Bommer stort på klimamålet

Av Tor Sandberg og Heidi Taksdal Skjeseth

I går la FNs klimapanel fram en rapport som viser at utslippene av klimagasser må reduseres med om lag 45 prosent innen 2030, sammenlignet med 2010, hvis vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Noen timer senere presenterte regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Av en framskriving her, gjort av Finansdepartementet, går det fram at utslippskuttene kan bli på 9,7 millioner tonn fram mot 2030, sammenlignet med 2010.

Det tilsvarer en reduksjon på bare 17,6 prosent.

Kommentar: Budsjett uten klimaprofil (Arne Strand)

19,1 mill. tonn for lite

– Håpet for framtiden ligger i at vi greier å halvere utslippene hvert tiende år. Vi burde altså ha kuttet 28,8 millioner tonn i 2030, sammenlignet med 2010, sier Ragnhild Elisabeth Waagaard, senior klima- og energirådgiver i WWF Verdens naturfond.

– Dette statsbudsjettet viser at vi fortsatt ikke har tatt inn over oss hvor mye det haster, og hvor fort det må gjøres, tilføyer hun.

Både andre miljøorganisasjoner, forskningsmiljøer og opposisjonspartier er enige med henne i dette.

– Hvis vi ikke kutter 45-50 prosent styrer vi mot svært alvorlige klimaendringer. Norge må definitivt jekke opp ambisjonene og kutte mer. Det viktigste Stortinget og regjeringen kan gjøre i høst, er å sette seg ned og bli enige om nye utslippskutt, sier SVs Lars Haltbrekken.

Også nasjonal talsperson for MDG, Une Aina Bastholm, langer ut mot regjeringen.

– Regjeringen tar ikke sikkerheten til det norske folk på alvor. Klimaendringer truer alt liv på jordkloden. Hetebølger vil ta liv, flom og nedbør vil ødelegge hele stater. Dette vil også kunne ramme oss her i Norge, sier Bastholm.

Heller ikke Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, er nådig.

– Hvis dette statsbudsjettet blir vedtatt, fortsetter regjeringen å styre Norge inn i en verden med voldsomme og ødeleggende klimaendringer. sier hun.

– Regjeringen er med dette statsbudsjettet på kollisjonskurs med FNs klimapanel, er reaksjonen til Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender.

– Vi ser ingen tegn til at det haster med å redusere utslippene, og vi finner ikke igjen den politiske viljen i budsjettet som er nødvendig for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier forskningsleder Bjørn Samset ved CICERO Senter for klimaforskning.

Saken fortsetter under bildet.

Ragnhild Elisabeth Waagaard i WWF Verdens naturfond. Foto: Heidi K. Bang

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klimaloven

Flere hadde nok trodd på en mer offensiv klimainnsats i statsbudsjettet, etter at Venstres Ola Elvestuen overtok som klima- og miljøminister i januar, like etter at klimaloven trådte i kraft.

Klimaloven «skal fremme gjennomføringen av Norges klimamål». Som del av dette skal regjeringen redegjøre i forslaget til statsbudsjett om klimaeffekten av det samme statsbudsjettet. Når dette nå er gjort for første gang, er det med blandet suksess, ifølge Ragnhild Elisabeth Waagaard i WWF, som opprinnelig lanserte ideen om en klimalov.

– De har løst oppgaven med å skrive et avsnitt for hvert tiltak som kan ha en klimaeffekt, men det er kun noen tiltak i ikke-kvotepliktig sektor. Bidrag som fører til at utslipp øker og tiltak i kvotepliktig sektor, er ikke summert opp i en tabell, med poster, kostnader og hvordan utslippene påvirkes av tiltakene. Det er fortsatt ikke mulig å måle konkret hvordan utslippene vil reduseres med denne rapporteringen. Dette gjør rapporteringen svært mangelfull, konstaterer hun.

Oslo kommune innførte en ordning med klimabudsjett fra 2017, og slik Waagaard vurderer det, er denne løsningen «av en helt annen verden».

– Der har de tallfestet effekten av de ulike tiltakene så godt de kan. Forskjellen fra hvordan regjeringen har gjort det er stor, sier Waagaard.

– I Oslos klimabudsjett setter byrådet konkrete utslippsmål, bekrefter byråd Lan Marie Berg (MDG).

– Hvor viktig er det å rapportere på en god måte om effekten av hvert enkelt statsbudsjett?

– Klimalovens rapporteringssystemer kan være et supert verktøy for å skape innovasjon, stimulere kreativitet og øke innsatsviljen i alle ledd av samfunnet dersom de blir tatt ordentlig i bruk. Det er på høy tid at klimadelen blir like viktig som pengedelen av statsbudsjettet, svarer Waagaard.

Les også: Statsbudsjettet: Regjeringens innsats for klimaet slaktes

Forsvarer budsjettet

Vestreleder Trine Skei Grande avviser kritikken fra både miljøorganisasjoner, forskere og politiske motstandere. Det er ingen tvil om at forslaget til statsbudsjett for 2019 er et klimabudsjett, mener hun.

– Dette er et grønt budsjett med svære klimasatsinger, sier Grande til Dagsavisen.

– Det er mange uenige i?

– Objektivt sett er det en enorm økning på klima i dette budsjettet. Vi gjør den politikken som funker. Det er nok noen som skulle ønske at alle klimaendringene skal skje med lover og forbud, vi har vist at vi kan gjøre dette med en aktiv avgiftspolitikk. Hvis en mener dette ikke er et klimabudsjett, så tar en ganske enkelt feil, svarer Grande.

Hun trekker fram at 50 prosent av alle biler solgt i september var el-biler, at regjeringen gir penger til CO2-rensing og også at den går for en stor satsing på jernbane og kollektivtrafikk.