Nyheter

Bryggerimesteren smuglet øl til Terbovens Grini-slaver på Larkollen

Nazitopp Josef Terboven hadde sitt ferieparadis på Evje på Larkollen, hvor 20 krigsfanger fra Grini ble satt til å drifte gården. Fangene hadde en bryggerieier som alliert.

Bilde 1 av 1

– Da bryggerieier Alfred Heilmann fikk høre om fangearbeidet, ble han forbannet. Han ville gjerne gjøre sitt til at fangene fikk en litt bedre hverdag. Derfor dro han flere ganger til Evje med ølflasker, som han la i buskene på gården. Grini-fangene fant flaskene, og fikk dermed noen hyggelige pauser i en ellers grå hverdag, forteller Karin Behn Skjævestad, som driver Moss Bryggeris Museum i de gamle bryggerilokalene i Møllebyen i Moss.

Fikk takkebrev

Rikskommissær Terboven var øverste sivile tyske leder under okkupasjonen av Norge i 1940, og hadde kun Hitler som overordnet. Like før den tyske kapitulasjonen, sprengte Terboven seg selv i lufta i sin bunker på Skaugum, 8. mai 1945.

Fangene satte tydeligvis stor pris på den risikable gesten fra bryggerieieren. Etter krigen fikk bryggerieieren takkebrev og dikt fra fangene på Grini. Disse brevene er utstilt på Bryggerimuseet. Et av brevene er datert 30. august 1945, hvor det står:

«Vi var 20 Grinifanger på kommando til Evje herregård ifjor sommer. Takket være Deres enestående generøsitet ble oppholdet der vår herligste opplevelse i fangenskapet. På mine kameraters og egne vegne sendes vedlagt en adresse som et bevis på vår store takknemlighet. Adressen var tenkt sendt Dem umiddelbart etter vår tilbakekomst til Grini ifjor, men forholdene tilsa forsiktighet og vår takknemlighet er like stor fremdeles selvom adressen først nå kan overbringes.

Ærbødigst
Eivind (etternavn vanskelig å tyde, red.anm)
».

Dikt

I diktet fra fangene til bryggerimesteren kommer gleden over brygget også tydelig fram:

«Vi drømte på Grini en gyllen drøm
om øll i flommende masser.
På Evje fløt der en gyllen strøm
av øll fra flasker i kasser.
Vi stadfestet der vår teori
at frihet og øll hører sammen.
Når vi siden engang møtes i det fri
får vi lov å supplere med drammen
».

Barndommens gleder

Bryggerimuseet viser et bredt spekter av virksomheten, som startet opp så tidlig som i 1838. Det var Mathias Calmeyder Gude som grunnla det første ølbryggeriet i Moss. Det var flere eierskifter på 1800- og tidlig 1900-tallet.

I 1909 fikk bryggeriet navnet Moss Aktiebryggeri, og året etter ble Alfred Heilmann ansatt som disponent og bryggerimester. For hundre år siden, våren 1918, overtok Heilmann hele aksjekapitalen på 250.000 kroner. Han ble eneeier, og gikk tilbake til det gamle navnet, Moss Bryggeri. Heilmann gjennomførte betydelige endringer. Blant annet ble et nytt bryggeri satt opp på eiendommen: «Gerner Gjær- og spritfabrikk». Heilmann drev bryggeriet fram til 1950, da sønnen Carl A. Heilmann tok over.

Karin Behn Skjævestad og kollega Turid Simensen kjenner hele Moss Bryggeris historie, og krydrer gjerne en omvisning med anekdoter fra virksomheten. Hvert år legges det opp til en temautstilling, som kommer i tillegg til den ordinære bryggeriutstillingen. I år er temaet «barndommens gleder».

– Vi har funnet fram til leker, glansbilder, dukkevogner, gamle tegneserier fra det ville Vesten og mye mer. Alt er fra det vi kaller «gamle dager», forteller de to kvinnene, og viser fram en brannbil laget av tre. Den var eid av Kjell Solberg og laget på et verksted på Jeløy.

– Men vi vet ikke hvilket verksted, og vil bli svært glade hvis noen kan hjelpe oss med å finne ut av det, sier Turid Simensen.

Hun har også stilt ut sin egen minnebok, og funnet fram et minne fra 1954, der tidligere journalist Elisabeth Vogt i Moss Avis har skrevet sin hilsen. Da var hun ti år.

Skjævestad er også på utkikk etter plastbiler og hårkammer, som ble laget på plastfabrikken Logos for 50–60 år siden.

– Vi er samlere, og har fått inn mange gamle ting som vil vekke nostalgien i mange fra distriktet. Nå håper jeg noen kan hjelpe oss til å finne Logos-artiklene vi mangler, sier Skjævestad.

Mer fra Dagsavisen