Bretter opp ermene for 800.000

LOs nye leder lar seg ikke skremme av arbeidsgivernes advarsler, og bretter opp ermene i forkanten av årets lønnsoppgjør. Selv om NHO har avvist enhver diskusjon om temaet, er Gerd Kristiansen krystallklar på at hennes viktigste jobb i årets lønnsoppgjør er å sikre landets private ansatte mer styring over egen pensjon. Med det ga hun også arbeidsgiverne en kraftig påminnelse om hennes viktigste maktmiddel: streikevåpenet.

Det vil i så fall bli den første streiken innen frontfagene, den konkurranseutsatte industrien som er først ut i lønnsopggjørene, på 18 år. Det er nemlig ikke vanlig kost. Streiken i 1996 var den første siden 1920.

Nervepirrende oppgjør

I går la LO fram sine hovedkrav i forkant av vårens lønnsoppgjør. Der ble det slått fast at årets viktigste sak blir å tariffeste pensjon i privat sektor, og gjøre arbeidsgivernes makt på området til et forhandlingsspørsmål i årene som kommer.

At partene i arbeidslivet posisjonerer seg godt i forkanten av et lønnsoppgjør, er ingen nyhet. Men i år synes frontene å være steilere enn vanlig: LO krever at arbeidstakerne i privat sektor skal få være med å bestemme over det de skal leve på når de lukker døra til jobben for siste gang som 67-åringer. «Utsatt lønn», kaller de det. Men svaret fra NHO har vært et blankt nei, og de har kategorisk avvist å i det hele tatt diskutere temaet.

Kristiansen kom i går med kraftig kritikk av både NHO og det hun viste til som deres blå venner i regjeringen. Hun mener arbeidsgiverne har vært arrogante og bidratt til å forsure forhandlingsklimaet.

Direktør for arbeidsliv i NHO, Svein Oppegård, er imidlertid fortsatt tydelig på at NHO ikke har tenkt til å gi etter for pensjonspresset.

- Vi avviser alle krav om å bringe inn denne tematikken i tariffavtalene. Vi ser dette som en omkamp om pensjonsreformen, som ikke har noe å gjøre i et tariffoppgjør. Den skal vi evaluere sammen med regjeringen i 2017, og det er det vi forholder oss til, sier han.

Truer med streik

Oppegård sier videre til Dagsavisen at NHO er overrasket over at «LO har så stor appetitt både på lønn og andre goder». Han er kritisk til at LO legger fram krav om at pensjon skal utgjøre minst 2/3 av sluttlønna ved 67 år, som han mener utgjør en betydelig kostnadsvekst for norsk næringsliv. Han mener LO seiler under falskt flagg når de samtidig framstår som enige i nødvendigheten for en moderat linje i årets oppgjør.

- Dette er ikke moderate krav. De bidrar til å forrykke balansen som sikrer bedriftene nøvendig overskudd investeringer, sier han.

«Ren NHO-propaganda», svarer nestleder i LO, Tor Arne Solbakken. Han avviser at LOs krav medfører økt kostnad for bedriftene og argumenterer for at en omlegging av dagens pensjonssystem vil gi forutsigbarhet for både arbeidstaker og arbeidsgiver og «mer pensjon for pengene».

- I dag er det arbeidsgiverne som har all styringen, mens all risikoen ligger på arbeidstakerne. Det er et håpløst prinsipp, sier han.

Også han gjør det tydelig at NHOs avvisende holdning kan få store konsekvenser.

- Vi går inn i oppgjøret for å finne en løsning, men hvis arbeidsgiverne bestemmer seg for at det skal bli streik, så blir det streik, sier han.

800.000 arbeidstakere

Dersom LO får gjennomslag for kravet om å gi arbeidstakerne mer innflytelse over egen pensjon, får det konsekvenser for mange.

- Noen arbeidstakere har allerede pensjonsvilkår regulert i sine tariffavtaler, men det er få, sier daglig leder Jon Hippe ved Fafo.

Han er ekspert på pensjon og ledet det offentlige utvalget om private tjenestepensjonsordninger som la fram sin innstilling i 2009.

Hippe viser til at privat sektor teller rundt 1,8 millioner ansatte i dag, hvorav omtrent 1 million omfattes av en tariffavtale. Et sted mellom 10 og 20 prosent av disse har pensjon regulert i sine avtaler.

- Det gjør at LOs krav i alle fall omfatter 800.000 ansatte. Det er ganske mange. Dette er en vanskelig sak, og det blir spennende fordi arbeidsgiversiden har markert så tydelig at de ikke vil rikke seg, sier han.

hannah.gitmark@dagsavisen.no

Prinsipper vanskeligere enn penger

Fafo-forsker og ekspert på lønnsoppgjøret, Kristine Nergaard, viser til at pensjon har vært grunnlag for mange arbeidskonflikter de siste årene.

- Det har vært flere konflikter på 2000-tallet der arbeidstakersiden har forsøkt å streike seg til innflytelse over pensjonsordningene. De har stort sett møtt motstand. De har fått til litt innimellom, men det har vært vanskelig. Prinsippsaker som denne er atskillig vanskeligere enn når det bare dreier seg om kroner og øre, sier hun.

Hun viser til at hvis arbeidsgiversiden et år mener de ga litt for mye penger, så kan de gjøre opp ved å være mer påholdne året etter. Slik får effekten begrenset varighet. Prinsipper blir i motsetning værende i tariffavtalene i lang tid.

- Det er ikke så lett å få ting ut av en tariffavtale, og derfor er arbeidsgiversiden veldig forsiktige med å legge noe inn der. Pensjon er vanskelig fordi arbeidsgiverorganisasjonene legger vekt på at det dreier seg om bedriftenes styringsrett, sier hun.