Bruun-Hanssens superforsvar krever milliardsatsing

Forsvarssjefen mener Norge må bruke mer enn 2 prosent av BNP på forsvar for å møte sikkerhetsutfordringene fullt ut. Prislappen er 7 milliarder kroner.

Av Kristian Skårdalsmo og Johan Falnes

Tirsdag ga forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen (H).

I rådet kommer han med en utfordring til politikerne.

Forsvarssjefen signaliserer at det er uaktuelt å videreføre Forsvaret etter dagens opptrappingsplan. Forsvaret er ifølge ham allerede «under minimum» etter tapet av fregatten Helge Ingstad, og vedtatte forsvarsplaner vil ikke styrke forsvarsevnen nok.

Skal Norge møte sikkerhetsutfordringene, må pengebruken ifølge Bruun-Hanssen justeres kraftig opp.

Fire modeller

I det fagmilitære rådet skisserer admiral Bruun-Hanssen opp fire alternative ambisjonsnivåer for utviklingen videre. Han sier han kan stå inne for alle fire, men er tydelig på at han foretrekker å gå til det dyreste alternativet.

– Alternativ A er min anbefaling, sa Bruun-Hanssen til forsvarsministeren da han presenterte rådet.

Slik er forsvarssjefens modeller:

* Alternativ A: Det øverste ambisjonsnivået vil møte Norges sikkerhetsutfordringer både når det gjelder volum, slagkraft og bredde. Men det er dyrt og betinger altså pengebruk godt over 2 prosent av BNP.

* Alternativ B innebærer en styrking på utvalgte områder, i praksis enten Hæren eller Sjøforsvaret.

* Modell C: Det tredje alternativet legger vekt på å styrke NATOs kollektive forsvar. Det ventes ikke å kreve budsjetter på 2 prosent av BNP.

* Modell D: Det minst ambisiøse nivået vil ifølge forsvarssjefen gi et forsvar som er tilpasset nasjonal evne.

NATO-krav

Det fagmilitære rådet er regjeringens grunnlagsdokument for arbeidet med Forsvarets neste langtidsplan, som skal legges fram for Stortinget til våren.

NATO-kravet om at forsvarsbevilgningene skal trappes opp mot 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2024, ligger inne som et viktig premiss.

Norge bruker i dag 1,8 prosent på forsvar, og hvis NATO-målet skal nås, må bevilgningene trappes opp med 0,2 prosentpoeng.

I år ville dette etter NTBs beregninger ha tilsvart en ekstrabevilgning på drøyt 7 milliarder kroner.

Samtidighet

I alle sine fire scenarioer ønsker Bruun-Hanssen seg flere vernepliktige, først og fremst for å ha en reserve som kan gi Forsvaret økt utholdenhet.

Forsvarssjefens store dilemma er at det norske forsvaret sliter med å håndtere flere store oppgaver samtidig: Den totale kapasiteten er for liten til å kunne gjennomføre en nasjonal operasjon, ta imot hjelp fra NATO og bidra i NATO internasjonalt på samme tid.

Dette lar seg ikke gjennomføre med et forsvar som er av minimums størrelse, er Bruun-Hanssens budskap.

Nye utfordringer

Rent militært er et mer aggressivt og selvhevdende Russland og et krav fra NATO om at Norge skal være alliansens «ører og øyne» i nord, konkrete utfordringer for Forsvaret.

For å ha råd til å modernisere struktur, ta igjen etterslep og investere i F-35 kampfly og P8 overvåkingsfly, har Forsvaret de siste årene kuttet volumet til et minimum, blant annet gjennom å redusere Hæren. I tillegg har tapet av fregatten Helge Ingstad svekket Norges forsvarsevne.

Samtidig står verden overfor en rivende utvikling i våpenteknologi. Der vil forsvarssjefen ha bevilgningene opp for at Norge skal kunne henge med i svingene.