Innenriks

Borgerlige setter Brussel på vent

En ting er de borgerlige partiene enige om: Norsk EU-medlemskap blir neppe et aktuelt spørsmål de neste fire årene.

- Jeg kan ikke se at det kommer til å bli aktuelt de nærmeste fire årene, sier stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) til Dagsavisen.

Etter flere år med nei-flertall på målingene rydder Astrup, som leder Høyres EU-utvalg, spørsmålet om norsk EU-medlemskap til side foran et eventuelt regjeringsskifte etter valget neste år. Han levner likevel ingen tvil om at partiets standpunkt står fast: Det eneste gode alternativet til EØS er ifølge Høyre fullt medlemskap. Men det forutsetter et klart flertall i folket. Og at det skal komme opp, anser altså Astrup som uaktuelt. Det er han ikke alene om. Samtlige av de fire opposisjonspartiene på Stortinget avviser det som uaktuelt.

- Dette er så uaktuelt som det kan få blitt, sier Frps utenrikspolitiske talsmann, Morten Høglund, til Dagsavisen.

- Det vil være misbruk av tid og ressurser å bruke krefter på noe slikt, som åpenbart også er i strid med folkemeningen, legger han til.

Demper tonen

I utkastet til program for Høyre de neste fire årene heter det at partiet skal arbeide for «styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU». I dag heter det at Høyre skal arbeide for at Norge blir medlem av EU «så raskt som mulig». For at det i framtida skal bli aktuelt, må det ifølge Astrup være solid flertall for EU-medlemskap over tid.

- Vi har hatt folkeavstemning to ganger, flertallet har sagt nei to ganger. Det sitter langt inne å søke enda en gang, da skal man være rimelig sikker på at det blir et flertall for medlemskap. For uansett utfall, vil vi akseptere det, i motsetning til Sp som i 1994 var klare på at de ikke ville akseptere en folkeavstemning hvis de ikke likte resultatet av den, sier Astrup.

Han vil likevel ikke garantere at det ikke kommer opp.

- Det ser jeg ingen hensikt i, men jeg kan garantere at det ikke blir sendt en søknad uten et klart flertall i folket. Men husk at dette jo også er en sak som splitter borgerlig side. Dette er uansett så hypotetisk at det ikke er veldig produktivt å diskutere det, sier Astrup.

Han mener medlemskapsdebatten har blitt et sidespor.

- Det er et traume fra 1994 og 1972 at vi ikke kan diskutere EU uten å havne i den grøften. EU eksisterer, og vi må forholde oss til at EU har stor innflytelse i norsk politikk, uavhengig av om Norge er medlem eller ikke, sier han.

«Selvmordsparagraf»

Det er borgerlig uenighet om EU. På motsatt side av ja-partiet Høyre står nei-partiet KrF. Ikke overraskende ser heller ikke KrFs parlamentariske leder, Hans Olav Syversen, dette som et aktuelt spørsmål de neste fire årene.

- Jeg ser det som helt utenkelig at KrF vil iverksette et arbeid med sikte på EU-medlemskap, sier Syversen til Dagsavisen. Han mener dette må reflekteres i en eventuell regjeringserklæring dersom partiet skal i regjering med Høyre. Syversen vil ha enighet om at regjeringen eventuelt oppløses dersom det blir aktuelt å starte en prosess fram mot EU-medlemskap.

- Om det blir snakk om regjeringsdeltakelse, vil det bli en forutsetning, sier han. Det Syversen i praksis skisserer, er en såkalt «selvmordsparagraf» som sier at regjeringen opphører om medlemskap i EU kommer på dagsorden. Både dagens regjering og Bondevik II-regjeringen har hatt dette.

Venstres nestleder, Terje Breivik, sier til Dagsavisen at han er enig i at medlemskapsspørsmålet «virker rimelig uaktuelt de neste fire årene». Han vil likevel ikke at de borgerlige partiene skal samles om å garantere at medlemskapsdebatten ikke kommer opp.

- Jeg vil ikke forskuttere eventuelle regjeringsforhandlinger, sier han.

espen.lokeland-stai@dagsavisen.no

Er ikke overrasket

Verken Nei til EU eller Europabevegelsen er overrasket over at medlemskapsdebatten legges til side.

– På den ene siden er vi glade for at det ikke er et eneste parti i Norge som har tenkt å reise medlemskapsdebatten de neste fire årene, på den andre siden trenger ikke Høyre å gjøre det fordi de uansett har tenkt å ha med seg EU inn i regjeringen, sier Nei til EUs leder Heming Olaussen til Dagsavisen. Han karakteriserer Høyre som «nesegruse beundrere av alt EU står for».

– De har ikke tenkt å stikke noen kjepper i hjulene for at EU skal få sin vilje gjennom i norsk politikk, sier han.

Olaussen viser til at det vil være duket for uenigheter i en borgerlig regjering.

– De borgerlige partiene har noe ulik tilnærming til hvor mye EU bør bestemme i Norge, sier han.

Europabevegelsens leder Paal Frisvold sier til Dagsavisen at han er «helt trygg på at Høyre står trygt på sitt klare politiske standpunkt om at Norge er best tjent med å være medlem av EU».

– Jeg kan ikke se noe som rikker ved det standpunktet. Men jeg skjønner at de ikke ønsker kamp om en sak som ikke står på dagsorden. Den EU-kampen vi har i dag består i å få folk til å forstå hva EU-samarbeidet betyr. Den kampen tror jeg Frp og Høyre er enige om å ta. Det er bare SV og Sp som ikke vil ta den, sier han.

Mer fra Dagsavisen