Ivar Wendelborg holdt tale under kransenedleggingen i går, på stedet der norske motstandsfolk ble henrettet under andre verdenskrig.

- Dagens unge ville gjort det samme

- Jeg er sikker på at dagens ungdom ikke er noe dårligere enn vi var. Når man virkelig møter alvoret, da stiller ungdommen opp, sier motstandsmann og krigsveteran Ivar Wendelborg.

 

DRAMMEN/HURUM: Wendelborg jobbet for den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU Drammen under krigen. Torsdag holdt han tale ved retterstedet på Akershus festning i Oslo, der 42 nordmenn ble skutt like før frigjøringsdagen 8. mai 1945.

Også i dag er det viktig å holde kruttet tørt og være forberedt, mener han. Til Dagsavisen Fremtiden sier han at han har stor tro på at dagens ungdom ville stilt opp for landet sitt slik han gjorde.

- Det er jeg ikke i tvil om. I fredstid kan man lulle seg inn i en forestilling om at slikt aldri skjer igjen. Men man aner ikke. Derfor er det viktig at man er beredt, sier Wendelborg.

- Jeg var selv et bitte lite hjul i motstandskampen som kurer for etterretningsorganisasjonen XU på Hurum-landet. Der lå en meget viktig hemmelig sender. Min lille oppgave var å frakte opplysninger om tyske styrker, fartøyer, fly og andre hemmelige ting som kunne ha betydning for britisk etterretning.

«Sykkelbud»

Ved hjelp av sykkel kjørte Wendelborg opplysninger ut til det de kalte «postkassen» og fikk meldinger med tilbake til hovedkvarteret. «Postkassen» var et rør på et folketomt sted. Wendelborg traff aldri noen der. Meldingene ble puttet inn i sykkelstyret, under gummihåndtakene.

Wendelborg forteller at XU Drammen var en meget stor organisasjon som spente over Buskerud, Vestfold og deler av Agder. En av de viktigste agentene som framskaffet mye informasjon var Trond Johansen. Han ble senere med i Arbeiderpartiet og kom med i sentralstyret og sikkerhetspolitisk utvalg. Johansen arbeidet som kontorist i det tyske hovedkvarteret i Drammen. Han hadde adgang til hemmelige safer med oversikt over tyske troppeenheter. Han kopierte dem og tok de hemmelige dokumentene i en veske. En annen XU-offiser hadde en tilsvarende veske. Idet de passerte hverandre byttet de veske. Slik ble viktige papirer nedfotografert og smuglet til Sverige. Wendelborg fikk sjokk da han møtte Trond Johansen på et våpenslipp i september 1944. Fram til da hadde han trodd han var stripete - altså en som hjalp tyskerne.

- Vanligvis opptrådte han i høye støvler og det jeg forbandt med nazisympatisører, forklarer Wendelborg.

Våpen dalte ned

Ivar Wendelborg forteller at det største han opplevde under krigen var å se fallskjermer med forsyninger dale ned fra himmelen. Da satt han og ti kamerater på ei myr ved Krokstadelva. Det var midnatt og fullmåne.

- Vi var bare et par kilometer fra nærmeste tyske forlegning. Men det var ikke farlig fordi Trond Johansen hadde fått greie på at det ikke var tyskere der da. De hadde akkurat hatt utskiftning av besetningen. Det kunne han se på melkeforsyningen.

- Våpnene ble gjemt unna, og uka etter dro XU-folkene tilbake og bar dem på ryggen ned til Drammen sykehus. Der overtok personalet den tunge børen. De lagret dem i kjelleren under den tyske delen av sykehuset, forteller Ivar Wendelborg, som ble kontreadmiral i Forsvaret etter krigen.

 

 

XUs etterretning

XU var den største og viktigste allierte etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. XU-folkene avla taushetsløfte og det meste av XUs virksomhet ble holdt hemmelig helt til 1988.

Gruppen knyttet til seg kontakter over hele Norge. Folk innen politiet, jernbanen og lignende samlet informasjon, kart og fotografier over nesten samtlige tyske festningsanlegg og styrker.

XUs 17 distriktsledere rapporterte via MI2 i Stockholm og direkte til Forsvarets overkommando i London.

På slutten av krigen hadde XU rundt 1.500 agenter over hele Norge og hadde utviklet et sofistikert kurersystem til Storbritannia via Sverige. Det kunne bli sendt rundt 500 A4-sider hver dag.

Denne informasjonen var helt nødvendig ved bombetokt og ville vært uvurderlig ved en mulig alliert invasjon i Norge.

Kilde: Wikipedia