Vi hadde hørt fine ting om Norge, og at det var enkelt å få seg jobb her, sier Beatriz Gutierres Salgado. Hun og kjæresten Petar «Pepe» Parashkevov kom til Norge i fjor. Les om hvordan de opplevde møtet med norsk arbeidsliv i "Jobbet sju dager i uka, ti timer om dagen, for 9000 i måneden." FOTO: MIMSY MØLLER

- Blir mer og grovere sosial dumping

NORSK ARBEIDSLIV: Omfanget og grovheten i utnyttelsen av utenlandsk arbeidskraft blir bare verre og verre, ifølge advokat Rune Berg hos Fri rettshjelp.

Advokat Rune Berg har jobbet med arbeidsrettsspørsmål i 35 år. De siste 15 årene har sosial dumping og utnyttelse av utenlands arbeidskraft i Norge vært hans hovedfokus.

- Tallet på saker har økt voldsomt siden jeg begynte å jobbe med dette feltet for 15 år siden. På det meste får vi 30-40 henvendelser i uka fra utenlandske arbeidere som utnyttes på det groveste. Noen får ekstremt dårlig betalt, andre får ikke lønn i det hele tatt. Ti-tolv timers arbeidsdager og fiktive kontrakter er ikke uvanlig. Mange jobber under forhold som er moderne slaveri, sier Rune Berg til Dagsavisen.

Han forteller at sakene Fri rettshjelp behandler har mange fellestrekk:

Lønn: Mange bransjer har fortsatt ingen minstelønn som gjelder for utenlandske arbeidere i Norge. Fravær av overtid og andre tillegg gjør at den reelle timelønna i mange tilfeller blir ekstremt lav. Grov underbetaling eller lønn som aldri blir utbetalt overhode, er ikke uvanlig.

Dokumentasjon: Mange utenlandske arbeidere skriver under på fiktive kontrakter som formelt oppfyller krav til minstelønn og arbeidsvilkår, men som arbeidsgiver aldri har til hensikt å oppfylle. Mangel på timelister, vaktlister og lønnsslipper gir uoversiktlige lønns- og arbeidsvilkår. Det kan synes som mange arbeidsgivere bevisst spekulerer i fravær av dokumentasjon.

Boforhold: Mange arbeidere som kommer til Norge skaffer seg ikke eget husvære. Isteden bor de trangt og sparsommelig i små leiligheter eller bofellesskap som arbeidsgiver disponerer. Ved å klage på lønn eller arbeidsforhold er denne gruppen svært sårbar, og står i fare for å miste både jobb, inntekt og bosted.

 

Les også: Jobbet sju dager i uka, ti timer om dagen, for 9.000 kroner i måneden

 

Slår seg selv konkurs

- Mange utenlandske arbeiderne tar til takke med smuler fordi de er helt desperate, fastslår advokat Rune Berg.

Han mener det i dag langt på vei er fritt fram for useriøse aktører innenfor flere - og stadig nye - bransjer.

Tidligere denne måneden slo fagbevegelsen alarm om «det nye trusselbildet i arbeidslivet» i et brev til statsminister Erna Solberg, og seks av hennes statsråder. LO peker på transport og fiskeindustri som to nye bransjer der sosial dumping sprer seg som ild i tørt gress. Ifølge landsorganisasjonen er det et utviklingstrekk at «norsk arbeidsliv stadig oftere knyttes til alvorlig økonomisk kriminalitet, skatteunndragelser, voldskriminalitet, bakmenn og til dels mafialignende tilstander» heter det i brevet fra LO.

- Om du blir tatt, får det i praksis ingen konsekvenser. Selv i de tilfellene der Arbeidstilsynet avdekker alvorlige, kritikkverdige forhold, kan det ikke gis bøter eller andre sanksjonsmuligheter. Mange slipper unna rettmessige pengekrav ved å slå seg selv konkurs for så å starte et nytt og like useriøst firma, sier Berg.

 

Gir færre ansettelser

De senere årene har flere forskningsrapporter avdekket useriøsitet og omfattende sosial dumping i flere bransjer. I januar kom Fafo-rapporten som viste at antall lovbrudd i utelivsbransjen er høy, samtidig som det er store mangler når det gjelder arbeidskontrakter, arbeidstid og overtid. I en spørreundersøkelse blant ansatte svarte nesten hver tredje arbeidstaker at de ikke har en arbeidskontrakt som regulerer arbeidstiden. Arbeidsgiverne vedgikk på sin side at svart arbeid og unndragelse av moms, florerer.

Seniorforsker Jon Erik Dølvik i Forskningsstiftelsen Fafo, er en av dem som har fulgt utviklingen i det europeiske arbeidsmarkedet tett de senere årene. Under Fafo Østforums tiårskonferanse i går var Dølvik en av innlederne under tittelen: «Hva har skjedd?» - ti år etter utvidelsen av EU.

- Volumet på arbeidsinnvandringen til Norge er blitt enormt mye høyere enn det noen forestilte seg da EU ble utvidet med ti nye medlemsland i 2004. Dernest er det et mye større omfang av utenlandske firmaer som kommer til Norge og jobber på anbud, enn vi forutså. Samlet sett har dette gjort det mulig for norske bedrifter å hyre billig arbeidskraft i et helt annet omfang enn før - som igjen stimulerer til færre ansettelser, sier Dølvik.

Han forteller at dette blant annet gjør seg gjeldende innenfor bygg, industri, private tjenestebransjer som rengjøring og bemanning.

 

- En mine i norsk arbeidsliv

Dølvik mener avtaleverket er under kraftig press, med flere uorganiserte arbeidstakere og flere bedrifter som ikke er organisert.

- Dette har endret konkurranseforholdene i disfavør av seriøse og organiserte bedrifter. Hvis ikke partene i arbeidslivet og myndighetene sammen blir enige om mer slagkraftige og treffsikre tiltak for å sikre et «minstelønnsgulv», så kan dette fungere som en mine under den norske arbeidslivsmodellen - og det haster, sier Fafo-forsker Dølvik.

Byggebransjen, verftsindustrien, transport, rengjøring, fiskeri og nærings- og nytelsesmidler, er ifølge Dølvik bransjer som utsettes for lønnsdumping.

- Problemene tar ulike former i ulike bransjer. Derfor må også tiltakene tilpasses hver enkelte bransje, påpeker han.

Ifølge Dølvik må også det offentlige ta mye større ansvar når prosjekter legges ut på anbud.

- Det kan ikke alltid handle om å velge ut fra lavest mulig pris, mener forskeren.

Under gårsdagens Fafo-konferanse ble det også pekt på hvordan lønnsdumping på sikt kan svekke kompetansen i ulike bransjer.

- Når arbeidsgivere satser på billig, kjapp og enkel arbeidskraft, går dette på bekostning av fagopplæring og lærlingordninger. Over tid er dette en utvikling ingen er tjent med, sier Dølvik.

Advokat Rune Berg mener arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) må komme mer på banen.

- Han må rette oppmerksomheten mot disse problemene i mye større grad enn det som har vært gjort til nå, og søke råd både hos fagforeningene og andre for å få til nødvendige lovendringer og sikre bedre sanksjonsmuligheter, sier han.

karin.fladberg@dagsavisen.no