Bruk - ikke kast

GJENBRUK: Det gir en egen glede av å ta vare på ting. Da kan det være godt å ha sko-makeren eller knivsliperen til å hjelpe seg.

Vi lever i et forbrukssamfunn der reklame og medier frister oss til å kjøpe og forbruke stadig mer: Et «bruk- og kast-samfunn».

Men ikke alle synes den ultimate gleden er å kjøpe nye ting. Noen synes det aller morsomste er å ta vare på gamle ting og gjenbruk.

Enten det er den gamle forskjærskniven du fikk i bryllupsgave eller de kule lær-støvlettene du tar fram hver vinter. Men så er kanskje kniven blitt sløv og hælene på støvlettene slitt. Da er det greit å ha fagfolk til å hjelpe seg.

 

«Gokniven»

Asbjørn Lundsvoll, som driver knivsliperverkstedet Gokniven.no, mener at folk heller burde skaffe seg gode kniver de kan slipe opp og holde i orden enn billige som går i stykker etter kort tid. Han liker ikke vår tids bruk- og kastmentalitet.

- Sliper du en kniv, kan du ha den lenge. Gode kniver kan slipes opptil 20 ganger. I stedet for at det blir laget tjue kniver, kan du klare deg med én, sier han.

- Hvordan skal du behandle en kniv for at den skal vare lenge?

- Det er feil å legge den i en skuff. Kniver tåler dårlig å ligge løst i skuffen, da kan eggen ligge å slå mot andre ting og bli sløv.

Lundvoll sier at skjæredelen på kniven tåler lite. Derfor bør kniver henge på en magnetlist eller stå i en knivblokk.

Knivsliperen mener alle burde ha en god kniv. En kniv du behandler pent og alltid vet er skarp. Den bør vaskes for hånd og slippe oppvaskmaskin og sterke såper.

 

Gammel drøm

Lenge har Asbjørn Lundsvoll båret på en gammel drøm. Nå er den endelig realisert.

- Jeg er gal etter kniver, sier han. På verkstedet henger det kniver av alle slag. Dolker, samekniver og et prakteksemplar. En håndlaget kniv til 10.000 kroner. Knivmakeren lager bare tre slike i året.

Lundsvoll fattet tidlig interesse for kniver. Faren var slakter og tok med seg sønnen på jobb fra han var liten. Allerede som tiåring flådde han sitt første dyr. Og som 16-åring jobbet han på slakteriet i Nordfjord ved siden av gymnaset.

I 1992 utviklet han et knivsliperkurs for slaktere i hele landet.

- Jeg så at profesjonelle kjøttskjærere sto med sløve kniver.

Etter hvert vokste ideen om å bli knivsliper fram i ham. Han oppdaget at svært få i Norge driver med det, og han selv sitter med viktig fagkompetanse på området. Nå er han i gang, neste steg er å innrede slipeverksted i bilen slik at han kan bli omreisende i knivsliping.

 

Skomakeren

Erhan Kardes driver Møller rens, skorep og nøkkelservice i Møllergata. Han mener nordmenn er flinkere enn mange andre europeere til å ta vare på skoene sine.

- Bra sko er viktig. Du kan gå med en billig bukse, men sko er enda viktigere for helsa. Ryggen, hoftene og selve foten drar nytte av det.

Erhan Kardes sier at noen sko bare blir bedre og bedre med alderen. Han viser oss et par herresko. Disse har kunden hatt i tjue-tretti år. Overlæret er kjempefint. Det er bare å skifte såle en gang iblant. Men det hjelper ikke om overlæret er bra, hvis festet for sålen er dårlig og av plast for eksempel.

- Det er ikke alltid prisen som avgjør hvor god kvaliteten på skoene er, sier Kardes. Selv kjøper han ikke så dyre sko, men han er flinkere enn oss andre til å se om de er bra. Og han tar godt vare på dem.

- Det viktigste vi kan gjøre for å beholde skoene lenge, er å behandle dem riktig. Lær må behandles med fett, Gore-Tex og nubuk med spray. Gode lærsko kan holde lenge. Så lenge overlæret er bra, kan skoene fikses 100 ganger uten problem, hevder Kardes.

 

Gjenbruk

Framtiden i våre hender er opptatt av gjenbruk.

- Vi kaster mer enn noensinne her i landet. Hver av oss kaster nesten 500 kilo i året, sier Øyvind Hansen som er prosjektleder i Framtiden i våre hender. Han sier det gjenspeiler den generelle velstandsveksten.

- Vi gjenvinner ca. 80 prosent av avfallet i form av materialer eller energi, og det er bra. Men avfallsmengden øker fordi vi kjøper og kaster stadig mer. Dermed blir det økt bruk av energi og materialer og større belastning på klima og miljø. Jorda har fysiske grenser, forbruksveksten må derfor dreies bort fra verdens rike til verdens fattige. Vår bruk- og kastmentalitet er en del av problemet. Men like viktig er det at vi har et økonomisk system som er avhengig av stadig økende forbruk, og hvor produsentene ser seg tjent med å levere varer som ikke varer. Vi må legge press på produsenter og politikere: Kreve holdbare produkter, som kan repareres, og som møter etiske og miljømessige standarder, sier Øyvind Hansen som viser til kampanjen mot palmeolje.

- I løpet av ett års tid førte den til en dramatisk nedgang i forbruket av palmeolje her i landet. Den viste at det nytter!

ester.nordland@dagsavisen.no