Blomster fra scratch

- Hvis du mislykkes med frøene, kan det skyldes at du samlet dem for tidlig. Mye har blomstret sent i år, så i høst må du nok være ekstra tålmodig, sier botaniker Kristina Bjureke ved Botanisk hage på Naturhistorisk museum i Oslo.

Botanikeren er midt i frøsamlingen, en av høstens store hageaktiviteter. Frø fra en mengde blomster skal samles, tørkes, renses og lagres for senere bruk.

Dette er noe du lett kan gjøre selv også. Liker du hagestell, er det hyggelig arbeid. Det sparer deg også for noen kroner du ellers ville brukt på kjøp av planter og frø.

Modning

- Du ser godt om frøene er modne. Frukten er tørr, og frøene er mørke. Det finnes unntak med lysere modne frø, men frøene skal iallfall ikke være hvite eller grønne, sier Bjureke.

Hun står foran en løvehale, eller hjerteurt, som planten også kalles. Botanikeren tar tak i en stengel som er dekket av visne blomster, og fører den ned i en liten papirpose. Deretter rister hun stengelen kraftig, slik at frøene som måtte være klare, havner i posen.

- Det er mange måter å samle frøene på, men dette kan fungere riktig godt. Bare de modne frøene faller av, forteller Bjureke.

Tre ord

«Tørt», «kjølig» og «mørkt» er tre stikkord som er verdt å merke seg for den som vil bade i egne blomstergleder også nesten sommer.

Det første du må gjøre når frøene er i hus, er å legge dem til tørk i en papirpose på husets tørreste plass, som også skal være mørk. Når de har tørket skikkelig inn, kan du rense frøene for alt som har blitt med av kronblader, frøkapsler og lignende. Så finner du en kjølig, tørr og mørk plass for oppbevaring.

- Kjøleskapet er ikke egnet for langtidslagring av frø på grunn av fukten, men over en vinter går det bra. Noen har kanskje også en tørr og kjølig kjeller eller et loft, sier Bjureke.

Verdt å merke seg er det også at det er noen frø som ikke tåler oppbevaring. Arter fra kubjelleslekta, slik som kubjelle, må sås rett ut samme høst. Hvilke andre arter dette gjelder, vil du kunne finne svar på hos en dyktig gartner eller ved å lese deg opp på andre kilder.

Våren

De aller fleste frøene liker altså å treffe jordens overflate om våren. Og spireprosenten er best dersom du får frøene i bakken allerede den første våren.

- Du kan så nå på høsten også, men mugg og insekter bidrar til svinn. Mange dyr elsker å gumle frø, forteller Bjureke­.

Frøene kan derfor med fordel få hvile i papirposen over vinteren. Men frø fra mange norske arter trenger en liten kuldeperiode, slik de ville fått i naturen. Dette kan du løse ved å legge frøposene i en tett boks og sette dem ut en periode i løpet av vinteren. Slik skjønner frøene at det er vår når våren endelig kommer.

Du kan også så frøene i månedsskiftet februar/mars og sette dem direkte ut i potter. Men da bør du dekke til med netting eller lignende, slik at mus og fugler ikke kommer til.

Frøsamling og såing krever ofte litt prøving og feiling før resultatet blir slik du ønsker. Og planteutsalg i kjøreavstand og innholdsrike frøhyller gjør at vi ikke lenger trenger å jakte på avleggere og frø hos venner og naboer for å stå på bar bakke i sommersesongen. Men det er aldri for sent å starte med dette.

- Prøv gjerne noe som er lett å få til først. Hageplanten ringblomst er bankers, slår botanikeren fast. (NTB Tema)

Tem villblomstene!

Mange mener at noen av de vakreste blomstene finnes i naturen rundt oss. Men det er ingenting i veien for å anlegge en villhage også innenfor stakittet. Ballblom, prestekrage og blodstorkenebb er alle flotte blomster som er greie å ha med å gjøre. Samler du frø i høst, kan den egenproduserte villhagen være en realitet allerede neste år.

Få bort plenjorden og erstatt den med mer næringsfattig jord der du vil ha villbedet. Når våren kommer, så frøene og rak lett over med en rive. Men husk at dette er frø som trenger en kuldeperiode før de kan spire.