Statsadvokat Inga Bejer Engh sto for utspørringen av terrortiltalte Anders Behring Breivik i retten. I pausen etter at Breivik hadde lest opp sin tale og før utspørringen, oppsto det en kraftig diskusjon mellom de to.

Breivik forventer å bli latterliggjort

Anders Behring Breivik tror medier over hele Eurpa vil prøve å latterliggjøre innlegget han fremførte i rettssalen.

 - Jeg forventer ingen tilbakemelding overhodet, for jeg tror alle medier i hele Europa vil sensurere innlegget i sin helhet. De kommer til å plukke ut svakheter og prøve å latterliggjøre meg, sa Breivik i sin forklaring under terrorrettssaken.

 

- Et selvmordsangrep

Breivik er ikke fornøyd med medienes dekning av saken og av ham, og har særlig reagert på at han er blitt omtalt som narsissistisk.

– 22. juli handler ikke om meg. Det var et selvmordsangrep, og jeg forventet ikke å overleve. En narsissist ville ikke ha ofret seg for noen på den måten, sier han.

Statsadvokat Svein Holden spurte om Breivik kunne forklare hva han selv ønsket å oppnå med innlegget.

– Jeg ville formidle sannheten til Europa om hva som foregår rundt dekonstruksjon av europeiske menneskegrupper og kultur i ulike land og spesifikt i Norge for min del, sier han.

 

Menneskerettigheter

Statsadvokat Inga Bejer Engh startet sin utspørring med å be Breivik forklare hva som ga ham rett til å handle slik han gjorde.

 Breivik mener at universelle menneskerettigheter tillater forsvar av egen kultur, og at dette er grunnen til at han handlet slik han gjorde.

– Alle unike folk har rett til å kjempe for overlevelse og mot sin egen utslettelse. Det er en universell menneskerett, hevdet Breivik og viste til det han kaller for ulevelig urettferdighet.

– Så det er menneskerettighetene som har gitt deg retten til å handle slik du gjorde? spurte Bejer Engh.

– Det høres kanskje litt absurd ut, men i utgangspunktet ja, svarte Breivik. Han mener det er et  resultat av tilfeldigheter, og at dette startet da han var rundt 15 år. 

 

Gikk for langt

Han hevder at selv millitante nasjonalister syntes han gikk for langt i sine terrorhandlinger 22. juli.

- Halvparten av dem mener Utøya var å gå for langt. Men de mener regjeringskvartalet er et legitimt mål.

- Jeg er ikke nasjonalist. Jeg er ultranasjonalist. Jeg og de som er som meg, ønskere å framskynde en konflikt. Vi er redd for å havne som en minoritet i mellomtiden, forklarte Anders Behring Breivik.

Grusomt men nødvendig

Breivik mener han har prøvd å ta hensyn til de fornærmede og etterlatte

– Jeg kunne brukt en helt annen retorikk hvis jeg ville og forsterket lidelsen de allerede har. Det er ikke hensiktsmessig, for målet mitt er å bidra til å belyse det som foregår i Norge og Europa, sier Breivik. Han msier at det var utrolig grusomt det som skjedde 22. juli.

– Men nødvendig, legger han til.

Tidligere hadde han en helt annen forklaring på sin nedtonede språkbruk og tok selvkritikk for at han hadde vært for pompøs.

– Jeg holdt på å bli sendt på galehus, så jeg hadde ikke noe valg.

Breivik fotalte at han bevisst valgte å framstille seg på en overdreven og pompøs måte da han gjennomgikk den første rettspsykiatriske undersøkelsen med Synne Sørheim og Torgeir Husby. Det var «en stor feil» som resulterte i at han ble erklært paranoid schizofren og strafferettslig utilregnelig, hevdet han.

– Etter at jeg ble pågrepet, visste jeg ikke hva folk snakket om, så jeg måtte bare velge en linje. Da valgte jeg en pompøs linje. Det var en stor feil av meg. Jeg ble jo framstilt som helt sinnssyk, sa Breivik.

Breivik ønsker å imøtegå erklæringen om seg selv som strafferettslig utilregnelig. Han hevder at erklæringen inneholder 200 løgner.

Falske vitnemål

Anders Behring Breivik mener at salget av falske vitnemål som han drev med, var moralsk forkastelig, men ikke ulovlig. Han hevder at han sluttet for å unngå negativ oppmerksomhet i mediene.

– Høsten 2002 satt jeg med tre forretningsmodeller. Det viste seg at inntjeningen var klart best på den ene, forteller 33-åringen om hvorfor han begynte med salget av vitnemål.

– Det var et moralsk forkastelig prosjekt og i gråsonen juridisk. De som kjøpte det, hadde ikke lov til å bruke det. De som kunne bruke det, var for eksempel filmselskaper eller folk mistet sitt diplom (vitnemål, red.anm.) i brann. Mange hadde anledning til å misbruke det, sier Breivik.

Grunnen til at han likevel valgte å satse på ideen, var kontakten med militære nasjonalistiske miljøer.

– Jeg ønsket ikke å bidra med skatteinntekter til et system som støtter multikulturalisme, forklarer den terrortiltalte.

Samtidig var han livredd for at mediene skulle skrive om det han drev med. Blant annet skal en konkurrent ha tipset Aftenposten, som skrev om fenomenet.

– Jeg la ned selskapet for å forhindre å bli eksponert i mediene. Det hadde vært ufattelig flaut, sier Breivik.

 

Ung millionær

Men han er stolt av at han tjente sin første million da han var 24 år gammel, nettopp på salg av falske vitnemål.

– Jeg tror jeg tjente den første millionen da jeg var 24 år og kanskje fire millioner innen jeg var 26, sier Breivik.

Aktor Inga Bejer Engh ville vite om han mener han gjorde suksess som forretningsmann.

– Absolutt. Det er ikke mange nordmenn som tjener sin første million før de er 24. Røkke gjorde det da han var 26, og Stordalen var også 26. Jeg sammenligner meg selvsagt ikke med dem, men det viser at det er vanskelig å få økonomisk suksess når du er ung. Og så gjorde jeg det på et selskap som var lovlig, selv om det var moralsk betenkelig, sier Breivik.

Han plasserte pengene i utenlandske skatteparadiser fordi han ikke ville skatte til «et regime som støtter multikulturalisme».