Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fortalte om forslagene til endringer i loven om psykisk helsevern etter terroren som rammet Norge.

Breivik kan ende i fengsel, uansett

Regjeringen åpner for å plassere Anders Behring Breivik bak fengselsmurene selv om han skulle bli kjent utilregnelig.

I forslaget til endringer i loven om psykisk helsevern går det fram at en egen enhet for særlig farlige pasienter skal etableres. Den kan komme til å bli plassert innenfor murene av et fengsel, opplyser helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

- For dårlig

– Det er ønskelig at denne enheten kommer på plass så raskt som mulig. En slik enhet burde ha vært på plass allerede. Sikkerheten er for dårlig innen det psykiske helsevernet i dag, sier helseministeren som tar selvkritikk for at loven ikke er blitt endret før.

– 22. juli var en vekker. Jeg har vært åpen på at saken mot Breivik aktualiserte arbeidet med å bedre sikkerheten, men vi diskuterte altså dette lenge før terrorangrepene, sier hun.

Strengere kontroll

Flere av dem som i dag er dømt til psykisk helsevern, er aktuelle for overføring til den nye enheten, sier Strøm-Erichsen.

Pasienter som havner her vil også bli underlagt et langt strengere kontrollregime enn tilfellet er ved de regionale sikkerhetsavdelingene. Dette gjelder først og fremst kontroll og ettersyn av brev og elektronisk kommunikasjon samt avlytting av telefonsamtaler.

– Vi vil hindre at man kan planlegge rømning eller, som i Breiviks tilfelle, nye angrep, sier helseministeren.

Også pasienter ved de regionale sikkerhetsavdelingene som i dag har om lag 30 sengeplasser, vil merke det nye kontrollregimet. Regjeringen vil nemlig øke adgangen t til å ransake pasienter og visitere besøkende.

En egen nasjonal koordineringsenhet skal dessuten opprettes for å holde oversikt over antallet pasienter og hvor de befinner seg i systemet.

Etterspurt

– De ansatte ved sykehusene har etterspurt strengere regler lenge. I dag er risikoen for stor for rømning, gisseltaking og alvorlig voldsutøvelse, sier helseministeren.

Å etablere et strengere kontrollregime ved akuttmottakene, der ansatte også har uttrykt bekymring for egen sikkerhet, er imidlertid uaktuelt.

– Vi skjerper sikkerhet kun der vi betrakter risikoen som særlig høy, sier hun.

Høyres helsepolitiske talsmann Bent Høie er enig med statsråden.

– Å innføre strengere regler ved akuttmottakene ville være et for sterkt inngrep. De fleste psykiatriske pasienter er ikke farlige, sier han.

Høie mener det er positivt at regjeringen omsider legger fram et lovforslag som bedrer sikkerheten ved psykiatriske institusjoner. Hans partifelle Michael Tetzschner frykter imidlertid at den såkalte «lex Breivik» er skreddersydd for massemorderen i for stor grad.

– Enkelttilfeller er alltid et dårlig utgangspunkt for å gi lover av høy kvalitet. Det er grunn til å frykte at saken fremmes så raskt at man mister nødvendig distanse og ikke er gjennomtenkt nok, sier han til NTB.

Rettsstatlige prinsipper

– Lovgiver bør være varsom med å introdusere post-faktum lovgiving. Det skal kun være lempninger og ikke skjerpelser som gis tilbakevirkende kraft, sier Tetzschner, hvis syn støttes av Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Noe av det mest graverende som foreslås i høringsbrevet er en hjemmel som gir den faglig ansvarlige, det vil si en lege eller psykolog, rett til å holde en person innesperret dersom det for eksempel foreligger en «særlig risiko for angrep mot pasienten selv». I realiteten åpner dette for at en person uten juridisk kompetanse kan fatte vedtak om å holde en person innelåst i seks måneder av gangen, med ubegrensede muligheter til å forlenge vedtaket, uten at pasienten anses som farlig, skriver Skei Grande i en kronikk i Dagsavisen.

Også Advokatforeningen, Legeforeningen og Psykologforeningen har uttalt seg kritisk til deler av regjeringens lovforslag.

– Lovforslaget innebærer et strengere regime, men rammes ikke av Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Det er heller ikke i strid med menneskerettighetene slik vi ser det, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. (NTB)