Bråket om forsvarsforliket skaper budsjettknuter i Stortinget

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

Det er et nytt forhandlingsmøte om Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) på Stortinget i dag. Det blir fortsatt uten Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. KrF-leder Knut Arild Hareide bekrefter at sentrum er ute av forhandlingene.

– Jeg har ikke gitt opp at sentrumspartiene kan bli en del av enigheten om LTP, men det er riktig som Dagsavisen har avslørt at det foregår forhandlinger av deler av planen som vi ikke er en del av akkurat nå.

Mens sentrumspartiene har tatt en «pause», fortsetter Høyre, Frp og Arbeiderpartiet som før. Hareide bekrefter at årsaken til at KrF har forlatt forhandlingsbordet, er de store partienes «ultimatum» om at alle investeringene til jagerfly, ubåter og maritime overvåkingsfly måtte ligge fast.

– Det er fordi vi ikke kunne gi en garanti for alle de stor investeringene til regjeringen uten å se konsekvensen for helheten og for enkeltforslag som ligger i langtidsplanen, sier Hareide.

Les også: Sentrum på pause i forhandlingene

Kan delta

Sentrumspartiene blir fra nå av bare informert av de tre store partiene om utviklinga i forhandlingene. Sentrum åpner for å gå inn i forhandlingene igjen hvis de tre store partiene lander noe sentrum er fornøyd med.

– Vi jobber for å få med Arbeiderpartiet, Høyre og Frp på å sikre nok ressurser til at også hær og heimevern blir med i planen. Det som skiller oss og de tre store partiene er at de prioriterer nye overvåkingsfly framfor landmakta, sier Sps Liv Signe Navarsete, som fortsatt har et håp om at de store partiene vil vise vilje til å forhandle ett kompromiss.

Men etter hva Dagsavisen forstår, vil ikke Høyre, Frp og Arbeiderpartiet vike på sitt krav.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kan gå ulike veier

KrF står friere fra Venstre i disse forhandlingene enn under budsjettforhandlingene. Og siden KrF står nærmere regjeringen/Ap enn hva Venstre og Sp gjør, spekuleres det i om KrF blir med på forliket til slutt. Men også KrF vil ha mer penger til Nord-Norge, hær og heimvern for å gi sin støtte.

Det som taler mot at KrF blir med på forliket nå, er at KrF da må bli med på noe som Ap/regjeringen har fremforhandla, i tillegg til at også de må ta ansvar for regnigna og upopulære kutt.

Budsjettknute

Som om ikke forhandlingene om forliket var komplisert nok fra før: Langtidsplanen, som kom seinere enn planlagt, kolliderer med regjeringens budsjettforhandlinger med sentrumspartiene. Det skaper trøbbel.

Ap har som sitt viktigste krav at det må mer penger på bordet i 2017. De mener regjeringen skyver på regninga når de kun dekker 15,2 prosent av utgiftene til langtidsplanen til neste år. Dersom regjeringspartiene går med på Aps krav, betyr det at den økonomiske rammen for forsvarsbudsjettet øker sammenligna med det regjeringen har lagt opp til i sitt budsjettforslag. Spørsmålet er hvor de pengene skal hentes inn, og om det blir en del av budsjettforhandlingene med KrF og Venstre.

Les også: SV-exit kan gi dominoeffekt

Forsvarsoljefond

Dersom sentrumspartiene står utenfor et forsvarsforlik, er det lite trolig at KrF og Venstre i budsjettforhandlingene vil være med å ta ansvar for å kutte for å finne inndekning til Ap og regjeringens forlik. Et alternativ som skisseres, er at sentrumspartiene i en budsjettforhandling bare gir sin støtte til den økonomiske rammen, mens regjeringen må få flertall med Ap for eventuelle kutt.

Et tilsvarende problem er at regjeringen allerede i budsjettet for 2017 legger opp til å spare penger ved å kutte i Kystjegerkommandoen, Heimevernet distrikt 11 og i Sjøheimevernet. Om dette reverseres i et forlik, må også det dekkes av andre innsparinger i 2017-budsjettet.

Etter det Dagsavisen forstår, har Frp i forhandlingene foreslått et eget forsvarsfond som henter penger fra Oljefondet for å dekke forsvarsregningen. Det har ikke støtte hos de andre partiene.

Harde krav i baklandet

Selv om sentrale kilder peker på at det er mest sannsynlig at regjeringen og Ap finner sammen om langtidsplanen, er det også en mulighet at Ap kun støtter de langsiktige investeringene, og sender resten av langtidsplanen tilbake til forsvarsministeren. Internt i Ap er det et press på at støtten til landmakten og forsvarsevnen i nord må styrkes. Aps folk fra Nordland, Troms og Finnmark er tydelige på hva dette må innebære, sier Aps Tove Karoline Knutsen.

– Det betyr helikopterstøtte for Hæren på Bardufoss i indre Troms, og at vi opprettholder Kystjegerkommandoen. Delt base mellom Andøya og Evenes er også viktig. Vi mener det er viktig med helikoptre både på Bardufoss og Rygge, slik det er i dag. Bell-helikoptrene på Bardufoss er svært viktige grep ikke bare for Nord-Norge, men for Hæren og Forsvaret i Norge, som helhet, sier hun.

Les også: – Ikke tatt regningen for Hæren