Innenriks

Cathrine har 14.500 kroner på pensjonskontoen etter 20 år i jobb

Vil jeg kunne leve av pensjonen min? Cathrine Siro (38) sjekket pensjonskontoen og fikk seg en overraskelse.

Av Yngvil Mortensen, LO Media

Hun innrømmer gladelig at hun knapt har levnet pensjon en tanke. Tida går så fort. Tre skolebarn, hestene, gården. Og en ny valp på ni uker har kommet inn i huset. Nå skvetter den litt på kjøkkengulvet før Cathrine rekker å bære den ut, tørke opp og tenke på middagen som skal lages før hun går på jobb på Elixia. Snart får de kattunge også.

I 20 år har hun jobbet, de siste 10 på treningssenteret Elixia. Der jobber hun deltid og er dermed i gruppen av nordmenn som risikerer å bli pensjonstapere.

Men det har ikke Cathrine tenkt på. Livet er nå.

Les også: Servitører får løfter om at gjestene betaler lønna

Krise-sommer

Det lukter vått gress og våt hest i innhegningen til gården i Østfold. Yret henger i lufta. Cathrine Siro (38) holder «Dundra» tett inntil seg og klapper den på nesen. Den står bredbeint og stille og tar imot kosen. De kraftige og tøffe Gypsy Cob-hestene, opprinnelig fra Irland, heter sigøynerhester på folkemunne. Der var de romfamilienes høyrehånd. Folk stolte på dem til å være barnevakt for ungene. De tok familiene trygt fram når de trakk husvognene.

Den ekstremt tørre sommeren var tragisk for gården og hesteholdet. De har knapt eget gress å fôre dyra med. Den første slåtten ga bare halvparten så mye gress som vanlig, så langt ingenting i den andre slåtten. Mange skor seg på krisa til dem som ikke lenger er selvforsynt på gress. Prisene er skrudd opp. Cathrine Siro må kanskje si opp avtalen med flere av hesteeierne.

Les også: Billigere pensjonsordning har stoppet Operaens store underskudd (DA+)

– Jeg vil aldri bli gammel

Glade jentestemmer og latter kommer fra stallen der den brede døra står på vidt gap. De strigler manen på en mørkebrun og lettere hest.

– Hva gjør du her, spør Siros minstedatter på 8 år og ser på journalisten som er fremmed i stallen.

– Jeg spør mamma hvor mye hun skal få i pensjon.

– Hva er pensjon? spør hun.

Mamma svarer:

– Det er pengene man skal leve av når man blir gammel. Man trenger penger da også, vet du.

– Jeg vil aldri bli gammel. Jeg vil ikke bli eldre enn jeg er nå, sier datteren.

Fra flere år med hestehold har ikke trebarnsmoren spart ett øre i pensjon selv. Det er ikke noe igjen når utgifter er betalt og resten går inn i å drive «bedriften» husholdet.

Hun jobber som servicemedarbeider i treningssenteret Elixia og er tillitsvalgt der for medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund. Hun jobber deltid, i likhet med 37 prosent av norske kvinner i arbeid.

Å jobbe deltid betyr at kvinner har lavere inntekt, og det igjen betyr at kvinner får mindre penger i pensjon å leve av enn menn når de blir gamle.

Les også: Unge får pensjonssjokk

Sist inn og først ut

Hun har før jobbet som vikar i produksjonen hos Stabburet og Brynildsen, barnepasser med nulltimerskontrakt på treningssenter og resepsjonist i rederi der hun ble lovet fast jobb, men det gikk ikke sånn likevel. Hun var sist inn og først ut.

Fra Cathrine Siro begynte å jobbe som 18-åring til hun var 28, betalte ikke arbeidsgiverne hennes inn én krone i pensjon til henne. Det måtte de heller ikke.

Et par år før hun begynte å jobbe fast i resepsjonen på Elixia i Fredrikstad, kom loven som sa at arbeidsgivere i privat sektor må betale for pensjonsordning til sine ansatte.

Men hvor mye vil hun egentlig få utbetalt hver måned den dagen hun går av med pensjon?

Les også: Jeg blir ranet for pensjonsrettigheter jeg har opparbeidet meg gjennom et langt yrkesliv

Hvor mye har jeg?

Hvor mange av oss vet egentlig hvor mye vi har spart opp i pensjon fra den dagen vi begynte å jobbe?

– Jeg vet ikke hva jeg vil få i pensjon, sier Cathrine Siro hjemme ved kjøkkenbordet.

Hun leter etter pensjonspapirene som kanskje ligger i en perm et sted og der svaret kanskje ligger.

– De papirene havner gjerne nederst i en bunke. Det er så lenge til det blir aktuelt.

Hun tar en kikk til i en eske i stua, men stadig ingen pensjonspapirer. Hun husker ikke hvilket pensjonsfond arbeidsgiverne har spart i, hun aner ikke hvor mye penger det er snakk om. Hun fikk pensjonspapirer tilsendt for en stund siden, men hvor er de?

– Ti år har jeg jobbet uten å ha tjenestepensjon og uten å tenke over det. Når jeg nå er blitt eldre, tenker jeg at dette burde jeg tenkt på for mange år siden.

Les også: Unni Bjelland valgte å jobbe til hun ble 73 – ender opp med null i pensjon

– Hahaha

Hun ringer den andre tillitsvalgte på jobben, kanskje hun vet.

– Hahaha, kommer det fra den andre enden av røret.

Kollegaen har ingen anelse.

– Du ler, du, sier Siro.

Hun smiler, men mer alvorlig. Dette skal hun finne ut av en gang for alle.

Hun prøver igjen. Kan det være Gjensidige? Hun prøver å logge seg inn på nettsiden, men der er det trøbbel med innlogging med bankID. Hun ringer i stedet, og en hjelpsom kundebehandler finner Siro, men ingen pensjonsavtale på henne hos dem.

Hva med Storebrand? Kan det være der? De er Norges pensjonsgigant nummer én. Der kan man forestille seg at aksjonærene hevet glassene da loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft i 2006. Fra da måtte alle arbeidsgivere i privat sektor etablere pensjonssparing for sine ansatte.

Joda, hun har hatt pensjonssparing der før, finner hun ut. Men ikke nå lenger.

Kan det være DNB, da? Hun logger inn på nettsiden, og ja, der tikker det inn noen kroner i pensjonssparing hvert år. 1.919 kroner sparer arbeidsgiveren for henne hvert år. Det er 2 prosent av lønna hennes, minimum av det loven krever.

På hennes side er det som om tallene flyter rundt. Mange uttrykk hun ikke vet akkurat hva betyr. Hun blir forvirret. Tilflyttet pensjonskapital, pensjonskapital, totalt innskudd, innskuddsgrunnlag. Hva er hva?

– Fins det en samlet oversikt noe sted? spør hun seg.

Vi ringer DNB for å oppklare. En presserådgiver forklarer hva uttrykkene betyr.

Etter åtte år med deltidsarbeid i Elixia hadde det blitt 8.500 kroner på pensjonssparekontoen i Storebrand.

Det beløpet ble overført til DNB da Elixia flyttet pensjonssparingen dit.

Etter to år med pensjonssparing i DNB er det spart 4.000 kroner til.

Pengene er blant annet investert i aksjer. Dette gir avkastning. Til sammen har hun nå 14.500 kroner på sin pensjonskonto.

Les også: NHO beskylder Ap for å undergrave trepartssamarbeidet

Eureka – vi finner svaret

Men hvor mye blir det i pensjon til slutt?

Det er da journalisten oppdager nettsiden norskpensjon.no på en side hos Nav. De store pensjonsselskapene driver norskpensjon.no.

Siro logger seg inn med bankID og kommer inn på en side over «Mine avtaler». Der klikker hun på knappen «Beregn min pensjon». Og der får hun svar det er mulig å skjønne.

Dersom Cathrine Siro fortsetter med samme jobb, lønn og stillingsprosent (60 prosent) helt til hun går av med pensjon som 67-åring, vil hun få:

416 kroner i måneden i tjenestepensjon fra DNB-ordningen, før skatt. Dette vil hun få i ti år, til hun er 76 år.

17 kroner i måneden i tjenestepensjon fra Storebrand-ordningen, før skatt. Dette vil hun få til hun er 79 år.

(Alle beløp er i 2018-kroner.)

Les også: LO-lederen om Ap-krisen: – Det hjelper lite å sitte på svaret dersom ingen forstår budskapet

Folketrygden

Hos norskpensjon.no står det svart på hvitt at det ikke er tjenestepensjonen arbeidsgiverne har spart for henne hun skal leve av som gammel. Det er vår alles Folketrygden og litt i avtalefestet pensjon som fagbevegelsen og arbeidsgiverne har forhandlet seg fram til. Siro vil få:

18.200 kroner i måneden i alderspensjon fra Folketrygden, før skatt.

1.800 kroner i måneden i avtalefestet pensjon, før skatt.

(Alle beløp er i 2018-kroner.)

Det betyr at Siro vil få til sammen 20.433 kroner i måneden i pensjon fra tjenestepensjonen fra arbeidsgiver og Folketrygden før skatten trekkes.

Les også: Gunvor har ikke de samme rettighetene som sine yngre kolleger. Hun har nemlig fylt 70.

Strenge kriterier

Det kunne vært mer på den pensjonskontoen hos DNB hvis arbeidsgiverne måtte spare fra første krone. Nå er det sånn at de aller fleste av oss ikke får noe tjenestepensjonsparing av de første nesten 100.000 kronene av lønna vår. 2 prosent er heller ikke stort. Man må ha en stilling på minst 20 prosent for å få spart pensjon i det hele tatt. Og stillingen må vare i minst ett år.

– Det burde ha vært sparing fra første krone og uansett hvor lenge og hvor mye man jobber, mener Cathrine Siro.

Så gjør hun seg klar til kveldsskiftet på Elixia. Har bare hundre ting hun skal gjøre først. (Fri Fagbevegelse/ANB)

Mer fra Dagsavisen