GYMTIME 1916: Lærere med sadismetilbøyeligheter hadde rik anledning til å utfolde seg i gymtimene. Bildet er fra Ila skole. FOTO: ANDERS B. WILSE/OSLO BYARKIV

Da spanskrør og skammekrok ga lærelyst

Med ørefik, slag med linjal over neglerøttene, gnikking med knokene i hodebunnen og løfting etter håret eller øra, skulle bibelord og underdanighet prentes inn i elevene i den gamle skolen. Selvdisiplin og høflighet ble satt høyere enn faktisk kunnskap.

Disse tvilsomme pedagogiske virkemidlene har røtter langt tilbake. Ved de norske katedralskolene, som ble oppretta omkring 1153, var ferle det man hamra kunnskapen inn med. Ferle var et treredskap med en plate eller klump i enden, som ble brukt til å slå ulydige elevers håndflater eller rygger med.

De første skolene i landet vårt var knytta til kirker og skulle utdanne prester. Til å begynne med var det bare rikmannssønner som fikk utdanning. Men etter hvert så myndighetene at også andre kunne ha nytte av skolelærdom. Ved reformasjonen ble klokkerne pålagt å undervise barna i menigheten én gang i uka. Klokkeren leste høyt fra bibelen eller katekismen - på dansk. Ved å gjenta i kor skulle ungene lære teksten utenat. Hensikten var å lære om kristendommen, de skulle ikke lære å lese og skrive.

ILA SKOLE 1916: Fredrik W. Ilboe (født 1898) fortalte i «Å - for en tid»: «De stakkars lærerne hadde det verre enn oss. De satt bak sitt kateter iført lange, sorte frakker, jakke og vest med stive snipper opp under ørene og helskjegget. De hadde dessuten store svungne mustasjer innsatt med bartevoks.» FOTO: ANDERS B. WILSE/OSLO BYARKIV

ILA SKOLE 1916: Fredrik W. Ilboe (født 1898) fortalte i «Å - for en tid»: «De stakkars lærerne hadde det verre enn oss. De satt bak sitt kateter iført lange, sorte frakker, jakke og vest med stive snipper opp under ørene og helskjegget. De hadde dessuten store svungne mustasjer innsatt med bartevoks.» FOTO: ANDERS B. WILSE/OSLO BYARKIV

 

Med «Forordning om Skolerne paa Landet i Norge» av 1739 ble fagspekteret utvida. Klokkerene skulle nå «underviise Ungdommen flittig i deres Christendom, Læsen, Skriven og Reignen» for at de skulle stå til konfirmasjonen, som var innført tre år tidligere. Forordningen gjaldt ikke byene, men «landet» omfatta også Aker, som i 1742 ble delt i fem skoledistrikter. Grønland og Sagene fikk faste skolelokaler, i de andre distriktene skulle skolen gå på omgang mellom gårdene.

Etter hvert fikk myndighetene også øynene opp for det samfunnsgagnlige i at arbeiderklassens barn ble lært opp i kristen tro og moral. Den første spiren til offentlig skole i Christiania skal ha vært den «Private-publique borgerskole» oppretta for fattige og foreldreløse barn av borgerskapet allerede i 1643. En skole finansiert av fattigkassa ble også starta i 1706. Seinere ble det fattigskoler i blant annet Fjerdingen, Sagbanken, Grensen, Pipervika og på Hammersborg. Formålet med fattigskolene var å forhindre at fattigfolks barn ble hedninger.

Allerede i forordningen fra 1739 var vold mot barn omtalt. En lærer som handla «tyrannisk mot Børnene» skulle irettesettes og ilegges mulkt. Ved gjentatte forseelser skulle han sies opp. Ifølge lokalhistoriker Erik Melvold var midler som «Tamp, Træeferler, Haarrusk, Hovedslag, enten med Haand eller Bog» forbudt: «Riis skal være deris eniste Tugt, hvor ord icke frugte.» En lærer som straffa eleven «af Drukkenskab eller Fyld» skulle ikke få være lærer mer.

Legg merke til elevenes ensartede armstilling. Kristiania offentlige skole for døve i Ullevålsveien 72, ca. 1910-1920. FOTO: UKJENT PERSON/OSLO MUSEUM

Legg merke til elevenes ensartede armstilling. Kristiania offentlige skole for døve i Ullevålsveien 72, ca. 1910-1920. FOTO: UKJENT PERSON/OSLO MUSEUM

 

Tuktpedagogikken ble holdt i hevd lenge. Fredrik W. Ilboe (født 1898) fortalte i «Å - for en tid» om da han gikk på skolen, riktignok i Fredrikstad, men forholdene var vel ikke veldig annerledes i Kristiania: «Dette at vi ofte fikk ørefiker hørte med i livets skole. Vi la derfor ikke så stor vekt på disse «håndgripeligheter» fra lærerne. Derfor kunne frøken X knipe oss i håret ved ørene og tvinne det rundt så det ordentlig sved. Sløydlæreren fant ut at det ga resultater når han gnisset oss i skolten med knokene, mens han som pugget salmevers i oss, løftet oss vi været ved ørene. Men ‘linealisten‘! Der var en yngre, blek og sikkert noe nervøs type. Han hadde det for seg at en elev som ikke kunne noe, heller ikke ville lære leksen. Så lot han stakkaren komme opp foran kateteret og kommanderte gutten til å strekke hendene fram, med neglene opp. Gutten visste hva som kom og knep leppene sammen, læreren hevet linjalen, og så slo han til med kanten over neglerøttene. (…) Riset ble holdt i akt og ære den gang. Både i hjem og på skole. På skolen brukte man spanskrør, og synderen ble lagt på magen over en trebeinet taburett, hvoretter vaktmesteren tildelte krabaten de reglementerte rapp over baken. Læreren bivånet det hele. (…) Den fornemste dyd i de dager var høflighet, og tegnet på en særdeles høflig gutt var en velbrukt lue-skjerm. Alle gutter hadde luer på hodet den gang, og de fleste lue med blank skjerm. Den skulle vi rive av hodet når vi passerte en lærer eller hans like. Rakk vi ikke å få luen av tidsnok, ble vi meget satirisk anmodet om å se etter om det var egg i den! Hvis det da ikke ble servert en ørefik. Den måtte vi ta med fatning. Selv de gamle tiders gapestokk gikk igjen i skammekroken bak tavlen. Der måtte dumme og uskikkelige krabater stå og angre sin brøde til timen var slutt.»

 

Velkledd gutteklasse ved forberedelsesskolen til Vestheim skole i Skovveien 9 i 1903. «Vi førsteklassinger startet med å lære å bukke og neie. I tur og orden kom vi inn døren, stanset, lukket den, bukket og gikk på plass.» FOTO: J. DAVID/OSLO BYARKIV

Velkledd gutteklasse ved forberedelsesskolen til Vestheim skole i Skovveien 9 i 1903. «Vi førsteklassinger startet med å lære å bukke og neie. I tur og orden kom vi inn døren, stanset, lukket den, bukket og gikk på plass.» FOTO: J. DAVID/OSLO BYARKIV