Boligtaper, tross fast jobb

Skyhøye bolig- og leiepriser gjør ungdom til bolignomader. Tobias Langhoff (24) frykter det kan ta ti år før han blir boligeier.

Selv om Langhoff siden i fjor høst har hatt fast jobb med en brukbar lønn ved Universitetet i Oslo, har han ikke noen mulighet til å få oppfylt drømmen om en mer permanent og akseptabel bolig.

- Prisnivået er latterlig høyt, både når du vil eie og leie. Da jeg søkte på Finn.no og andre lignende nettsteder, fikk jeg ikke napp på noe. Jeg måtte bruke eget nettverk for å finne noe som helst. Nå betaler jeg 10.000 kroner i måneden for en 40 kvadratmeter stor leilighet på Grønland. Men jeg kan ikke bli boende der for evig, sier Langhoff.

 

Mangler 10.000

Dagsavisen har den seneste tida pekt på ulike sider ved den norske boligpolitikken, eller kanskje heller mangelen på en sådan. I fjor ble det bygd 30.000 boliger her til lands, 10.000 færre enn det er behov for. Dette driver prisene videre oppover og fører til at de som ikke får kjøpt, må konkurrere med nebb og klør om leieboligene.

Samtidig er mange kommuner svært passive. De tar ikke tak slik at flere boliger kan bli bygd og unnlater også å bruke eksisterende støtteordninger. Så mye som hver fjerde kommune ga ikke et eneste startlån gjennom Husbanken i fjor.

Politikerne har svært ulike oppfatninger av hva som gjøres. Oslo Sp mener Husbankens rammer må økes fra 15 til 25 milliarder kroner.

- Slik kan flere få startlån, slik at de kan etablere seg i egen bolig, til tross for kravet om 15 prosent egenkapital i private banker, sier leder Morten Edvardsen.

 

Uenige om tiltak

Venstre har tatt til orde for «å omorganisere og styrke Husbanken til en sosialbank som først og fremst gir startlån og boliglån til økonomisk vanskeligstilte som ikke er kredittverdige i vanlige banker.»

Frp, på sin side, mener det var en tabbe av Finanstilsynet å øke egenandelskravet ved boligkjøp fra 10 til 15 prosent.

- Taperen er unge i etableringsfasen, sier partiets finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen.

Arbeiderpartiets boligpolitiske talsmann, Håkon Haugli, er ikke imponert over politikerkollegene.

- Det grunnleggende problemet er avstanden mellom tilbud og etterspørsel. Det bygges for lite. Hvis vi ikke klarer å bygge mer, vil ikke noe annet hjelpe, sier Haugli.

 

Ønsker seg toroms

Forhåpningene til regjeringens kommende boligmelding er store. LO er blant dem som nå krysser fingrene for en mer aktiv boligpolitikk. Langhoff har ingen tro på noen rask bedring for sin egen del.

- Det kan fort ta ti år før jeg får kjøpt egen bolig, tror han.

- Hva er du på utkikk etter?

- Jeg sikter ikke veldig høyt. Det vil være fint bare å komme inn på boligmarkedet. Helst vil jeg ha to rom.

- Kan ikke foreldrene dine hjelpe deg økonomisk?

- Jeg er en av fire søsken, og foreldrene mine har ikke råd til å hjelpe oss alle.

- Er egen sparing en mulighet?

- Jeg har en BSU-konto og har begynt å spare så vidt, men jeg har også begynt å betale tilbake på studielånet. Med 10.000 kroner i husleie blir det ikke så mye jeg klarer å spare.

- Hva med å kjøpe bolig et annet sted?

- Jeg jobber i Oslo og vil helst ikke pendle. Noen venner flyttet til Tveita, men også der er det veldig dyrt.

- Hvordan bør boligkrisen løses?

- Først og fremst bør det bygges mange flere studentboliger for å få studentene ut av markedet, og så bør BSU-taket heves.

tor.sandberg@dagsavisen.no