Verden

Boeing 747: Flyet som endret verden feirer 50 år

«Luftens dronning» skapte problemer på flyplasser verden rundt da hun inntok kommersiell luftfart. 50 år senere nærmer en æra seg slutten.

Av Roger Grosvold - ABC Nyheter

22. januar 1970 kom et Boeing 747 inn for landing på Heathrow utenfor London etter å ha gjennomført sin aller første kommersielle flyreise – nesten ett år etter det tok til vingene fra Everett nord for Seattle.

For passasjerene om bord var den offisielle jomfruturen en delt opplevelse, avreisen fra New York var nemlig blitt utsatt med syv timer grunnet tekniske problemer.

For de som skulle ta flyet tilbake til The Big Apple, ventet det en fem timers forsinkelse etter at det oppsto komplikasjoner med mekanismen som åpner flydørene i tilfelle nødsituasjon. Forsinkelsen resulterte i at 36 passasjerer ble overført til andre flyvninger, mens de resterende 117 pent måtte smøre seg med tålmodighet.

Til tross for en noe kronglete start, regnes Boeing 747 i dag som et av lufthistoriens største ikoner – en flytype som selv de av oss som aldri har satt seg i et flysete eller nærer utstrakt fascinasjon for flymaskiner kjenner til.

Les også: Vellykket jomfrutur for Boeings nye storsatsing

«Større, raskere og bedre rekkevidde»

Det var forløperen Boeing 707 som for alvor satte startskuddet for jetalderen da det amerikanske flyselskapet Pan American World Airways tok i bruk flyet til sin nye transatlantiske rute fra New York til Paris i 1958.

Dette markerte en revolusjon for lange flyreiser.

I løpet av sekstitallet var billettprisen på vei ned samtidig som trafikken gikk opp. Flyselskapene hadde nå fått smaken på jetfly og samlet seg bak et unisont krav om «større, raskere og bedre rekkevidde». Pan Ams sjef Juan Trippe så at 707 ikke klarte å fylle det økende passasjerbehovet. Dermed presset han på for å få Boeing til å bygge et fly som var dobbelt så stort.

Effektiviteten er det ikke noe å utsette på: Byggingen av 747-100-prototypen startet september 1967, og takket være iherdig innsats fra 50.00 menn og kvinner kunne det første 747-flyet vises frem for verdenspressen allerede 30. september året etter.

To år senere hadde man bygget hundre eksemplarer av «Luftens dronning». Det nye flyet var dobbelt så stort som forgjengeren, kunne frakte 490 passasjerer samt like mye gods som fraktversjonen av forgjengeren B707.

Les også: Fall i Boeing-aksjen etter flystyrt i Iran

Skapte problemer på flyplassene

Da det aller første, firemotorers 747 sto klart til å gå inn i tjeneste for Pan Am, ble det markert med pomp og prakt på Washington Dulles International Airport 15. januar 1970. Den amerikanske førstedamen Pat Nixon sto for dåpen der det ble sprøytet rødt, hvitt og blått vann på flysiden, før hun fikk en guidet omvisning i førerkabinen.

Opprinnelig var jomfruturen planlagt for 21. januar, men motoren på det originale flyet var blitt overopphetet og reisen måtte utsettes. Først dagen etter kunne man stille med et annet fly og den første flyreisen fra New York til London var et faktum.

I starten skapte 747 flere utfordringer på flyplasser verden rundt:

Bagasjesystemene var ikke utviklet for å håndtere så mange passasjerer på en gang og rullebanene var gjerne ikke brede nok. Selve trappene som passasjerene måtte bruke for å komme om bord, var ikke høye nok til å nå opp til flyets inngangsdør.

Like fult revolusjonerte den flytrafikken ved å kunne frakte dobbelt så mange passasjerer til halvparten av prisen til andre flytyper. Dette betød at stadig flere fikk råd til å reise mellom USA og Europa, og dermed var masseturismen i stor grad født.

Det var ikke bare reisende i det store utland som tidlig fikk stifte bekjentskap med 747. SAS var blant de første selskapene etter Pan Am til å ta i bruk flytypen og fikk levert to 747-200B-passasjerfly høsten 1971.

Les også: Nye Boeing-dokumenter forteller om 737 MAX-feil

Tidenes største

I løpet av de femti årene som er gått siden jomfruturen til Heathrow, er det blitt lagte en rekke varianter og utgaver av Jumbojet, normalt oppdelt i fire generasjoner:

I alt er det blitt bygget 643 fly av typen 747-100 og 747-200 som utgjør første generasjon. Deretter følger andre generasjons hovedvariant 747-300 som debuterte innenfor regulær rutetrafikk for Swissair 23. mars 1983. Tredje generasjons hovedvariant, 747-400, startet i regulær rutetrafikk med Northwest Airlines 9. februar 1989.

Den siste varianten, og representant for fjerde generasjon 747, er 747-8 Intercontinental. Flytypen gjorde sin første ruteflygning 1. juni 2012 mellom Frankfurt og Washington med Lufthansas logo på halen. Med en lengde på 76,3 meter er dette den lengste varianten samtidig som både passasjerkapasitet (opptil 581 passasjerer) og lastekapasitet er større enn dens forgjengere.

747-8 er for øvrig å finne på listen over flytyper som per i dag aldri har vært involvert i ulykker som har resultert i tap av liv.

Les også: The New York Times anbefaler å reise til Jevnaker

En æra nærmer seg slutten

28. juni 2014 kunne 747 nummer 1.500 rulle ut fra fabrikken, noe som gjorde det til det første bredbuksflyet som krysset den historiske milepælen. Bredbuksfly vil for ordens skyld si at flyet har to midtganger i kabinen, noe du finner i de aller fleste av dagens langdistansefly.

Men en æra i flytrafikkens historie nærmer seg slutten. Fremdeles har British Airways, Virgin Atlantic, Thai Airways, KLM, Qantas og Lufthansa en flåte 747-ere i stallen, men hjemme i USA ble den siste reisen med 747 gjort av Delta Airlines i november 2017.

Boeing 747-9 er heller ikke blitt den store salgssuksessen sammenliknet med dens forgjengere. Produksjonen av passasjerflyvarianten er derfor stanset, og for Boeings del er det først og fremst fraktversjonen som drar lasset. Sensommeren kjøpte det amerikanske luftforsvaret to ferdigbygde 747-8 som skal være klare til tjeneste innen utgangen av 2024 i modifisert utgave.

Vi kommer med andre ord til å se Jumbojet i mange år fremover – ikke minst med karakteristisk lyseblå presidentdekor på flykroppen og det amerikanske flagget som pryder halen.

Kilder: Teknisk Ukeblad , NRK , Store norske leksikon , Airline Training , Wikipedia

Saken ble først publisert hos ABC Nyheter

Mer fra Dagsavisen