Bunadsgeriljaen inviterer Helleland til Møre og Romsdal: – Må evne å forstå dette folkeopprøret

Fredag ble det offisielt at Linda Hofstad Helleland (H) blir distrikts- og digitaliseringsminister.

Etter kun noen timer i statsrådsstolen har Helleland allerede fått sin første invitasjon ut til å komme seg ut av departementet midt i Oslo sentrum.

Ida Skaret, som sitter i styret til Bunadsgeriljaen viser gjerne Helleland utfordringene mange i hennes fylke opplever.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Bunadsgeriljaen ble startet av Anja Cecilie Solvik, da hun ble avfotografert i bunad utenfor fødeavdelingen i Kristiansund 1 april 2019. Hensikten var å få oppmerksomhet rundt kampen for fødetilbudet der. Nå er Bunadsgeriljaen blitt en landsomfattende bevegelse. Foto: Mimsy Møller

Les også: Folkeopprøreren Anja Cecilie Solvik

– Handler om å få dekket basale behov

– Skal denne utnevnelsen ha betydning må Helleland evne å forstå dette folkeopprøret som har vokst fram i Distrikts-Norge, sier Skaret til Dagsavisen.

Slik Skaret ser det handler det om én ting: trygghet.

– Folk opplever en total skjevfordeling, fordi fødetilbud trues og helsetilbud flyttes, sier hun.

Hun mener samtidig at det er en manglende forståelse for at de som bor langs kysten har et helt annet vær og mer krevende reisevei enn folk som bor i innlandet og i sentrale strøk.

– Det er ikke retten til kaffe latte vi kjemper for, det er retten til helt basale behov. Jeg kjenner jeg blir både skjelven og på gråten når jeg snakker om dette nå, sier Skaret og utdyper:  

– Jeg har selv vært på sykehuset den siste uken med datteren min. Vi bor fem minutter unna sykehuset. Det oppleves trygt, og jeg og mannen min kan lett avlaste hverandre. Sånn er det ikke om du for eksempel bor på Smøla. Da er du helt avhengig av ferge, og ikke minst at ferga går.

I tillegg må øyboerne bære kostandene ved ferga. Møre og Romsdal er et av fylkene som har opplevd en stor prisstigning i fergeprisene ved årsskifte, noe som har skapt harme i befolkningen. Skaret mener at politikerne må forstå at det såkalte fergeopprøret på mange måter er kystens bompengeopprør.

– Bare at det er en kostnad som aldri forsvinner, men bare blir dyrere og dyrere.

– Dra ut til distriktene

De siste årene har det blitt etablert et drøss av folkeaksjonsgrupper som fanger opp ulike proteststrømninger i Distrikts-Norge.

En annen protestgruppe er Motvind, som er en medlemsorganisasjon som kjemper mot vindkraftutbygging.

Styreleder i Motvind, Eivind Salen, er i utgangspunktet positiv til at Helleland blir Norges første distriktsminister.

–  Det er veldig bra at regjeringen nå oppretter en egen distriktsminister. Det er et fint signal, sier Salen til Dagsavisen.

Nå håper han utnevnelsen blir fulgt opp med handling.

– Det viktigst er å dra ut til distriktene og lytte til folk der om hva de er opptatt av, ikke sitte i sentrum og byene å tenke ut ideer om hva distriktene trenger, sier Salen.

Les også:Vedum har liten tro på ny distriktsminister

Lokal Sp-topp:– Jippo

Det siste året har Troms og Finnmark opplevd uro både knyttet til tvangssammenslåingen av fylkene, og beredskapssituasjonen fordi luftambulansefly har stått på bakken.

Fylkesordfører i Troms og Finnmark, Ivar B. Prestbakmo (Sp) ser først og fremst etableringen av den nye statsrådposten, som et strategisk grep.

– Dette handler om at regjeringen ønsker å møte sentraliseringsdebatten på en ny måte. Det er for så vidt bra, men hvis dette skal være noe annet et jippo så må det skje en endring i regjeringens politikk. Det er det ingenting som tyder på, sier Prestbakmo til Dagsavisen.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Fylkesordfører i Troms og Finnmark, Ivar B. Prestbakmo (Sp) ser først og fremst etableringen av distriktsministerposten, som et strategisk grep.  Foto: Troms og Finnmark fylkekommune

Han viser til at regjeringen fortsatt skal styre på Granavolden-plattformen, og at politikken da fortsatt ligger fast.

Statsminister Erna Solberg (H) forklarte på en pressekonferanse fredag hvorfor hun mener digitalisering og distrikt er to fagfelt som henger godt sammen.

– Ny teknologi innebærer nye muligheter for distriktene, og er ikke en trussel.

Men Prestbakmo mener regjeringen de siste seks år sidene har brukt digitalisering som unnskyldning for å sentralisere.

– Politireformen er et eksempel på det. Tanken var at lensmannskontorene skulle legges ned, men politiet skulle bli mer operativt til stede, patruljerende med ipaden i bilen. Det opplever ikke vi har skjedd. Beredskapen har blitt dårligere, ikke bedre etter politireformen, sier Prestbakmo.

– Skal lytte til folk

Da Helland møtte pressen på sitt nye kontor var hun opptatt av å oppmuntre ungdom til å bli boende i distriktene.

– Jeg kommer fra bygda selv og vet hvor bra det er å bo der. Vi må gjenreise stoltheten og få folk til å se potensialet ved å bo langs kysten. Der får man det beste Norge har å by på, sier Helleland, gjengitt av NTB.

Mange tolker den nyopprettede statsrådposten som distriktsminister som et direkte svar på Senterpartiets framgang og et stadig voksende distriktsopprør.

– Vi skal lytte til folk, også dem som føler bekymring rundt nødvendige endringer, sa Helland.

Les mer om endringene i regjering her:

[ Limi om nye statsråder: – Ikke en stor samarbeidsinvitasjon ]

[ I 2018 ville Hareide felle henne – nå er han Erna Solbergs nye samferdselsminister ]

[ Endelig var det Abids tur ]