Dagsavisen kan i dag avsløre at et av de viktigste avhørene av Anders Behring Breivik ble stjålet fra et låst kontor i Politihusets sjette etasje. Tyveriet skal ha skjedd mellom klokka 21.00 den 23. august og klokka 08.35 den 24. august 2011.

Tyveriet ble politianmeldt av ledelsen ved Oslo politidistrikt til Spesialenheten for politisaker, men andre involverte i 22. juli-saken, inkludert forsvarere og bistandsadvokater, ble ikke informert.

Mange hadde tilgang

Dagsavisen har tilgang til Spesialenhetens henleggelsesvedtak og flere politiavhør der tyveriet av avhørsdokumenter omtales. I avhørene framgår det at politiet slett ikke er sikre på at det ikke bare lekker fra bistandsadvokater, men også fra egne rekker. Blant annet gjelder det lydloggen av politiets samband som tydelig beskriver stor usikkerhet om oppmøtested i de avgjørende minuttene under politiaksjonen ved Utøya.

Av Spesialenhetens undersøkelser framgår det at mer enn 28 enkeltpersoner og ni vaktposter hadde nøkler som passet til kontoret det 42 sider lange avhøret ble stjålet fra. Det fantes heller ikke rutiner for å levere inn nøkler når personer skiftet jobb eller tjenestested. Det var rett og slett ikke mulig for Spesialenheten å snevre inn personkretsen etterforskningen kunne rettes mot, og anmeldelsen ble henlagt 18. april 2012, to dager etter at rettssaken mot Anders Behring Breivik startet.

Den ene er førstebetjenten som hadde kontoret avhøret ble stjålet fra. Den andre som er avhørt, er politibetjenten som printet ut en ny versjon av avhøret.

Terrorister og bomber

Det 42 sider lange avhøret av Breivik fant sted tirsdag 9. august 2011, 18 dager etter at terroristen ble arrestert på Utøya. Tematisk dreier avhøret seg om hvorvidt det finnes flere bomber, om det er flere terrorister og om sikkerhetssituasjonen på Åsta Gård. Blant annet om det fantes sprengstoff gjemt rundt omkring.

I avhøret forteller Breivik om hvilke brutale planer han hadde tenkt å realisere dersom han hadde hatt mulighet og ikke var blitt stoppet. Planer som å halshogge tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og utenriksminister Jonas Gahr Støre med bajonett og kniv, filme henrettelsene og legge filmen ut på YouTube.

De tidligste avhørene av Anders Behring Breivik var helt sentrale da statsadvokatene Inga Bejer Eng og Svein Holden eksaminerte ham i rettssaken i 2012. Også Spesialenheten for politisaker omtaler innholdet i dette avhøret som meget sensitivt. Ledelsen i politiets 22. juli-enhet trodde selv at hensikten med tyveriet var å selge avhørsdokumentene til media.

Likevel har ikke de andre sentrale partene i saken vært informert fram til nå.

- Dette er helt nytt for oss. Vi reagerer sterkt på hemmeligholdet og forventer at vi som forsvarere var blitt orientert om at et 42-siders avhør av vår klient var blitt stjålet, sier Breiviks advokat Geir Lippestad til Dagsavisen.

- Publisering kunne påvirket både vitneforklaringer og de psykiatrisk sakkyndige. Vi vet ikke hvordan vi hadde tenkt hvis vi hadde visst dette. Politiet hadde inngående instruert oss om hvor skadelig det kunne være om noe lekket ut. Alle forsvarerne var så livredde for at noen skulle få tak i dokumenter og låste inn alt i en ti kvadratmeter stor jernsafe, sier Lippestad og medforsvarer Vibeke Hein Bæra.

Begge er sjokkert når Dagsavisen refererer hvordan sikkerhetsrutinene i 22. juli-enheten var før den etter halvannen til to måneder etablerte seg i tiende etasje på Politihuset.

Da lederen av siktet/avhørsgruppa ble avhørt av Spesialenheten 21. november 2011, var han ikke kjent med at detaljer fra det bortkomne avhøret hadde kommet ut i media. Dette er imidlertid ikke etterforsket.

Én mappe borte

Tyveriet av det omfattende avhøret fra kontoret til lederen av siktet/avhørsgruppa ble oppdaget da han skulle levere to utskrifter av Breiviks politiavhør til advokat Geir Lippestad om morgenen 24. august. Det første avhøret - på 42 sider - ble tatt 9. august, det andre - på 22 sider - 10. august. Før førstebetjenten gikk fra jobben og låste kontoret i 21-tida 23. august, hadde han lagt avhørene ved siden av hverandre på et lite bord i to plastmapper i hvert sitt plastomslag. Da han låste opp kontoret neste dag, framsto alt som det gjorde da han forlot det.

Da Lippestad kom til Politihuset for å hente avhørene, tok førstebetjenten med seg dokumentene ned i foajeen. Først da han skulle overlevere dokumentene, oppdaget han at den ene plastmappen med det første avhøret var borte. Etterforskeren sa til advokaten at han måtte ha forlagt det og gikk tilbake til kontoret. Der lå det ikke.

Han ringte derfor til en annen etterforsker i avhørsgruppa, ba ham ta en ny utskrift av avhøret og gi det til advokaten. Advokaten ble aldri fortalt at avhøret var forsvunnet fra førstebetjentens kontor.

Av Spesialenhetens undersøkelser framgår det at sikkerhetsrutinene rundt oppbevaringen av sensitive dokumenter var svake i denne tidlige fasen av 22. juli-etterforskningen. Vel 160 politifolk jobbet med saken, og de var spredt rundt på flere etasjer i Politihuset og på Manglerud politistasjon.

Først etter et par måneder ble mange av etterforskerne i 22. juli-enheten samlet i Politihusets tiende etasje, der adgangskontrollen og sikkerheten var en annen.

nina.johnsrud@dagsavisen.no

Sparker «ballen» til hverandre

Verken Spesialenheten for politisaker eller politiets 22. juli-enhet mener de hadde ansvar for å varsle forsvarere og bistandsadvokater om tyveriet av politiavhøret med Anders Behring Breivik.

- Tenker du at vi skulle hatt et ansvar for å gjøre dette kjent for partene i 22. juli-saken? Anmeldelsen vedrørte at en avhørsutskrift var savnet og antatt stjålet fra et etterforskerkontor. Dette er en mulig straffbar handling begått av ansatte i politiet, sier Jan Egil Presthus, leder av Spesialenheten for politisaker.

Han anser ikke at advokat Geir Lippestad og andre partsrepresentanter i 22. juli-saken er part i tyverisaken.

- Ikke ansvar

- Politiavhør er politiets eiendom. Vår oppgave var å behandle tyverianmeldelsen hvor politidistriktet var å anse som fornærmet. Jeg ser ikke at det var Spesialenhetens ansvar å varsle de andre aktørene i 22. juli-saken da tyverianmeldelsen ble henlagt i april 2012. Dersom det var grunn til å tro at det var opplysninger på avveie i 22. juli-saken som kunne skade etterforskningen av den - eller på noe vis ramme sakens parter, ville det ha vært Oslo politidistrikts ansvar å varsle, sier Presthus.

Men han mener det ikke ville ha vært et taushetsbrudd om Oslo politidistrikt i august 2011 hadde valgt å varsle Lippestad og andre aktører om at man, på grunn av at et dokument var savnet fra et kontor, fryktet at opplysninger i 22. juli-saken var kommet på avveie.

- God skikk

Tidligere politioverbetjent John Roger Lund ledet 22. juli-enheten i Oslo politidistrikt.

- Det lå det ikke til meg å varsle andre aktører i saken da en annen etterforskningsinstans hadde overtatt etterforskningen og fordi eventuelle mistenkte kunne være ansatt ved politidistriktet.

- Det som er fakta, er at straks jeg fikk vite om hendelsen, rapporterte jeg det videre til seksjonssjef Hanne Kristin Rohde. Det er som nevnt rutine hos oss å rapportere dette til nærmeste leder.

- Det er god skikk å ikke orientere og til og med kanskje brudd på taushetsplikten å varsle om en pågående etterforskning, sier Lund.

Han beklager at advokat Geir Lippestad og de andre forsvarerne ikke ble orientert om tyveriet etter at Spesialenheten for politisaker var ferdig med å etterforske saken i april 2012.

- Når vi setter oss selv under etterforskning av en annen enhet, er det ikke vi som sitter med framdriften. Jeg har ikke forsøkt å holde dette hemmelig. Jeg har ikke hatt annet fokus enn å iretteføre saken mot Anders Behring Breivik, sier Lund som i dag er stasjonssjef på Stovner politistasjon.

nina.johnsrud@dagsavisen.no