Dagsavisen ble med Jonas Gahr Støre tilbake til Utøya.

De siste meterne av overfarten til Utøya står Jonas Gahr Støre helt forrest i MS Thorbjørn, alene. En liten meter foran AUF-lederen. Det er ikke lenger bare følelsen av å ha hjertet i halsen som fyller ham under båtturen nå, den er blandet med noe nytt, bedre. Alle de vonde tankene om det grusomme som skjedde her slåss med den varme følelsen av være på vei mot framtida.

1000 ungdommer er påmeldt til årets Utøya, det høyeste antallet noensinne. Støre skal senere på dagen, i sin tale til ungdommene, si at det beviser at AUF og Arbeiderpartiet har vunnet.

– Ikke alle valg, ikke alle kamper. Men retten til å være en bevegelse som har tro på fremtiden, skal lederen av Arbeiderpartiet si, til applaus.

Det er en rett som har kostet tårer og tvil.

Det er en rett som mange der ute i samfunnet ikke unner ungdommene og partiet.

Det er en rett som Jonas Gahr Støre er klar til å snakke høyt og tydelig om, etter at partiet og bevegelsen kanskje har mumlet for mye i sju år.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tanken som ikke slipper

Jonas Gahr Støre er førstemann av MS Thorbjørn etter den korte overfarten fra fastlandet til Utøya. Det er sju år siden attentatene i regjeringskvartalet og på Utøya. Det er ikke slik, tenker Støre, at tiden leger alle sår.

Mange sår er fortsatt åpne, og gjør vondt. Det er ungdommer på Utøya i år som er her for første gang, som mistet en søster eller bror den gangen. Det er styrken i bevegelsen, som har klart å bygge broen fra det vonde til en framtid, mener Støre.

Han vil aldri slutte å berømme AUF, sier han, for å ha klart balansen mellom hensyn til de som ble rammet av katastrofen, med framtidstro og virketrang. Han tror ikke noen kan forestille seg hvor vanskelig den balansen er. Hvor lett det har vært å tråkke feil.

Han har selv følt på det, og tror kanskje at omverden ikke helt skjønner hvor mye ledelsen i Arbeiderpartiet, som hele bevegelsen, har opptatt seg med ettervirkningene, små og store ting, av den store tragedien.

– Og stadig åpnes det nye sår, sier Støre.

– Det er spesielt opprørende at medmennesker i Norge kan rette angrep mot denne ungdommen, de overlevende, skadde. Mennesker som har vært i livsfare skal oppleve trakassering, som flere AUF-ere har snakket åpent om i mediene de siste ukene.

Terroristen var alene om handlingen. Men hva med holdningene?

Det spørsmålet har Jonas Gahr Støre tenkt på helt siden 22. juli 2011.

Nektet å være offer

– Spørsmålet trengs å stilles, sier Støre.

Spørsmålet var om ikke Arbeiderpartiet i litt for stor grad bidro til å avpolitisere 22. juli, om det ble for mye snakk om demokrati og for lite snakk om at terroristen begikk et målrettet angrep mot en politisk bevegelse, og brukte over tusen sider på å forklare alle som gadd lese om hvorfor han valgte seg ut akkurat Arbeiderpartiet og AUF.

– Jeg skrev en bok i 2014 [«I bevegelse», i samarbeid med rådgiver Jonas Bals, journ.anm.], med et helt kapittel om forholdet mellom handling og holdning. Redaktøren sa til meg da: Kan du ikke være mer direkte? Og i dag tenker jeg at det skulle jeg ha vært. Essensen står jeg for, men jeg var for forsiktig. Jeg angrer ikke, for dette var i 2014, enda tettere på tragedien.

«Har vi i Arbeiderpartiet tatt inn over oss hva dette var, nemlig et politisk attentat mot vår bevegelse?», spør Støre i boka.

Han skriver at man i dagene og ukene etter attentatet mente tiden ikke var moden for å stille spørsmål om holdningene, at det måtte komme senere. «Men kom det et «senere»? Eller har vi stilltiende bestemt oss for å la dette ligge, for ikke å ubehage oss? spør han.

Samfunnet har håndtert alt rundt beredskapen, «det tekniske», mener Støre.

– Men denne koblingen holdning-handling ligger der fortsatt, sier han.

Det må kanskje Arbeiderpartiet ta sin del av ansvaret for. Det var riktig, mener Støre, å samle nasjonen etter angrepet, å samle folk rundt budskapet om at dette var et angrep på oss alle. Men det gikk kanskje for langt.

Noe av motviljen skyldes at Arbeiderpartiet har nektet å være offer, tror Støre. «Partiet har dypt i sine politiske gener at vi aldri kan bli offer».

Men det har heller ikke vært lett, sier Støre, å ta en debatt om dette i en offentlighet som synes å lide av berøringsangst om temaet.

– Da Utøya-ungdommen flyttet hjem til foreldrene sine i frykt før påske i år, da Sylvi Listhaug la ut sitt Facebook-innlegg (om at Arbeiderpartiet prioriterer hensynet til terrorister over rikets sikkerhet), og det var en bred reaksjon som kom, sa en statsråd at nå trekker Ap 22. juli-kortet da vi reagerte, sier han.

Les også: Hatet mot politikere

Et målrettet angrep

Statsråden i sitatet over er Jan Tore Sanner (H).

– Sanner hadde klokskap til å trekke sitatet etter en halvtime, det skal han ha. Men det sier litt om følsomheten rundt dette, og den varsomheten som jeg tror mange har følt på, sier Støre.

For det er jo ikke «et kort».

– I alle mine taler har jeg sagt at dette har vært angrep på Arbeiderpartiet, og på det fineste vi har: Ungdommen. Dette er ikke spekulasjoner, det er jo tydelig uttrykt av gjerningsmannen selv.

Fra andre hold, derimot, har det sittet for langt inne å erkjenne det målrettede i angrepet, sier han.

– Jeg mener vel at det tok lang tid før statsministeren sa det rett ut. Det var ikke før oppunder påske i år Erna Solberg og Jan Tore Sanner helt klart uttrykte, i Aftenposten, at dette var et angrep på Ap og AUF.

Les også: Krever at regjeringen beklager Listhaugs utspill

Listhaugs retorikk

Jonas Gahr Støre har selv følt hatet mot Arbeiderpartiet. Terroristen omtaler Støre som «Norges farligste mann» i manifestet sitt. Alle som så Støre under valgkampen i fjor høst kunne legge merke til at de fleste andre politikere, også statsråder, beveget seg fritt rundt i følge med en rådgiver eller to. Jonas Gahr Støre ble fulgt av minst to kraftige menn med ørepropper.

Han avdramatiserer selv, han opplever ikke at det har begrenset muligheten til å leve et normalt liv. Men sier også:

– Inntil 22. juli hadde jeg hatt sikkerhetsvakter i Norge i et par timer totalt, etter seks år som statsråd. Det har endret seg.

Det er vanskelig å komme bort fra at det er dette hatet Sylvi Listhaug spilte på da hun la ut et innlegg på Facebook om at Ap, av alle partiene som stemte mot hennes forslag i en konkret sak på Stortinget, tar mer hensyn til terrorister enn sikkerheten til det norske folk.

En slik statsråd kunne ikke Arbeiderpartiet ha tillit til.

– Enten var utspillet planlagt. Da er det i så fall så kynisk at hun ikke kan sitte. Eller så gjorde hun det uforvarende. Det er nesten like ille, da vet hun jo ikke hva hun driver med.

På pressekonferansen etter at hun hadde trukket seg, snakket Sylvi Listhaug om et av sine viktigste mål som politiker: Å hindre at Jonas Gahr Støre skal bli statsminister i Norge.

Les også: – Jeg vil unnskylde overfor dem som føler seg såret av kommunikasjonen i denne saken

Ernas manglende oppgjør

– Én ting er Listhaug. Men burde ikke partilederen, eller statsministeren, ta avstand fra en slik uttalelse – og enda mer med tanke på historien og konteksten?

– Jo, det synes jeg. Det er mer enn pussig at Erna Solberg ikke ser hva denne retorikken er, og at hun bidrar til å legitimere den ved å ta inn disse stemmene i regjeringen.

– Det er mulig vi i Arbeiderpartiet kunne vært tydeligere på hva 22. juli faktisk var. Og jeg tror det vil komme framover. Men den andre siden må også ta innover seg at disse kreftene faktisk finnes i Norge. Jeg synes ikke Erna Solberg tar dette på stort nok alvor, sier Støre.

«Hensynet til AUF-erne» er en formulering som går igjen når Jonas Gahr Støre snakker om Utøya og oppgjøret i årene etterpå. Det åpne såret har gjort det vanskelig å gå for hardt ut. Det betydde mye for mange av dem når Knut Arild Hareide i en minnegudstjeneste var tydelig på at det var Arbeiderpartiet og ungdommene i bevegelsen som var målet, ikke det norske samfunnet i stort. «At noen utenfra sa det rett ut».

Når andre, de høylytte stemmene fra nettets mørke og mer hentydende stemmer med reell innflytelse, ikke lenger tar hensyn, åpner det seg også et større rom for å endelig ta debatten om forholdet mellom handling og holdning.

– Den debatten er vi klare til å ta, sier Jonas Gahr Støre.

En kjempe begraves

Utøya er såret som aldri gror. Men Arbeiderpartiet er, tross alle sår, fortsatt et politisk parti med ambisjoner om å forandre Norge.

Dagen før han dro til Utøya i blå skjorte, lys bukse og komfortable sko, satt Jonas Gahr Støre formelt kledd inne på kontoret sitt på Stortinget. Sommerferien måtte vike for begravelsen til en av sosialdemokratiets aller største: Thorvald Stoltenberg.

Det er ikke så mange av de store kjempene igjen nå, Støre og folkene rundt ham har ansvaret for å få sosialdemokratiet på rett kjøl på egen hånd. Det er ingen enkel jobb. I et intervju med Dagsavisen før jul lovte Støre at partiet skulle vende seg utover igjen, etter et dårlig valg høsten 2017 og flere runder med intern oppvask i etterdønningene.

Partiet klarte aldri å se utover. Metoo-skandalen herjet partiet hele våren, interne gnisninger ble brettet ut i offentligheten.

– Det har vært frustrerende ikke å leve opp til det jeg sa før jul, men årsakene kjenner alle. Frustrasjonen er dobbel, fordi vi har hatt en god politisk vår, med gjennomslag vi ikke hadde innen rekkevidde i forrige periode, sier Støre, og viser til at AP har bidratt til et ryddigere arbeidsliv, begrenset mulighet til innleie av arbeidskraft, gjennomslag innen eldreomsorg og enda andre saker.

– Jeg opplever et samstemt parti, vi deler en bred oppfatning om hva vi skal bruke kreftene på. Vi har lagt vanskelige saker bak oss, de er håndtert, lukket, ferdig. At det har utløst følelser og uro er forståelig. Nå må vi videre. Hvis det er et område hvor tiden må lege sår, er det her. Det betyr at vi går til denne høsten godt forberedt, sier han.

Klar til å ta makta

Det pågår en kamp om hvilken retning Arbeiderpartiet skal ta framover. Noen mener løsningen ligger til venstre, for å lokke tilbake velgerne som har satt seg på gjerdet eller gått over til Rødt. I såkalt ansvarlige kretser, som VGs kommentaravdeling, ropes det om sentrumsorientering.

Støre selv tror på stø kurs.

– Ap skal være tro mot sine verdier og sin historie, og ha et program som svarer på folks behov og er til å kjenne igjen. Der er vi trygge. Det betyr at vi skal gjøre det vi mener er riktig for samfunnet, og på en måte som er gjenkjennelig. For å sitere Trygve Bratteli: «Vi skjønner den tiden vi lever i, og kommer med løsninger som folk tror på».

Støre tror ikke vi ser avgjørende skifter i velgermassen, selv om for eksempel Rødt har styrket seg på bekostning av hans eget parti.

– Et Arbeiderparti som har hatt sitt å stri med, som vi har hatt det siste året, påvirker velgerne. Mange setter seg på gjerdet, mens andre går til andre, mer rendyrkede versjoner som Rødt.

Dette skjer mellom valg, understreker Støre.

– Jeg har ledet et parti som har hatt mellom 19 og 41 prosent. Min største oppgave, med resten av partiet, er å sørge for at de som har satt seg i sofaen får tillit til oss igjen. Vi blir attraktive når vi kan føre en politikk som gir svar på det folk møter i hverdagen.

Vi står, som samfunn, foran store forandringer, sier Støre. Og da trenger vi sosialdemokratiske løsninger.

– Vi tar ikke innover oss nok, tror jeg, hvilken fundamental endring som ligger foran oss. Automatisering, kunstig intelligens, bioteknologi. Vi er nødt til å løfte oss og ha ambisjoner for hvordan vi kan unngå at folk faller av.

– Vi må unngå et race mot bunnen, som ligger der som høyresidens kontinuerlige oppskrift. Kutte, kutte, kutte, sier han.

Støre er klar til å ta ansvar for å lose oss i havn, sier han. Og siden en mindretallsregjering sjelden sitter helt trygt, er spørsmålet naturlig:

– Kan du bli statsminister i høst?

– Jeg kan ikke spekulere i sånn. Jeg er en politiker som tenker langsiktig men jobber her og nå. Vi har i dag et storting som gir flertall for regjeringen Solberg.

– Men du er klar?

– Arbeiderpartiet er alltid klar til å ta ansvar. Den dagen det skaper overskrifter, har vi et problem.

Les også: Slik skapte Frp-statsråd Sylvi Listhaug krise for Solberg-regjeringen

Lyset fra Utøya

Det er lite på Utøya som bærer preg av katastrofen for sju år siden. Det er synlig politi på øya, og sikkerheten før overfarten er stram nok.

Men sola skinner, ungdommene synger med på Åges «Rosalita» og Jonas Gahr Støre venter på å slippe til foran AUF-erne under den tradisjonelle «partileder i Bakken»-talen.

Han må vente litt lenger enn AUF-leder Mani Hussaini og nestleder Ina Libak setter pris på da en appell trekker ut foran de feststemte ungdommene klokka ti en fredag morgen.

– Det må vi ta opp, de har fått en tid å forholde seg til, sier Hussaini.

– Vi får ta av taletiden deres neste år, sier Libak.

– Ja, de stjeler fra framtidens generasjoner, svarer Hussaini.

– Generasjonsregnskapet går ikke opp, slår Støre fast.

Når appellanten endelig er ferdig, fyres DDEs «Mulig det umulige» opp på scenen. «Vi visst at de’ va’ mulig de’ umulige» synger ungdommen idet Jonas Gahr Støre begynner på de hundre meterne opp mot scenen.

«Vi trudd på de’ utrulige, på Soria Moria…»

Lenger kommer ikke allsangen før de ser ham. Jubelen bryter løs. Den går over i trampeklapp, og taktfast «Jonas, Jonas, Jonas».

Støre introduseres ikke lenger som «vår neste statsminister», selv ikke blant sine egne. Det spiller ingen rolle, ikke her, ikke akkurat nå.

– Lyset fra Utøya trumfer det mørke nettet, sier Jonas Gahr Støre til de jublende ungdommene.

Les også: Få tankene på plass!