kulturen ikke er et nytt fenomen. Dette hovedbildet har vært der hele tida, sier Kolberg.

havard.therkelsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen